Raskere tilgang enn browser!
56 relasjoner: Al-Haitham, Aristoteles, Barselfeber, Bertrand Russell, Biologi, Blindtest, Carl Gustav Hempel, Charles S. Peirce, Dagfinn Føllesdal, David Hume, Deduksjon (filosofi), Demarkasjonslinje, Elektron, Erkjennelsesteori, Fenomenologi, Filosofi, Forklaringsmodell, Forskningsetikk, Francis Bacon, Fysikk, Galileo Galilei, Hermeneutikk, Humaniora, Hypotetisk-deduktiv metode, Hypotheses non fingo, Ignaz Semmelweis, Induksjon (filosofi), Isaac Newton, John Stuart Mill, Karl Pearson, Karl Popper, Kosmisk inflasjon, Kritisk rasjonalisme, Kvantemekanikk, Kvasar, Lars Walløe, Logisk positivisme, Makroøkonomi, Marxisme, Matematikk, Metafysikk, Metodologi, Nomotetisk vitenskap, Ontologi, Paradigmeskifte, Positivisme, Positivismestriden, Psykoanalyse, Psykologi, Ragnar Fjelland, ..., Roger Bacon, Ronald Fisher, Rudolf Carnap, Thomas Kuhn, Vitenskap, Vitenskapssosiologi. Utvid indeks (6 mer) »
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Al-Haitham · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Aristoteles · Se mer »
Barselfeber
Dødsfall etter barselfeber for årene 1784 til 1849, diagram av Ignaz Semmelweis i hans bok om samme Barselfeber (latin febris puerperalis) er en infeksjonssykdom som går ut fra fødselsveiene og som oppstår under og etter fødselen, og en viktig årsak til barseldødlighet.
Ny!!: Vitenskapsteori og Barselfeber · Se mer »
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Ny!!: Vitenskapsteori og Bertrand Russell · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Vitenskapsteori og Biologi · Se mer »
Blindtest
Placebo Blindtest beskriver en metode for å gjennomføre et eksperiment og eliminere subjektive innflytelser hos deltakerne.
Ny!!: Vitenskapsteori og Blindtest · Se mer »
Carl Gustav Hempel
Carl Gustav Hempel (født 8. januar 1905 i Oranienburg i Tyskland, død 9. november 1997 i Princeton i New Jersey i USA) utvandret til USA og ble professor ved Yale og Princeton.
Ny!!: Vitenskapsteori og Carl Gustav Hempel · Se mer »
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Charles S. Peirce · Se mer »
Dagfinn Føllesdal
Dagfinn Kåre Føllesdal (født 22. juni 1932 i Askim) er en norsk filosof.
Ny!!: Vitenskapsteori og Dagfinn Føllesdal · Se mer »
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og David Hume · Se mer »
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Ny!!: Vitenskapsteori og Deduksjon (filosofi) · Se mer »
Demarkasjonslinje
En demarkasjonslinje er en grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et omstridt område som ingen av dem må overskride.
Ny!!: Vitenskapsteori og Demarkasjonslinje · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Vitenskapsteori og Elektron · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Vitenskapsteori og Erkjennelsesteori · Se mer »
Fenomenologi
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv.
Ny!!: Vitenskapsteori og Fenomenologi · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Vitenskapsteori og Filosofi · Se mer »
Forklaringsmodell
En forklaringsmodell er en brukbar beskrivelse av og forklaring på, hvorfor og hvordan en ting fungerer eller hvorfor et fenomen er som det er.
Ny!!: Vitenskapsteori og Forklaringsmodell · Se mer »
Forskningsetikk
Forskningsetikk er tillempningen av fundamentale etiske prinsipper på vitenskapelig aktivitet.
Ny!!: Vitenskapsteori og Forskningsetikk · Se mer »
Francis Bacon
Francis Bacon, 1.
Ny!!: Vitenskapsteori og Francis Bacon · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Vitenskapsteori og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Vitenskapsteori og Galileo Galilei · Se mer »
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevisstgjøre denne prosessen og foreslår fremgangsmåter for tolkning. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære. Hermeneutikken er i tillegg en filosofisk retning som blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og blir brukt som en personlighetsutviklende, mental øvelse. Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein som betyr «å uttrykke eller uttale», «å utlegge eller forklare» og «å oversette eller fortolke». Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.
Ny!!: Vitenskapsteori og Hermeneutikk · Se mer »
Humaniora
Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.
Ny!!: Vitenskapsteori og Humaniora · Se mer »
Hypotetisk-deduktiv metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Hypotetisk-deduktiv metode eller en hypotetisk-deduktiv modell er en vitenskapelig metode.
Ny!!: Vitenskapsteori og Hypotetisk-deduktiv metode · Se mer »
Hypotheses non fingo
Isaac Newton portrettert av Godfrey Kneller i 1689 Hypotheses non fingo (latin: Jeg danner ingen hypoteser) er et berømt sitat fra Isaac Newton, som skriver seg fra essayet General Scholium som var lagt til tredjeutgaven av hans Philosophiæ naturalis principia mathematica (utgitt 25. mars 1726).
Ny!!: Vitenskapsteori og Hypotheses non fingo · Se mer »
Ignaz Semmelweis
Ignaz Philipp Semmelweis (opprinnelig Ignác Fülöp Semmelweis (ungarsk) (født 1. juli 1818 i Budapest, død 13. august 1865 i Döbling ved Wien) var en ungarsk-østerriksk lege som påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Rent generelt førte hans funn over tid til en forståelse av sykehusinfeksjoner.
Ny!!: Vitenskapsteori og Ignaz Semmelweis · Se mer »
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Ny!!: Vitenskapsteori og Induksjon (filosofi) · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Vitenskapsteori og Isaac Newton · Se mer »
John Stuart Mill
John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning.
Ny!!: Vitenskapsteori og John Stuart Mill · Se mer »
Karl Pearson
Karl Pearson (født 1857, død 1936) var en britisk matematiker og genetiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Karl Pearson · Se mer »
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Karl Popper · Se mer »
Kosmisk inflasjon
thumb Kosmisk inflasjon er et begrep som brukes innen kosmologi blant annet for å forklare hva det kommer av at universet ser ut til å være så likeformet i alle retninger, der Big Bang-modellen ellers vanskelig kan forklares.
Ny!!: Vitenskapsteori og Kosmisk inflasjon · Se mer »
Kritisk rasjonalisme
Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning.
Ny!!: Vitenskapsteori og Kritisk rasjonalisme · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Vitenskapsteori og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
Ny!!: Vitenskapsteori og Kvasar · Se mer »
Lars Walløe
Lars Walløe (født 20. mai 1938) er en norsk medisiner.
Ny!!: Vitenskapsteori og Lars Walløe · Se mer »
Logisk positivisme
Logisk positivisme (også betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener-kretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer.
Ny!!: Vitenskapsteori og Logisk positivisme · Se mer »
Makroøkonomi
Makroøkonomi er læren som omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger.
Ny!!: Vitenskapsteori og Makroøkonomi · Se mer »
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Ny!!: Vitenskapsteori og Marxisme · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Vitenskapsteori og Matematikk · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Vitenskapsteori og Metafysikk · Se mer »
Metodologi
Metodologi eller metodelære er læren om metodene som brukes i vitenskapene.
Ny!!: Vitenskapsteori og Metodologi · Se mer »
Nomotetisk vitenskap
Nomotetiske vitenskaper (av gresk νόμος.
Ny!!: Vitenskapsteori og Nomotetisk vitenskap · Se mer »
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Ny!!: Vitenskapsteori og Ontologi · Se mer »
Paradigmeskifte
Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.
Ny!!: Vitenskapsteori og Paradigmeskifte · Se mer »
Positivisme
Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Ny!!: Vitenskapsteori og Positivisme · Se mer »
Positivismestriden
Positivismestriden var en vitenskapsteoretisk debatt som raste blant vestlige intellektuelle i 1960-årene.
Ny!!: Vitenskapsteori og Positivismestriden · Se mer »
Psykoanalyse
Psykoanalyse kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier.
Ny!!: Vitenskapsteori og Psykoanalyse · Se mer »
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Ny!!: Vitenskapsteori og Psykologi · Se mer »
Ragnar Fjelland
Ragnar Fjelland (født 1947) er en norsk fysiker og filosof.
Ny!!: Vitenskapsteori og Ragnar Fjelland · Se mer »
Roger Bacon
Roger Bacon (født ca. 1214, død 1294) var en engelsk filosof, munk og alkymist.
Ny!!: Vitenskapsteori og Roger Bacon · Se mer »
Ronald Fisher
Ronald Aylmer Fisher (født 17. februar 1890, død 29. juli 1962) var en britisk statistiker, evolusjonsbiolog, genetiker, jordbruksforsker og eugeniker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Ronald Fisher · Se mer »
Rudolf Carnap
Rudolf Carnap (født 18. mai 1891 i Ronsdorf i Tyskland, død 14. september 1970 i Santa Monica i USA) var en tyskfødt filosof som utvandret til USA i 1935 og ble amerikansk statsborger i 1941.
Ny!!: Vitenskapsteori og Rudolf Carnap · Se mer »
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Ny!!: Vitenskapsteori og Thomas Kuhn · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Vitenskapsteori og Vitenskap · Se mer »
Vitenskapssosiologi
Vitenskapssosiologi er en gren av sosiologien som undersøker vitenskap som sosial institusjon og forskere som sosial gruppe.
Ny!!: Vitenskapsteori og Vitenskapssosiologi · Se mer »
