Innholdsfortegnelse
233 relasjoner: Abd al-Rahman al-Sufi, Abell 1835 IR1916, Abu Rayhan Biruni, Akkresjonsskive, Aktiv galaksekjerne, Al-Andalus, Al-Haitham, Andromeda (stjernebilde), Andromedagalaksen, Anisotropi, Antennegalaksene, Antikkens greske filosofi, Arabisk, Aristoteles, Astrofysikk, Atmosfære, Atom, Avempace, Axel Springer (selskap), Åpen stjernehop, Bane, Baryon, Berenikes hår, Big Bang, Blazar, Bodes galakse, Boken om fiksstjerner, Brun dverg, Bul (astronomi), California Institute of Technology, Cambridge University Press, Carnegie Mellon University, Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars, CD-galakse, Charles Messier, Cornell University, Demokrit, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den lokale gruppen, Den lokale superhopen, Den muslimske verden, Den store debatten, Den store magellanske skyen, Det europeiske sørobservatoriet, Det observerbare universet, Dopplereffekt, Dverggalakse, Dvergspiralgalakse, Edwin Hubble, Ekstinksjon (astronomi), ... Utvid indeks (183 mer) »
- Galakser
Abd al-Rahman al-Sufi
Abd ar-Rahman as-Sufi (‘Abd ar-Raḥmān aṣ-Ṣūfī), også Abd ar-Rahman Abu al-Husain, best kjent som as-Sufi eller al-Sufi, i vesten også Azophi, (født 903 i Rayy, død 25. mai 986 i Shiraz) var en persisk astronom.
Se Galakse og Abd al-Rahman al-Sufi
Abell 1835 IR1916
Galaksen Abell 1835 IR1916 er det objektet som ligger lengst borte fra Jorden som er mulig å se med teleskop.
Se Galakse og Abell 1835 IR1916
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Se Galakse og Abu Rayhan Biruni
Akkresjonsskive
binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.
Aktiv galaksekjerne
M87. Den blå fargen til jetstrålen skyldes synkrotronstråling. I optisk lys er jetstrålen formatnum:5000 lysår lang, mens den er formatnum:100000 lysår lang i radiobølger.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/galaxy/quasar_active-nucleus/2000/20/fastfacts/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.
Se Galakse og Aktiv galaksekjerne
Al-Andalus
al-Andalus er det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492.
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Andromeda (stjernebilde)
Andromeda (latin Andromeda) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
Se Galakse og Andromeda (stjernebilde)
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Se Galakse og Andromedagalaksen
Anisotropi
Anisotropi (fra gresk: «iso» betyr lik, «tropos» betyr retning; dermed ikke-isotrop) beskriver en egenskap der forholdene er ulike avhengig av retning.
Antennegalaksene
Antennegalaksene (også kjent som NGC 4038/NGC 4039 eller Caldwell 60/61) er et par vekselvirkende galakser i stjernebildet Ravnen som gjennomgår en starburstfase.
Se Galakse og Antennegalaksene
Antikkens greske filosofi
Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.
Se Galakse og Antikkens greske filosofi
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Avempace
Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.
Axel Springer (selskap)
Axel Springer SE er et tysk mediekonsern (europeisk selskap) med konservativ politisk profil.
Se Galakse og Axel Springer (selskap)
Åpen stjernehop
M45 er en av de mest kjente åpne stjernehopene. En åpen stjernehop (engelsk open cluster) er en relativt isolert form av stjernehoper som kan bestå av noen titalls og opp til tusentalls av stjerner innenfor noen lysårs radius.
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Berenikes hår
Berenikes hår (latin Coma Berenices) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Blazar
Blazaren Markarian 421 med sin kompanjong galaksen 421-5 til venstre. En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar.
Bodes galakse
Bodes galakse (også kjent som Messier 81, M81 eller NGC 3031) er en LINER-spiralgalakse som ligger rundt 11,6 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn.
Boken om fiksstjerner
Skytten i et manuskript av al-Sufi's ''Boken om fiksstjerner'' Boken om fiksstjerner (arabisk:: كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) er en astronomisk tekst som ble skrevet av den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi omkring år 964.
Se Galakse og Boken om fiksstjerner
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Bul (astronomi)
Innen astronomi er en bul en tettpakket gruppe av stjerner i en større formasjon.
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Se Galakse og California Institute of Technology
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Se Galakse og Cambridge University Press
Carnegie Mellon University
Carnegie Mellon University (CMU), tidligere Carnegie Institute of Technology (CIT), er et forskningsuniversitet i Pittsburgh i Pennsylvania i USA.
Se Galakse og Carnegie Mellon University
Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars
Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars ble først utgitt i 1786 av William Herschel, og senere utvidet av hans sønn, John Herschel, til General Catalogue of Nebulae and Clusters, og videre utvidet av John Louis Emil Dreyer til New General Catalogue (NGC), et referanseverk som fremdeles er i bruk blant astronomer.
Se Galakse og Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars
CD-galakse
Abell S740 En cD-galakse er en tung og svært lyssterk galakse av elliptisk type som finnes i sentrum av rike galaksehoper.
Charles Messier
Charles Messier (født 26. juni 1730 i Badonviller, død 12. april 1817 i Paris) var en fransk astronom og kometjeger.
Cornell University
McGraw Hall, Ithaca. Balch Hall, kvinneinternat. Cornell Big Red, ishockey. NASA Mars Rover, i betydelig grad utviklet ved ''Cornell''. Cornell University er et privat universitet i Ithaca i New York i USA.
Se Galakse og Cornell University
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Se Galakse og Den europeiske romfartsorganisasjon
Den lokale gruppen
Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.
Se Galakse og Den lokale gruppen
Den lokale superhopen
Den lokale superhopen Den lokale superhopen, eller Virgosuperhopen, er superhop hvor Melkeveiens galaksehop, den lokale gruppen, inngår.
Se Galakse og Den lokale superhopen
Den muslimske verden
Nasjoner med muslimsk majoritet er grønne, mens nasjoner som har ca. 50 % muslimske innbyggere er gule. Den muslimske verden (eller den islamske verden) har to betydninger.
Se Galakse og Den muslimske verden
Den store debatten
Den store debatten, også kalt Shapley-Curtis-debatten, var en debatt om universets form og størrelse innen astronomien på 1920-tallet.
Se Galakse og Den store debatten
Den store magellanske skyen
Den store magellanske skyen. Den store magellanske skyen er en liten galakse og den nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien.
Se Galakse og Den store magellanske skyen
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Se Galakse og Det europeiske sørobservatoriet
Det observerbare universet
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.
Se Galakse og Det observerbare universet
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Dverggalakse
En dverggalakse er en galakse som er mye mindre og mindre lyssterk enn for eksempel spiral- eller elliptiske galakser.
Dvergspiralgalakse
En dvergspiralgalakse er en dvergutgave av en spiralgalakse.
Se Galakse og Dvergspiralgalakse
Edwin Hubble
Edwin Powell Hubble (1889–1953) var en amerikansk astronom som i 1929 beviste at galaksene beveger seg bort fra hverandre, noe som igjen beviser at universet utvider seg.
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Se Galakse og Ekstinksjon (astronomi)
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Galakse og Elektromagnetisk spekter
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Elliptisk dverggalakse
Dvergelliptiske galakser er elliptiske galakser som er mye mindre enn andre.
Se Galakse og Elliptisk dverggalakse
Elliptisk galakse
Hubble-bilde av den enorme elliptiske galaksen ESO 325-G004. Galaksen har en masse på rundt 100 milliarder solmasser. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.
Se Galakse og Elliptisk galakse
Ernst Öpik
Ernst Julius Öpik (født 22. oktober 1893 i Kunda, Estland, død 10. september 1985 i Bangor, Nord-Irland) var en estisk astronom og astrofysiker som jobbet i eksil ved Armaghobservatoriet i Nord-Irland.
Ferdinand Magellan
Ferdinand Magellan Ferdinand Magellan (født 17. oktober 1480 i Sabrosa i Portugal, død 27. april 1521 ved Mactan på Filippinene) var en portugisisk oppdager som seilte for Spania.
Se Galakse og Ferdinand Magellan
Flokkulent spiralgalakse
NGC 4414, en flokkulent spiral En flokkulent spiralgalakse er en type spiralgalakse som funksjonelt er det motsatte av en veldefinert spiralgalakse.
Se Galakse og Flokkulent spiralgalakse
Fraktal
Mandelbrot-mengden, navngitt etter sin oppdager, er et eksempel på en fraktal. En fraktal er et geometrisk objekt som er ru eller uregelmessig i alle målestokker og som framstår 'oppstykket' på et radikalt vis.
Galaksefilament
Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet, og består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.
Galaksehop
En galaksehop er en samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt.
Galakserotasjon
Illustrasjon av spiralgalaksen Melkeveien som roterer rundt et sort hull i midten. Vår stjerne solen ligger i spiralarmen Orion. Solens kretsløp varer i 250 millioner år. Stjernene har relativt lik hastighet uavhengig av avstanden fra sentrum. En typisk spiralgalakses rotasjonskurve: teoretisk ('''A''') og virkelig ('''B''').
Galaktisk halo
Galaktisk Halo En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.
Galaktisk plan
Galaksen NGC 4452 sett med Hubble-teleskopet, tilsynelatende ser en rett på det galaktiske plan Det galaktiske plan er planet hvor hoveddelen av en skiveformet galakses masse ligger.
Galaktiske tidevannskrefter
Musegalaksene NGC 4676 Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien.
Se Galakse og Galaktiske tidevannskrefter
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Gravitasjonell energi
Gravitasjonell energi er den energien som blir frigjort av et objekt når det faller fra et gravitasjonsfelt.
Se Galakse og Gravitasjonell energi
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
H II-region
NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.
Harlow Shapley
Harlow Shapley (født 2. november 1885, død 20. oktober 1972) var en amerikansk astronom.
Harvard University Press
Harvard University Press (forkortet HUP) er et amerikansk akademisk forlag som eies av Harvard University.
Se Galakse og Harvard University Press
Heber Curtis
Heber Doust Curtis (født 27. juni 1872 i Muskegon, død 9. januar 1942 i Ann Arbor) var en amerikansk astronom.
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Hendrik C. van de Hulst
Hendrik Christoffel «Henk» van de Hulst (født 19. november 1918 i Utrecht, død 31. juli 2000 i Leiden) var en nederlandsk astronom og matematiker.
Se Galakse og Hendrik C. van de Hulst
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Hertz
Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.
Homogenitet og heterogenitet
Homogenitet and heterogenitet er konsepter som ofte brukes i vitenskap og statistikk med henvisning til uniformiteten av en substans, en organisme eller et annet forhold.
Se Galakse og Homogenitet og heterogenitet
Hubble Deep Field
Hubble Deep Field – det fjerneste, kjente området i universet Hubble Deep Field (HDF, norsk Hubbles dype område) er en betegnelse på et lite område i stjernebildet Store bjørn som det er skapt et bilde av på grunnlag av en rekke enestående observasjoner ved hjelp av Hubble-teleskopet.
Se Galakse og Hubble Deep Field
Hubble-serien
Hubble-serien er en inndeling av galakser i ulike typer som ble utarbeidet av Edwin Hubble i 1925.
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Galakse og Hubble-teleskopet
Hubbles lov
Universet sett fra WMAP-teleskopet. Fargeforskjellene viser ulike temperaturer, som på et værkart. Hubbles lov (eller Hubbles–Lemaîtres lov) er en teori som ble presentert av den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929.
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogenlinjen
Hydrogenlinjen er en spektrallinje i emisjonsspekteret for nøytralt hydrogen.
Ibn Qayyim al-Jawziyyah
Muhammad ibn Abu Bakr (født 1292 i landsbyen Hauran, nær Damaskus i Syria, død 1350), også kjent som Ibn Qayyim («skolemesterens sønn») og Ibn Qayyim al-Jawziyyah («sønn av skolemesteren i (skolen) Jawziyyah»), var en sunniislamsk jurist (Faqīh), kommentator til Koranen, astronom, kjemiker, filosof, psykolog, vitenskapsmann og teolog.
Se Galakse og Ibn Qayyim al-Jawziyyah
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Infrarød astronomi
Infrarød astronomi er den grenen av astronomi og astrofysikk som studerer astronomiske objekter som er synlige i infrarød stråling (IR).
Se Galakse og Infrarød astronomi
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Galakse og Infrarød stråling
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Se Galakse og Interstellar materie
Interstellar sky
Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie.
Se Galakse og Interstellar sky
IOK-1
IOK-1 er en fjern galakse i Berenikes hår.
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Irregulær galakse
NGC 1427A er en irregulær galakse rundt 52 millioner lysår fra Jorden. Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form.
Se Galakse og Irregulær galakse
Isfahan
Isfahan eller Eşfahān (historisk også stavet Ispahan, mellompersisk Spahān, farsi اصفهان), ligger omtrent sør for Teheran og er administrasjonssenteret i Isfahan-provinsen og Irans tredje største by (etter Teheran og Mashhad).
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Se Galakse og Islamsk astronomi
Isotropi
Isotropi (av gresk: iso (lik) og tropos (retning)) innebærer identiske egenskaper uansett retning.
Jacobus Kapteyn
Jacobus Cornelius Kapteyn (født 19. januar 1851 i Barneveld, død 18. juni 1922 i Amsterdam) var en nederlandsk astronom.
Jemen
Jemen (arabisk: اليَمَن al-Yaman), offisielt Republikken Jemen (arabisk: الجمهورية اليمنية Al-Jumhūriyyah al-Yamaniyyah), tidligere skrevet Yemen, er en republikk sørvest på Den arabiske halvøy.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Kald mørk materie
Kald mørk materie (CDM) er en hypotetisk form for materie som vekselvirker svært svakt med elektromagnetisk stråling (mørk) og de fleste av partiklene beveger seg sakte sammenlignet med lysets hastighet (kald).
Se Galakse og Kald mørk materie
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Kefeide
Kefeider er variable stjerner som pulserer regelmessig.
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Kompakt objekt
Kompakt objekt refererer innen astronomien til det samme som kompakt stjerne og viser til samlingen hvite dverger, nøytronstjerner, visse andre eksotiske stjerner og det antatte sorte hullet.
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Se Galakse og Konjunksjon (astronomi)
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Se Galakse og Kosmisk stråling
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Kulehop
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
LINER
Sombrerogalaksen er et eksempel på en LINER-galakse. LINER (engelsk low-ionization nuclear emission-line region) er en vanlig type galaksekjerne.
Linseformet galakse
Den linseformede galaksen NGC 5866 blir sett nesten fra siden. Den linseformede galaksen NGC 2787 har spiraltrekk. Linseformede galakser er galakser som ligner på linser når de blir sett fra siden.
Se Galakse og Linseformet galakse
Logaritmisk spiral
Logaritmisk spiral Tverrsnitt av et Natuilusskjell (blekksprut) som er tilnærmet logaritmisk spiral En logaritmisk spiral er i matematikken en kurve som i polarkoordinater har ligningen Her er a en konstant, e grunntalet i det naturlige logaritmesystemet og φ en variabel vinkel.
Se Galakse og Logaritmisk spiral
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysbrytning
En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Galakse og Lysets hastighet
Magellanske skyer
De magellanske skyene Den Store Magellanske sky Den Lille Magellanske sky De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser.
Se Galakse og Magellanske skyer
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Messierkatalogen
Messierkatalogen er et sett på 110 astronomiske stjernetåker og stjernehoper som Charles Messier katalogiserte.
Se Galakse og Messierkatalogen
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Meter per sekund
Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder.
Se Galakse og Meter per sekund
Mikrobølge
Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Mount Wilson Observatory
Mount Wilson Observatory er et astronomisk observatorium nordøst for Los Angeles i California, USA.
Se Galakse og Mount Wilson Observatory
Musegalaksene
Musegalaksene. Den blå flekken oppe til høyre i galaksen til venstre består av en mengde stjernehoper dannet som en følge av kollisjonen. Musegalaksene eller Musene (katalogisert NGC 4676) er to kolliderende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Berenikes hår.
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
National Academy of Sciences
National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi.
Se Galakse og National Academy of Sciences
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Nebularhypotesen
Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.
Se Galakse og Nebularhypotesen
Nova (stjerne)
Tegning av en nova En nova er en stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrke kraftig.
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Olympiodoros
Olympiodoros (den yngre) (Ὀλύμπιόδωρος ὁ Νεώτερος, født ca. 495, død ca. 570) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, og dertil lærer og astrolog.
Optisk teleskop
Et optisk teleskop ved Chabot Space and Science Center Optiskt teleskop er et samlebegrep for teleskop som benyttes i det optiske vinduet.
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Parisobservatoriet
Parisobservatoriet Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien.
Se Galakse og Parisobservatoriet
Parsec
Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Se Galakse og Portable Document Format
Princeton University Press
Princeton University Press er et uavhengig amerikansk forlag med tette forbindelser til Princeton University.
Se Galakse og Princeton University Press
Protogalakse
Protogalakse, som også kunne kalles en «urgalakse», er innen fysisk kosmologi en sky av gass som dannes til en galakse.
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Radiogalakse
Radiogalaksen Centaurus A i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien.
Radioteleskop
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Røntgenastronomi
nm og strekker seg over det elektromagnetiske spektret til ~8 nm, som jordens atmosfære er ugjennomtrengelig for. Røntgenastronomi er en gren av astronomien som omfatter studiet av røntgenstråling fra verdensrommet.
Se Galakse og Røntgenastronomi
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Rekombinasjon (kosmologi)
Innen kosmologien refererer rekombinasjon til epoken hvor ladde elektroner og protoner ble bundet for å danne elektrisk nøytrale hydrogenatomer for første gang.
Se Galakse og Rekombinasjon (kosmologi)
Relativistisk jet
En relativistisk jet er en ekstremt kraftfull jetstråle av plasma som genereres av de antatte massive objektene i sentrum av visse aktive galakser, spesielt radiogalakser og kvasarer.
Se Galakse og Relativistisk jet
Ringgalakse
Ringgalaksen Hoags objekt Ringgalakser er galakser som har en ring av stjerner rundt galaksekjernen og på den måten har et ringlignende utseende.
Robert Julius Trumpler
Robert Julius Trumpler (født 2. oktober 1886 i Zürich, Sveits, død 10. september 1956 i Berkeley, California, USA) var en sveitsisk-amerikansk astronom.
Se Galakse og Robert Julius Trumpler
Royal Astronomical Society
Royal Astronomical Society (RAS) er et lærd samfunn og en allmennyttig organisasjon som fremmer studiet av astronomi, planetvitenskap, geofysikk og relaterte greiner av vitenskapen.
Se Galakse og Royal Astronomical Society
S Andromedae
S Andromedae (også SN 1885A) var en supernova i Andromedagalaksen, den eneste som så langt er sett av astronomer i den galaksen og den første noen sinne observert utenfor Melkeveien.
Satellittgalakse
En satellittgalakse er en galakse som kretser rundt en større galakse på grunn av den gravitasjonelle attraksjonen, selv om en galakse består av et stort antall objekter (som stjerner, stjernetåker og planeter) som representerer et vektgjennomsnitt (gjennom masse) av posisjonene for hvert objekt.
Se Galakse og Satellittgalakse
Scientific American
Scientific American (forkortet SciAm) er et amerikansk populærvitenskapelig tidsskrift som har utkommet månedlig siden 28. august 1845.
Se Galakse og Scientific American
Seyfert-galakse
Type 2-seyfert-galaksen Passergalaksen (ESO 97-G13) Seyfert-galakser er en type aktiv galaksekjerne kjennetegnet ved en stjernelignende kjerne og emisjonslinjer fra høy-ionisert materiale med stor fart.
Sfærisk dverggalakse
NGC 147, en sfærisk dverggalakse i den lokale gruppen. Sfæriske dverggalakser er et begrep innen astronomien tilknyttet til galakser med lav luminositet som er ledsagere til Melkeveien og til tilsvarende systemer som er ledsagere til Andromedagalaksen.
Se Galakse og Sfærisk dverggalakse
Sigargalaksen
Hubble-bilde av Sigargalaksen. Bildet er omtrent formatnum: 28000 lysår på tvers.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/14/fastfacts/ Korte fakta om galaksen på NASA sitt Hubble-nettsted Sigargalaksen (katalogisert M82 og NGC 3034) er en galakse med kraftig stjernedannelse.
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Skytten (elliptisk dverggalakse)
Den elliptiske dverggalaksen Skytten er en elliptisk loop-formet satellittgalakse til Melkeveien.
Se Galakse og Skytten (elliptisk dverggalakse)
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Sort dverg
Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt.
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Spiralgalakse
NGC 5457 En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform.
Stanford Encyclopedia of Philosophy
Stanford Encyclopedia of Philosophy (SEP) er et filosofisk oppslagsverk på nettet som vedlikeholdes av Stanford University.
Se Galakse og Stanford Encyclopedia of Philosophy
Starburstgalakse
NASA/ESA En starburstgalakse (engelsk starburst galaxy) er en galakse med eksepsjonelt høy, nærmest eksplosjonsartet, produksjonstakt av nye stjerner sammenlignet med vanlige galakser.
Se Galakse og Starburstgalakse
Stavspiralgalakse
Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.
Se Galakse og Stavspiralgalakse
Størrelsesklasse
Størrelsesklasse (Mag) er en inndeling av astronomiske objekter etter hvor mye lys de sender ut.
Se Galakse og Størrelsesklasse
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Se Galakse og Støv (verdensrommet)
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Stjernedannelse
Oriontåken er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne.
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Stjernesystem
Kjølen. Et stjernesystem er et lite antall stjerner som kretser rundt hverandre, bundet av gravitasjonskrefter.
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Stjerneutvikling
Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.
Se Galakse og Stjerneutvikling
Store hund (dverggalakse)
Dverggalaksen Store hund er en hypotetisk galakse i den lokale gruppen, beliggende i den samme delen av himmelen som stjernebildet Store hund.
Se Galakse og Store hund (dverggalakse)
Sublunar sfære
Den sublunare sfæren er et konsept avledet fra gresk astronomi.
Superhop
Superhoper er en løs samling galaksehoper med opptil titusentalls galakser og flere hundretall millioner lysårs størrelse.
Supermassivt sort hull
En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne.http://chandra.harvard.edu/photo/2004/rxj1242/ Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser.
Se Galakse og Supermassivt sort hull
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Supernovarest
Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Tetthetsbølgeteori
Spitzer, og GALEX-teleskopene Tetthetsbølgeteori eller Lin-Shus tetthetsbølgeteori er en teori foreslått av C.C. Lin og Frank Shu på midten av 1960-tallet for å forklare spiralarmstrukturen til spiralgalakser.
Se Galakse og Tetthetsbølgeteori
Thomas Wright (astronom)
Thomas Wright (født 1711 i Durham, død 1786) var en engelsk astronom, matematiker, instrumentmaker, arkitekt og hagedesigner.
Se Galakse og Thomas Wright (astronom)
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ultrafiolett astronomi
Et GALEX-bilde av spiralgalaksen Messier 81 i ultrafiolett lys. Foto: GALEX / NASA / JPL-Caltech. Ultrafiolett astronomi er en betegnelse som vanligvis viser til observasjoner av elektromagnetisk stråling ved ultrafiolette bølgelengder mellom ca.
Se Galakse og Ultrafiolett astronomi
Universets historie
Universets historie strekker seg fra universets skapelse for ca 13.8 milliarder år siden og helt fram til i dag.
Se Galakse og Universets historie
University of Alabama
University of Alabama er et delstateid universitet i Tuscaloosa, delstaten Alabama i USA.
Se Galakse og University of Alabama
University of Birmingham
University of Birmingham er et universitet som ligger i bydelen Edgbaston i den sørlige delen av den engelske byen Birmingham.
Se Galakse og University of Birmingham
University of California
UC campuser. UCLA. University of California (UC) er et delstateid universitet i den amerikanske delstaten California.
Se Galakse og University of California
University of California, Berkeley
University of California, Berkeley (ofte kalt «Berkeley» eller bare «Cal») er et delstateid universitet beliggende i byen Berkeley i Alameda County i California.
Se Galakse og University of California, Berkeley
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Se Galakse og University of Cambridge
University of Maryland
McKelvin Library. Glenn L. Martin Institute of Technology er en del av A. James Clark School of Engineering, og et høykvalitets ingeniørmiljø tilknyttet NASA's Goddard Space Flight Center. UM's grunnlegger Charles Benedict Calvert, senere kongressmann fra Maryland. Byrd Stadium.
Se Galakse og University of Maryland
University of Michigan
''Central Campus Dag'' på University of Michigan University of Michigan (U of M eller UM) er et offentlig (delstatseid) universitet i Michigan i USA.
Se Galakse og University of Michigan
University of St Andrews
University of St.
Se Galakse og University of St Andrews
Unnslipningshastighet
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.
Se Galakse og Unnslipningshastighet
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Varm mørk materie
Varm mørk materie (WDM) er en hypitetisk form for mørk materie med egenskaper som ligger mellom het mørk materie og kald mørk materie og forårsaker at struktrelle formasjoner fremstår med bunnen opp fra over den fristrømmende skalaen, og toppen ned under den fristrømmende skalaen.
Se Galakse og Varm mørk materie
Vekselvirkende galakse
Hubble-bilde av Arp 272. Vekselvirkende galakser er par eller grupper av galakser som har blitt deformert på grunn av gjensidig gravitasjonell påvirkning mellom hverandre.
Se Galakse og Vekselvirkende galakse
Veldefinert spiralgalakse
Et bilde av Messier 81, en veldefinert spiralgalakse, tatt av Spitzer Space Telescope. En veldefinert spiralgalakse er en type spiralgalakse med fremtredende og veldefinerte spiralarmer, en motsetning til flerarmede og flokkulente spiralgalakser som har mer subtile strukturelle trekk.
Se Galakse og Veldefinert spiralgalakse
Vera Rubin
Vera Cooper Rubin (født 23. juli 1928 i Philadelphia i Pennsylvania, død 25. desember 2016 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk astronom kjent for sitt arbeid innen galakserotasjon.
Vesto Slipher
Vesto Melvin Slipher (født 11. november 1875 i Mulberry, Indiana, død 8. november 1969 i Flagstaff, Arizona) var en amerikansk astronom.
Vinkelhastighet
Vinkelhastighet, vinkelfrekvens eller omløpstall er et mål på hvor fort noe roterer.
Virgohopen
Virgohopen er en galaksehop som kan ses i stjernebildet Jomfruen (latin: Virgo).
Virialteoremet
Virialteoremet er en sammenheng innen mekanikken mellom tidsmiddelverdien til den totale kinetiske energien \left\langle T \right\rangle, og tidsmiddelverdien til den totale potensielle energien \left\langle V \right\rangle, i et system.
Visuell astronomi
Visuell astronomi eller optisk astronomi er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner og analyser av synlig lys.
Se Galakse og Visuell astronomi
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Galakse og William Herschel
William Parsons
M51. William Parsons, 3.
WMAP
WMAP WMAP-bilde av den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) er en NASA-romsonde som har som oppgave å måle den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen som har sitt opphav i Big Bang.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Zone of Avoidance
Melkeveien danner en ''Zone of Avoidance'' for lokale observatører Zone of Avoidance (ZOA) er det området på nattehimmelen som er blokkert av vår egen galakse, Melkeveien.
Se Galakse og Zone of Avoidance
Se også
Galakser
- Abell 1835 IR1916
- Bul (astronomi)
- CD-galakse
- Deep sky-objekt
- Galakse
- Galaktisk halo
- Galaktisk sammenslåing
- Galaktisk skive
- IOK-1
- Liste over galakser
- Protogalakse
- Sort hull
- Supermassivt sort hull
Også kjent som Galaksen, Galakser, Hubble-inndelingen.
, Elektromagnetisk spekter, Ellipse, Ellipsoide, Elliptisk dverggalakse, Elliptisk galakse, Ernst Öpik, Ferdinand Magellan, Flokkulent spiralgalakse, Fraktal, Galaksefilament, Galaksehop, Galakserotasjon, Galaktisk halo, Galaktisk plan, Galaktiske tidevannskrefter, Galileo Galilei, Gass, Gravitasjonell energi, Gresk, Gresk mytologi, Grunnstoff, H II-region, Harlow Shapley, Harvard University Press, Heber Curtis, Helium, Hendrik C. van de Hulst, Hera, Herakles, Hertz, Homogenitet og heterogenitet, Hubble Deep Field, Hubble-serien, Hubble-teleskopet, Hubbles lov, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrogenlinjen, Ibn Qayyim al-Jawziyyah, Immanuel Kant, Infrarød astronomi, Infrarød stråling, Interferometri, Interstellar materie, Interstellar sky, IOK-1, Ion, Ionosfæren, Irregulær galakse, Isfahan, Islamsk astronomi, Isotropi, Jacobus Kapteyn, Jemen, Jorden, Jupiter, Kald mørk materie, Karbondioksid, Kefeide, Kelvin, Kinetisk energi, Kompakt objekt, Konjunksjon (astronomi), Kosmisk stråling, Kule, Kulehop, Kvasar, LINER, Linseformet galakse, Logaritmisk spiral, Luminositet, Lysår, Lysbrytning, Lysets hastighet, Magellanske skyer, Mars (planet), Masse, Massesentrum, Mørk materie, Melkeveien, Messierkatalogen, Metallisitet, Meter per sekund, Mikrobølge, Molekylsky, Mount Wilson Observatory, Musegalaksene, NASA, National Academy of Sciences, Nature, Nøytronstjerne, Nebularhypotesen, Nova (stjerne), Nyplatonisme, Olympiodoros, Optisk teleskop, Parallakse, Parisobservatoriet, Parsec, Perserriket, Planet, Planetsystem, Plutark, Portable Document Format, Princeton University Press, Protogalakse, Radioastronomi, Radiogalakse, Radioteleskop, Rød dverg, Rødforskyvning, Røntgenastronomi, Røntgenstråling, Rekombinasjon (kosmologi), Relativistisk jet, Ringgalakse, Robert Julius Trumpler, Royal Astronomical Society, S Andromedae, Satellittgalakse, Scientific American, Seyfert-galakse, Sfærisk dverggalakse, Sigargalaksen, Simon Marius, Skytten (elliptisk dverggalakse), Solen, Solmasse, Solsystemet, Sort dverg, Sort hull, Spiralgalakse, Stanford Encyclopedia of Philosophy, Starburstgalakse, Stavspiralgalakse, Størrelsesklasse, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjernebilde, Stjernedannelse, Stjernehop, Stjernesystem, Stjernetåke, Stjerneutvikling, Store hund (dverggalakse), Sublunar sfære, Superhop, Supermassivt sort hull, Supernova, Supernovarest, Syria, Teleskop, Temperatur, Tetthetsbølgeteori, Thomas Wright (astronom), Tidekraft, Tyngdekraft, Ultrafiolett astronomi, Universets historie, University of Alabama, University of Birmingham, University of California, University of California, Berkeley, University of Cambridge, University of Maryland, University of Michigan, University of St Andrews, Unnslipningshastighet, Vanndamp, Varm mørk materie, Vekselvirkende galakse, Veldefinert spiralgalakse, Vera Rubin, Vesto Slipher, Vinkelhastighet, Virgohopen, Virialteoremet, Visuell astronomi, William Herschel, William Parsons, WMAP, Zevs, Zone of Avoidance.