Innholdsfortegnelse
131 relasjoner: ABC-bok, Adjektiv, Agglutinerende språk, Ante Aikio, Apollinarij Vasnetsov, Artemij Artsikhovskij, Artikkel (ordklasse), Østersjøen, Barskog, Bestemthet, Bjarmiske språk, Bottenvika, De østfinske dialektene, De sørvestfinske dialektene, Den europeiske union, Den kamkeramiske kulturen, Det før-finsk-ugriske substrat, Det kyrilliske alfabetet, Det latinske alfabetet, Det nye testamentet, Determinativ, Dmitri Tsvetkov, Dualis, Enare träsk (innsjø), Erzja, Estisk, Estland, Etikk, Evangeliet etter Matteus, Femininum, Finland, Finnmark, Finsk, Finsk-ugriske språk, Finskebukta, Finskekrigen, Genus, Grammatisk modus, Grammatisk tall, Helsingfors, Hydronym, Imatra, Indoeuropeiske språk, Infinitiv, Ingermanland, Ingrisk, Internasjonalt standard periodikanummer, Janne Saarikivi, Karelen, Karelsk, ... Utvid indeks (81 mer) »
ABC-bok
Forside på den tyske forfatterinnen og illustratøren Tom Seidmann-Freuds ABC eller «lekefibel» (''Spielfibel'') i tidsriktig grafisk design fra 1930. Side fra en lærebok i kinesiske skrifttegn fra 1436. Side fra en faksimile av den amerikanske ''New England Primer'' fra 1690.
Se Østersjøfinske språk og ABC-bok
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Se Østersjøfinske språk og Adjektiv
Agglutinerende språk
Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.
Se Østersjøfinske språk og Agglutinerende språk
Ante Aikio
Ante Aikio (født 1977) er en finsk-samisk språkforsker (lingvist) som har vært professor i samiske språk ved Samisk høgskole i Kautokeino siden 2015.
Se Østersjøfinske språk og Ante Aikio
Apollinarij Vasnetsov
Apollinarij Mikhajlovitsj Vasnetsov (russisk: Аполлинарий Михайлович Васнецов; født i landsbyen Rjabovo i provinsen Vjatka, død 23. januar 1933 i Moskva) var en russisk kunstmaler og grafiker.
Se Østersjøfinske språk og Apollinarij Vasnetsov
Artemij Artsikhovskij
Artemij Vladimirovitsj Artsikhovskij (russisk Артемий Владимирович Арциховский, født, død 17. februar 1978) var en russisk, sovjetisk arkeolog og historiker, professor (siden 1937) og leder av departementet for arkeologi (siden 1939) ved Statsuniversitetet i Moskva.
Se Østersjøfinske språk og Artemij Artsikhovskij
Artikkel (ordklasse)
Artikkel er en ordklasse som består av ord som normalt brukes sammen med substantiver for å skille mellom bestemt og ubestemt form av substantivet.
Se Østersjøfinske språk og Artikkel (ordklasse)
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Se Østersjøfinske språk og Østersjøen
Barskog
Innlands barskog med furu i Polen. Kystbarskog i Hurum, med gran (venstre), einer (foran) og furu (bak og høyre). Barskog er betegnelsen på skog som for det alt vesentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll i nålene om vinteren.
Se Østersjøfinske språk og Barskog
Bestemthet
Bestemthet er i grammatikken en egenskap hos nominalfraser som skiller mellom enheter som er spesifikke og identifiserbare i en gitt kontekst (bestemte nominalfraser) og enheter som ikke er det (ubestemte nominalfraser).
Se Østersjøfinske språk og Bestemthet
Bjarmiske språk
Bjarmiske språk er en gruppe utdødde østersjøfinske språk som en gang ble talt i Bjarmeland i bukten Dvinabukta i den sørlige Kvitsjøen.
Se Østersjøfinske språk og Bjarmiske språk
Bottenvika
Bottenvika Bottenvika (svensk: Bottniska viken, finsk: Pohjanlahti) er det nordligste havområdet i Østersjøen, en bred og 587 kilometer lang bukt som strekker seg nordover mellom de østlige delene av Midt- og Nord-Sverige og Finlands vestkyst.
Se Østersjøfinske språk og Bottenvika
De østfinske dialektene
De østfinske dialektene snakkes hovedsakelig blant savofinner (savofinsk) og karelere (sørkarelske dialekter).
Se Østersjøfinske språk og De østfinske dialektene
De sørvestfinske dialektene
472x472px De sørvestfinske dialektene er en gruppe finske dialekter som snakkes i det sørvestlige Finland og i landskapet Satakunta.
Se Østersjøfinske språk og De sørvestfinske dialektene
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Se Østersjøfinske språk og Den europeiske union
Den kamkeramiske kulturen
Den kamkeramiske kulturen var en steinalderkultur som eksisterte i barskogbeltet i Nordøst-Europa i mesolitikum og neolittisk tid, fra omtrent 5 600 f.Kr.
Se Østersjøfinske språk og Den kamkeramiske kulturen
Det før-finsk-ugriske substrat
Det før-finsk-ugriske substrat refererer til et vokabular i finsk-ugriske språk som er arvet som lånord fra et annet språk.
Se Østersjøfinske språk og Det før-finsk-ugriske substrat
Det kyrilliske alfabetet
Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa.
Se Østersjøfinske språk og Det kyrilliske alfabetet
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Se Østersjøfinske språk og Det latinske alfabetet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Østersjøfinske språk og Det nye testamentet
Determinativ
Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis eiendomspronomen og påpekende pronomen.
Se Østersjøfinske språk og Determinativ
Dmitri Tsvetkov
Dmitri Pavlovic Tsvetkov (russisk: Дмитрий Павлович Цветков – Dmitrij Pavlovitsj Tsvetkov, født 30. august 1890 i Krakolje, død 26. august 1930 i Estland) var en estisk lærer og språkforsker av votisk opphav.
Se Østersjøfinske språk og Dmitri Tsvetkov
Dualis
Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.
Se Østersjøfinske språk og Dualis
Enare träsk (innsjø)
Enare träsks beliggenhet i Finland Enare träsk eller Enare (svensk: Enare träsk; finsk: Inarijärvi; enaresamisk: Aanaarjävri; nordsamisk: Anárjávri; skoltesamisk: Aanarjäuʹrr) er en innsjø nord for polarsirkelen i Enare kommune i finsk Lappland.
Se Østersjøfinske språk og Enare träsk (innsjø)
Erzja
Erzja (эрзянь кель, erźań keĺ), Erzjansk er et språk i den mordvinske språkfamilien, som igjen er en del av den uralske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Erzja
Estisk
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.
Se Østersjøfinske språk og Estisk
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Se Østersjøfinske språk og Estland
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Se Østersjøfinske språk og Etikk
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Se Østersjøfinske språk og Evangeliet etter Matteus
Femininum
Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Se Østersjøfinske språk og Femininum
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Se Østersjøfinske språk og Finland
Finnmark
Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn.
Se Østersjøfinske språk og Finnmark
Finsk
Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.
Se Østersjøfinske språk og Finsk
Finsk-ugriske språk
Finsk-ugriske språk er en språkgruppe innen den uralske språkfamilien som hovedsakelig tales i skogsbeltet fra og langs elven Ob og vestover.
Se Østersjøfinske språk og Finsk-ugriske språk
Finskebukta
Finskebukta er et geografisk havområde i Østersjøen.
Se Østersjøfinske språk og Finskebukta
Finskekrigen
Finskekrigen er betegnelsen på krigen som ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809.
Se Østersjøfinske språk og Finskekrigen
Genus
Genus kan sikte til.
Se Østersjøfinske språk og Genus
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Se Østersjøfinske språk og Grammatisk modus
Grammatisk tall
Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.
Se Østersjøfinske språk og Grammatisk tall
Helsingfors
Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.
Se Østersjøfinske språk og Helsingfors
Hydronym
Hydronym (fra gresk: ὕδωρ, hydro, «vann» og ὄνομα, onoma, «navn») er en type toponym som betegner et egennavn på en vannmasse.
Se Østersjøfinske språk og Hydronym
Imatra
Imatra er en by og kommune i landskapet Södra Karelen i Finland.
Se Østersjøfinske språk og Imatra
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Se Østersjøfinske språk og Indoeuropeiske språk
Infinitiv
Infinitiv er en substantivisk verbform.
Se Østersjøfinske språk og Infinitiv
Ingermanland
... Ingermanland (russisk: Ижора eller Ингерманландия, Izjorskaja zemlja, finsk: Inkeri, estisk: Ingeri eller Ingerimaa) er et historisk landskap.
Se Østersjøfinske språk og Ingermanland
Ingrisk
Ingrisk (også kalt isjorisk) er et finsk-ugrisk språk i den østersjøfinske undergruppen.
Se Østersjøfinske språk og Ingrisk
Internasjonalt standard periodikanummer
mini Internasjonalt standard periodikanummer (forkortet ISSN fra engelsk International Standard Serial Number), er et unikt åttesifret nummer som benyttes til å identifisere en trykt eller elektronisk utgivelse av periodisk karakter.
Se Østersjøfinske språk og Internasjonalt standard periodikanummer
Janne Saarikivi
Janne Santeri Saarikivi (født 29. mai 1973 i Helsinki) er en finsk språkforsker og uralist.
Se Østersjøfinske språk og Janne Saarikivi
Karelen
De historiske karelske områdene Viborgs guvernement, avstått til Russland i 1721 (grønt) og 1743 (gult) og gjenforent med Finland i 1811 Karelen (karelsk og finsk: Karjala, finsk uttale, russisk: Каре́лия / Karélija, russisk uttale:, svensk: Karelen, historisk: Kirjalaland og Корела / Korjela) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland.
Se Østersjøfinske språk og Karelen
Karelsk
Karelsk er et språk som hører til den østersjøfinske språkgrenen i den uralske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Karelsk
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Se Østersjøfinske språk og Kasus
Keramikk
Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.
Se Østersjøfinske språk og Keramikk
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Se Østersjøfinske språk og Kjønn (grammatikk)
Klitikon
Klitikon er i lingvistikken navn på en formativ som ikke kan danne ord alene, men som må stå til et annet ord, en vert. Eksempel på et klitikon i norsk er n som representerer 'han', i Ka sa.
Se Østersjøfinske språk og Klitikon
Kong Valdemars jordebok
Administrativ inndeling av Danmark i Middelalderen Kong Valdemars jordebok (dansk Kong Valdemars Jordebog, latin Liber Census Daniæ) fra 1231 er den første matrikulering av Danmarks jordeiendommer med tanke på beskatning.
Se Østersjøfinske språk og Kong Valdemars jordebok
Kurland
Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.
Se Østersjøfinske språk og Kurland
Kvener
Kvenflagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2007. Motivet er en solblomst (''aurinkonkukka'') som vanlig i käsityö, kvensk kunsthåndverk. Kvener (kvensk:; finsk: kveenit/lantalaiset/lappilaiset; nordsamisk) har levd på Nordkalotten i uminnelige tider.
Se Østersjøfinske språk og Kvener
Kvensk
Kvensk (kvensk: kvääni, kveeni, kveanagiella) er et finsk-ugrisk språk som er nært beslektet med finsk og meänkieli.
Se Østersjøfinske språk og Kvensk
Ladoga
Ladoga (russisk: Ла́дожское Óзеро – Ladozjskoje Ozero, finsk: Laatokka) er en innsjø i republikken Karelia og Leningrad oblast i det nordvestlige Russland, like nordøst for St. Petersburg.
Se Østersjøfinske språk og Ladoga
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Østersjøfinske språk og Latin
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Se Østersjøfinske språk og Latvia
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Se Østersjøfinske språk og Latvisk
Lånord
Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.
Se Østersjøfinske språk og Lånord
Livisk
Livisk (livisk: līvõ kēļ eller rāndakēļ) er et utdødd østersjøfinsk språk.
Se Østersjøfinske språk og Livisk
Livlandske krønike
Henrik av Livlands Livlandske krønike (på latvisk Indriķa hronika; latin Heinrici Cronicon Lyvoniae) er et historisk dokument som beskriver Latvias og Estlands historie mellom årene 1180 og 1227.
Se Østersjøfinske språk og Livlandske krønike
Ludisk
Flagget til Ludiske karelere Ludisk, eller Ludisk Karelsk (ludisk: Luudi, Lyydi eller lüüdi), er et østersjøfinsk språk i den uralske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Ludisk
Luga (elv)
Luga (russisk: Луга, finsk: Laukaanjoki, votisk: Laugaz) er ei elv i Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland.
Se Østersjøfinske språk og Luga (elv)
Malerkunst
Leonardo da Vincis mystiske Mona Lisa fra rundt 1505 er kanskje verdens mest kjente maleri. Malerkunst eller maleri er en kunstnerisk uttrykksform som består i å lage bilder ved hjelp av farger på forskjellige slags flater.
Se Østersjøfinske språk og Malerkunst
Maskulinum
Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Se Østersjøfinske språk og Maskulinum
Menneske
* ? H. s. denisova.
Se Østersjøfinske språk og Menneske
Merja
Merja eller merjansk er et utdødd østersjøfinske språk, som ble snakket av merjanere.
Se Østersjøfinske språk og Merja
Mesjera
Mesjera er et utdødd språk i den østersjøfinske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Mesjera
Mesolitikum
Mesolittisk mikrolitter. Mesolitikum eller mesolittisk tid (gresk: μεσος, mesos, «midtre, mellom» + λιθος, lithos, «stein») er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid.
Se Østersjøfinske språk og Mesolitikum
Mikael Agricola
Relieff av Mikael Agricola i Åbo Domkirke Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr.43, sid:3-23, ISSN 1403-3313 i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.
Se Østersjøfinske språk og Mikael Agricola
Minoritet
Minoritet utgjøres av de som er i mindretall, og som utgjør mindre enn 50 % av en populasjon eller forsamling.
Se Østersjøfinske språk og Minoritet
Moksja (språk)
Moksja (мокшень кяль, mokšeň käľ) er et østersjøfinsk språk i den uralske språkfamilie, med omkring 130,000 talere i 2010.
Se Østersjøfinske språk og Moksja (språk)
Mordvinske språk
Mordvinske språk er ei undergruppe av den uralske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Mordvinske språk
Morfem
Morfem (fra fransk morphème, etter mønster av fonem) er i lingvistikken en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon.
Se Østersjøfinske språk og Morfem
Muroma
Muroma er et dårlig attestert språk i den østersjøfinske språkfamilie.
Se Østersjøfinske språk og Muroma
Nøytrum
Nøytrum, eller intetkjønn, er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.
Se Østersjøfinske språk og Nøytrum
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Se Østersjøfinske språk og Neolittisk tid
Neverbrev nr. 292
Neverbrev Nr. 292 Neverdokument nr 292 er et neverdokument (på bjørkebark) som er det eldste kjente dokument på et østersjøfinsk språk.
Se Østersjøfinske språk og Neverbrev nr. 292
Nord-Norge
«Porten» til Nord-Norge Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland og Troms og Finnmark.
Se Østersjøfinske språk og Nord-Norge
Nordisk råd
Kartskisse over de land og områder som inngår i Nordisk råd. Ane Cecilie Blichfeldt Nordisk råd ble dannet i 1952, og består av medlemmer fra parlamentene i de nordiske land.
Se Østersjøfinske språk og Nordisk råd
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Se Østersjøfinske språk og Norge
Novgorod
Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.
Se Østersjøfinske språk og Novgorod
Objekt (grammatikk)
I grammatikken er et objekt et setningselement som er del av setningspredikatet.
Se Østersjøfinske språk og Objekt (grammatikk)
Ordforråd
Ordforrådet eller vokabularet i et språk er settet av medlemmer i de åpne og lukkede ordklassene.
Se Østersjøfinske språk og Ordforråd
Palatalisering
Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).
Se Østersjøfinske språk og Palatalisering
Paleo-europeiske språk
Paleo-europeiske språk, eller gammel-europeiske språk, er for det meste ukjente språk som ble talt i Europa før utbredelsen av de indoeuropeiske og uralske språkene.
Se Østersjøfinske språk og Paleo-europeiske språk
Päijänne
Beliggenhet for Päijänne (rødt) i Finland Päijänne er Finlands nest største innsjø.
Se Østersjøfinske språk og Päijänne
Pinega
Pinega (russisk: Пинега) er en sideelv til Nordre Dvina, i Arkhangelsk oblast i Russland.
Se Østersjøfinske språk og Pinega
Pluralis
Pluralis (forkortet) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.
Se Østersjøfinske språk og Pluralis
Polhavet
Polhavet, eller Nordishavet, er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene.
Se Østersjøfinske språk og Polhavet
Pomorer
En gruppe pomorer, bondeskippere og handelsmenn fra nordkysten av Kolahalvøya og kysten av Kvitsjøen, fotografert en gang i tiårene rundt 1900. Under pomorhandelen på Nordkalotten kom de russiske «kystboerne» med båt til Finnmark og Troms for å bytte til seg fisk mot trevike, rugmel og andre varer.
Se Østersjøfinske språk og Pomorer
Pronomen
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Se Østersjøfinske språk og Pronomen
Rettskriving
Rettskriving, rettskrivning eller ortografi (fra de greske ordstammene orthos, «korrekt»/«riktig», og graphè, «skrift») er det settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.
Se Østersjøfinske språk og Rettskriving
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Se Østersjøfinske språk og Riga
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Se Østersjøfinske språk og Russisk
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Se Østersjøfinske språk og Russland
Saimen
Satellittbilde med Storsaimen i blått og grensen mot Russland inntegnet. Saimen (finsk: Saimaa) er Finlands største innsjø.
Se Østersjøfinske språk og Saimen
Samiske språk
Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland.
Se Østersjøfinske språk og Samiske språk
Sørestisk
Sørestisk (lõunaeesti kiil; også ofte kalt võro(-seto)-språk, etter en by sør i Estland) er et lite østersjøfinsk språk som blir brukt i de sørøstlige delene av Estland.
Se Østersjøfinske språk og Sørestisk
Setning (grammatikk)
Setningen er den minste grammatiske enhet.
Se Østersjøfinske språk og Setning (grammatikk)
Setningsledd
Setningsledd kan bestå av en eller flere ord eller fraser, med en bestemt grammatisk funksjon i en setning.
Se Østersjøfinske språk og Setningsledd
Singularis
Singularis (forkortet:, eller sing.) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.
Se Østersjøfinske språk og Singularis
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Se Østersjøfinske språk og Slavere
Soikinskijhalvøya
Sørkysten av Finskebukten Soikinskijhalvøya i Kingisepp rajon i Leningrad oblast i Russland stikker ut i Finskebukten, og adskiller Lugabukten fra Koporjebukten.
Se Østersjøfinske språk og Soikinskijhalvøya
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Østersjøfinske språk og Sovjetunionen
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Se Østersjøfinske språk og Steinalderen
Subjekt (grammatikk)
Subjekt er en grammatisk funksjon på linje med verbal, objekt, predikat og adverbial.
Se Østersjøfinske språk og Subjekt (grammatikk)
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Se Østersjøfinske språk og Substantiv
Substrat (lingvistikk)
Et substrat betegner i lingvistikken både det språket som opprinnelig blir talt i et område når et annet språk kommer og fortrenger det gamle, og rester av det gamle språket i det nye.
Se Østersjøfinske språk og Substrat (lingvistikk)
Suffiks
Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.
Se Østersjøfinske språk og Suffiks
Suomalaisen Kirjallisuuden Seura
Tuomo Koistinen Suomalaisen Kirjallisuuden Seura (SKS) (svensk Finska litteratursällskapet) er en organisasjon som har som mål å fremme kjennskap til og forsking på finsk kultur og kulturarv, særlig språk, litteratur og folketradisjon.
Se Østersjøfinske språk og Suomalaisen Kirjallisuuden Seura
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Se Østersjøfinske språk og Svensk
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Se Østersjøfinske språk og Sverige
SVO-språk
SVO-språk (SVO: subjekt–verbal–objekt) er et begrep i språktypologien om språk der rekkefølgen av setningsledd i pragmatisk umarkerte helsetninger opptrer i formen subjekt–verbal–objekt.
Se Østersjøfinske språk og SVO-språk
Tall
Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling.
Se Østersjøfinske språk og Tall
Tempus
Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).
Se Østersjøfinske språk og Tempus
Toponymi
Toponymi (gresk: τόπος, tópos, «sted» og ὄνομα, ónoma, «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning.
Se Østersjøfinske språk og Toponymi
Tornedalsfinsk
Tornedalsfinsk eller meänkieli er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland etter finskekrigen i 1809.
Se Østersjøfinske språk og Tornedalsfinsk
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Østersjøfinske språk og Tyskland
Uralske språk
Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk.
Se Østersjøfinske språk og Uralske språk
Urfinsk
Urfinsk er det felles opphavet til de østersjøfinske språk, deriblant finsk og estisk.
Se Østersjøfinske språk og Urfinsk
Utrum
Utrum (latin, norsk: felleskjønn) er et grammatisk kjønn som finnes i dansk, norsk (riksmål, moderat bokmål samt bergensk dialekt), svensk og nederlandsk, og er en felles form for maskulinum og femininum.
Se Østersjøfinske språk og Utrum
Vepsisk
Vepsisk Petrozavodsk) Tospråklig skilt på russisk og vepsisk i Karelen Vepsisk (vepsisk: vepsän kel’, vepsän keli og vepsä) er et østersjøfinsk språk av den nordlige undergruppe.
Se Østersjøfinske språk og Vepsisk
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Se Østersjøfinske språk og Verb
Verbal
Verbal er en betegnelse på et setningsledd.
Se Østersjøfinske språk og Verbal
Votisk
Votisk er et språk som hører til de østersjøfinske språkgrenen i den uralske språkfamilien.
Se Østersjøfinske språk og Votisk
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Se Østersjøfinske språk og Wisła
Også kjent som Østersjøfinsk.