Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Albanias historie
Østerrike-Ungarn og Albanias historie har 25 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike, Balkan, Bosnia-Hercegovina, Dalmatia, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Frankrike, Hercegovina, Italia, Jugoslavia, Kongeriket Jugoslavia, Konstitusjon, Kroatia, Latin, Ljubljana, Montenegro, Serbere, Serbia, Slovenia, Storbritannia, Tyskland, 19. århundre.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Østerrike-Ungarn og Andre verdenskrig · Albanias historie og Andre verdenskrig ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Østerrike-Ungarn · Østerrike og Albanias historie ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Østerrike-Ungarn og Balkan · Albanias historie og Balkan ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina · Albanias historie og Bosnia-Hercegovina ·
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Østerrike-Ungarn og Dalmatia · Albanias historie og Dalmatia ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Østerrike-Ungarn og Den katolske kirke · Albanias historie og Den katolske kirke ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Østerrike-Ungarn og Den ortodokse kirke · Albanias historie og Den ortodokse kirke ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Østerrike-Ungarn og Det osmanske rike · Albanias historie og Det osmanske rike ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østerrike-Ungarn og Første verdenskrig · Albanias historie og Første verdenskrig ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Østerrike-Ungarn og Frankrike · Albanias historie og Frankrike ·
Hercegovina
Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt) Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske alper, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina.
Østerrike-Ungarn og Hercegovina · Albanias historie og Hercegovina ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Østerrike-Ungarn og Italia · Albanias historie og Italia ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Østerrike-Ungarn og Jugoslavia · Albanias historie og Jugoslavia ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia · Albanias historie og Kongeriket Jugoslavia ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Østerrike-Ungarn og Konstitusjon · Albanias historie og Konstitusjon ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Østerrike-Ungarn og Kroatia · Albanias historie og Kroatia ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Østerrike-Ungarn og Latin · Albanias historie og Latin ·
Ljubljana
Katedralen i Ljubljana Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet.
Østerrike-Ungarn og Ljubljana · Albanias historie og Ljubljana ·
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Østerrike-Ungarn og Montenegro · Albanias historie og Montenegro ·
Serbere
Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.
Østerrike-Ungarn og Serbere · Albanias historie og Serbere ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Østerrike-Ungarn og Serbia · Albanias historie og Serbia ·
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Østerrike-Ungarn og Slovenia · Albanias historie og Slovenia ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Østerrike-Ungarn og Storbritannia · Albanias historie og Storbritannia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Østerrike-Ungarn og Tyskland · Albanias historie og Tyskland ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Østerrike-Ungarn og 19. århundre · 19. århundre og Albanias historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østerrike-Ungarn og Albanias historie
- Det de har til felles Østerrike-Ungarn og Albanias historie
- Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Albanias historie
Sammenligning mellom Østerrike-Ungarn og Albanias historie
Østerrike-Ungarn har 150 relasjoner, mens Albanias historie har 252. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 6.22% = 25 / (150 + 252).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Albanias historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
