Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: Atomkjerne, Big Bang, Eksponentiell vekst, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrosvak vekselvirkning, Elementærpartikkel, Foton, Galakse, Gluon, Gravitasjon, Hadron, Higgs-boson, Homogenitet og heterogenitet, Kelvin, Kjerneenergi, Kjernefysisk fusjon, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kvark, Kvasar, Lepton, Melkeveien, Nøytron, Nukleosyntese, Planck-tid, Plasma (fysikk), Proton, Supersymmetri.
- Big Bang
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Se Universets historie og Atomkjerne
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Se Universets historie og Big Bang
Eksponentiell vekst
Plott som viser hvordan '''eksponentiell''' vekst er raskere enn både '''lineær''' og '''kubisk''' vekst. Eksponentiell vekst er en økning i et antall som er proporsjonal med antallet selv.
Se Universets historie og Eksponentiell vekst
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Universets historie og Elektromagnetisme
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Universets historie og Elektron
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Se Universets historie og Elektrosvak vekselvirkning
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Universets historie og Elementærpartikkel
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Universets historie og Foton
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Se Universets historie og Galakse
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Se Universets historie og Gluon
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Se Universets historie og Gravitasjon
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Se Universets historie og Hadron
Higgs-boson
En simulering som viser hvordan det forventes at Higgs-bosonet kan dannes gjennom en proton-proton-kollisjon i Large Hadron Collider. Higgs-bosonet henfaller til stråler av hadroner og elektroner (de gule linjene). Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964.
Se Universets historie og Higgs-boson
Homogenitet og heterogenitet
Homogenitet and heterogenitet er konsepter som ofte brukes i vitenskap og statistikk med henvisning til uniformiteten av en substans, en organisme eller et annet forhold.
Se Universets historie og Homogenitet og heterogenitet
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Se Universets historie og Kelvin
Kjerneenergi
url-status.
Se Universets historie og Kjerneenergi
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Universets historie og Kjernefysisk fusjon
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Se Universets historie og Kosmisk bakgrunnsstråling
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Se Universets historie og Kvark
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
Se Universets historie og Kvasar
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Se Universets historie og Lepton
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Se Universets historie og Melkeveien
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se Universets historie og Nøytron
Nukleosyntese
Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.
Se Universets historie og Nukleosyntese
Planck-tid
Planck-tid (oppkalt etter Max Planck), eller elementærtid, er tiden det tar å tilbakelegge en Planck-lengde med lysfarten.
Se Universets historie og Planck-tid
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Se Universets historie og Plasma (fysikk)
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Se Universets historie og Proton
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Se Universets historie og Supersymmetri
Se også
Big Bang
- Big Bang
- Georges Lemaître
- Kosmisk nukleosyntese
- Kosmologisk konstant
- Reionisering
- Universets historie