Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Alfapartikkel, Atomkjerne, Atomnummer, Betahenfall, Bohrs atommodell, Charles Glover Barkla, Coulombs lov, Elektrolyse, Elektromagnetisk spekter, Elektron, Elementærladning, Elementærpartikkel, Ernest Rutherford, Gauss’ lov, Hendrik Antoon Lorentz, Joseph John Thomson, Kvantemekanikk, Linjespektrum, Niels Bohr, Nm, Nobelprisen i fysikk, Pieter Zeeman, Proton, Røntgenstråling, Rutherford-spredning, Rutherfords atommodell, Samuel Earnshaw, Saturn, Sentripetalkraft, Spektrallinje, Thomson-spredning, William Thomson, Lord Kelvin, Zeeman-effekt, 1895, 1897, 1900, 1902, 1903, 1904, 1906, 1909.
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Alfapartikkel · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Atomkjerne · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Atomnummer · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Betahenfall · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Bohrs atommodell · Se mer »
Charles Glover Barkla
Charles Glover Barkla (født 7. juni 1877 i Cheshire, død 23. oktober 1944 i Edinburgh) var en britisk fysiker og mottok i 1917 Nobelprisen i fysikk for sin utforskning av egenskapene til røntgenstråling.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Charles Glover Barkla · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Coulombs lov · Se mer »
Elektrolyse
Eksempel på elektrolyse av sinkjodid med elektroder av grafitt. Positivt ladete sinkioner beveger seg mot katoden, mens negativt ladete jodioner beveger seg mot anoden. Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som blir drevet ved bruk av elektrisk likestrøm.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Elektrolyse · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Elektron · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Elementærladning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Elementærpartikkel · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Ernest Rutherford · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Gauss’ lov · Se mer »
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Joseph John Thomson · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Kvantemekanikk · Se mer »
Linjespektrum
Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Linjespektrum · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Niels Bohr · Se mer »
Nm
NM, Nm og nm kan referere til.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Nm · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Pieter Zeeman
Pieter Zeeman (1865–1943) var en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Pieter Zeeman · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Proton · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Røntgenstråling · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Rutherford-spredning · Se mer »
Rutherfords atommodell
Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring. Rutherfords atommodell ble foreslått av Ernest Rutherford i 1911 basert på eksperiment som hans medarbeidere Hans Geiger og Ernest Marsden hadde utført.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Rutherfords atommodell · Se mer »
Samuel Earnshaw
Samuel Earnshaw (født 1. februar 1805 i Sheffield i Yorkshire, død 6. desember 1888 i Sheffield i Yorkshire) var en engelsk prest og matematiker, kjent for sine mange bidrag til teoretisk fysikk og Earnshaws teorem.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Samuel Earnshaw · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Saturn · Se mer »
Sentripetalkraft
Et legeme som befinner seg i en jevn sirkulær bevegelse behøver sentripetalkraft som peker mot aksen for å bibeholde kursen. right Sentripetalkraft (senter-pekende kraft) er en resultantkraft som virker på en gjenstand i en sirkelbane.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Sentripetalkraft · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Spektrallinje · Se mer »
Thomson-spredning
ladet partikkel. Thomson-spredning er en prosess hvor elektromagnetisk stråling blir spredt av en ladet partikkel.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Thomson-spredning · Se mer »
William Thomson, Lord Kelvin
William Thomson Kelvin, lord Kelvin, (født 26. juni 1824 i Belfast i Irland, død 17. desember 1907 i Largs i Skottland) var en britisk matematisk fysiker som gjorde viktige arbeider innen termodynamikk.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og William Thomson, Lord Kelvin · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og Zeeman-effekt · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1895 · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1897 · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1900 · Se mer »
1902
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1902 · Se mer »
1903
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1903 · Se mer »
1904
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1904 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1906 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Thomsons rosinbollemodell og 1909 · Se mer »
