Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Grunnprinsipp

Index Grunnprinsipp

Innen filosofien er grunnprinsipp et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse.

Innholdsfortegnelse

  1. 18 relasjoner: Aksiom, Aristoteles, Euklid, Euklids Elementer, Filosofi, Flate, Fysikk, Hypotenus, Katet, Linje, Logikk, Matematikk, Matematisk logikk, Parallell (geometri), Punkt, Sirkel, Syllogisme, Teorem.

  2. Abstraksjon
  3. Konsepter i fysikken

Aksiom

Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.

Se Grunnprinsipp og Aksiom

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Grunnprinsipp og Aristoteles

Euklid

Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.

Se Grunnprinsipp og Euklid

Euklids Elementer

Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.

Se Grunnprinsipp og Euklids Elementer

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Grunnprinsipp og Filosofi

Flate

plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.

Se Grunnprinsipp og Flate

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Grunnprinsipp og Fysikk

Hypotenus

Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.

Se Grunnprinsipp og Hypotenus

Katet

De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.

Se Grunnprinsipp og Katet

Linje

y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.

Se Grunnprinsipp og Linje

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Se Grunnprinsipp og Logikk

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Se Grunnprinsipp og Matematikk

Matematisk logikk

Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.

Se Grunnprinsipp og Matematisk logikk

Parallell (geometri)

Parallelle linjer Parallell er et uttrykk i geometrien som beskriver forholdet mellom to (eller flere) linjestykker eller plan/flater som tilfredsstiller Euklids parallellpostulat.

Se Grunnprinsipp og Parallell (geometri)

Punkt

En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.

Se Grunnprinsipp og Punkt

Sirkel

thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.

Se Grunnprinsipp og Sirkel

Syllogisme

Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.

Se Grunnprinsipp og Syllogisme

Teorem

Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.

Se Grunnprinsipp og Teorem

Se også

Abstraksjon

Konsepter i fysikken