Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren

Bosnia-Hercegovinas historie vs. Srebrenica-massakren

Bosnias første hersker av format var Kulin Ban. Hans plate funnet i Biskupići, nær Visoko Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert. Begravelsen (i 2007) av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11.

Likheter mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren

Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren har 12 ting til felles (i Unionpedia): Alija Izetbegović, Bosnia-Hercegovina, Bosnia-krigen, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Etnisk rensing, Jugoslavia, Kroatia, NATO, Radovan Karadžić, Serbia, Slobodan Milošević, Srebrenica-massakren.

Alija Izetbegović

Alija Izetbegović (født 8. august 1925, død 19. oktober 2003) var en bosnjak aktivist, filosof, forfatter og politiker.

Alija Izetbegović og Bosnia-Hercegovinas historie · Alija Izetbegović og Srebrenica-massakren · Se mer »

Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.

Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas historie · Bosnia-Hercegovina og Srebrenica-massakren · Se mer »

Bosnia-krigen

Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina.

Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen · Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren · Se mer »

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.

Bosnia-Hercegovinas historie og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Srebrenica-massakren · Se mer »

Etnisk rensing

Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».

Bosnia-Hercegovinas historie og Etnisk rensing · Etnisk rensing og Srebrenica-massakren · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia · Jugoslavia og Srebrenica-massakren · Se mer »

Kroatia

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Bosnia-Hercegovinas historie og Kroatia · Kroatia og Srebrenica-massakren · Se mer »

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.

Bosnia-Hercegovinas historie og NATO · NATO og Srebrenica-massakren · Se mer »

Radovan Karadžić

Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften ''Српски хероји'' («serbiske helter») Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић; født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet Det serbiske demokratiske parti (SDS).

Bosnia-Hercegovinas historie og Radovan Karadžić · Radovan Karadžić og Srebrenica-massakren · Se mer »

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Bosnia-Hercegovinas historie og Serbia · Serbia og Srebrenica-massakren · Se mer »

Slobodan Milošević

Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).

Bosnia-Hercegovinas historie og Slobodan Milošević · Slobodan Milošević og Srebrenica-massakren · Se mer »

Srebrenica-massakren

Begravelsen (i 2007) av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11.

Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren · Srebrenica-massakren og Srebrenica-massakren · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren

Bosnia-Hercegovinas historie har 162 relasjoner, mens Srebrenica-massakren har 74. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 5.08% = 12 / (162 + 74).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »