Innholdsfortegnelse
19 relasjoner: Biologi, Empiri, Evolusjonsteori, Falsifikasjon, Fenomen, Forklaring, Fysikk, Hypotese, Idé, Indisium, Kognisjon, Koherens (andre betydninger), Læring, Relativitetsteori, Verifikasjon, Virkelighet, Vitenskap, Vitenskapelig modellering, Vitenskapsteori.
- Abstraksjon
- Ontologi
- Systemer
- Teorier
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Falsifikasjon
Eksempel på en hvit svane – alminnelig i Europa og Amerika. Hvis man aldri har sett andre typer svaner, kan det være lett å konkludere med at alle svaner er hvite. Eksempler på sorte svaner, som er utbredt i Australia og New Zealand. Dokumentasjonen av en påstands usannhet betegnes som falsifikasjon (av latin falsus.
Fenomen
En nylig tent fyrstikk er et eksempel på et fenomen. En regnbue er et eksempel på et optisk fenomen. Fenomen er en sanselig observerbar forekomst av noe som skjer eller manifesterer seg selv.
Forklaring
Forklaring er en meddelelse som peker på grunner, sammenhenger, og konsekvenser av noen objekter, prosesser, hendelser og videre som sammen med regler eller lover som forbinder disse til objektet.
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Idé
«Idéer» brukes både om tanker og begreper, blant annet innen filosofien. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet for eksempel en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden. Illustrasjonen viser utsnitt av Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen» fra rundt 1510 der Platon blir framstilt med utseendet til Leonardo da Vinci, med formanende og poengterende pekefinger og dialogverket ''Timaios'' under armen.
Se Teori og Idé
Indisium
Indisium (fra latin: indicare.
Kognisjon
thumb Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser («decision making»), resonnering, språk og kommunikasjon.
Koherens (andre betydninger)
Koherens er et begrep med flere betydninger og bruksområder.
Se Teori og Koherens (andre betydninger)
Læring
Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring.
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Verifikasjon
Verifikasjon («sanngjøring», av latin verus.
Virkelighet
datateknologi, datagrafikk og simulatorer kan det lages en såkalt virtuell virkelighet, det vil si en innbilt virkelighet, eller en etterlikning av en virkelig verden, med dataskapte bilder, lyder og andre sanseinntrykk. Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant.
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Vitenskapelig modellering
Eksempler på vitenskapelig modellering Vitenskapelig modellering er en vitenskapelig aktivitet hvis formål er å gjøre en spesiell del eller egenskap av verden lett å forstå, definere, kvantifisere, visualisere eller simulere ved å referere til eksisterende og vanligvis anerkjent kunnskap.
Se Teori og Vitenskapelig modellering
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Se også
Abstraksjon
- Abstraksjon
- Analyse
- Begrep
- Dagdrøm
- Grunnprinsipp
- Informasjon
- Kompleksitet
- Mem
- Meta
- Qualia
- Ren matematikk
- Synsvinkel
- Tall
- Teori
- Type/ting-distinksjon
Ontologi
- Analyse
- Begrep
- Bevissthet
- Det ontologiske gudsbevis
- Eksistens
- Ekstase
- Emergens
- Faktisitet
- Fornuft
- Fysikalisme
- Idé
- Ingenting
- Intensjonalitet
- Introspeksjon
- Legeme (fysikk)
- Materialisme
- Naturlig type
- Nominalisme
- Ontologi
- Pirsigs kvalitetsmetafysikk
- Prinsipp
- Qualia
- Representasjon (psykologi)
- Sannhet
- Taksonomi
- Teori
- Theory of mind
- Tid
- Transcendent (filosofi)
- Verden
- Virkelighet
Systemer
Teorier
Også kjent som Teoretiker, Teoretisk, Teoretisk forskning.