Raskere tilgang enn browser!
100 relasjoner: Akselerasjon, Albert Einstein, Atomfysikk, Bølgeligning, Breddegrad, Coulombs lov, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Dipol, Egentid, Einsteins feltligning, Einsteins summekonvensjon, Ekvator, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk felt, Elektrisk potensial, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektrostatikk, Elementærpartikkel, Ellipse, Energi, Euklidsk geometri, Forskning.no, Fundamentalkraft, Galaksehop, Galileo Galilei, Gauss’ lov, Geodetisk kurve, Geografisk pol, Gradient, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonsfelt, Gravitasjonskonstanten, Gravitasjonspotensial, Hyperbel, Ikke-euklidsk geometri, Integrasjon, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, Jorden, Kartesisk koordinatsystem, Keplers lover, Kinetisk energi, Kjernefysikk, Kosmologi, Kosmologisk konstant, Kovariant relativitetsteori, ..., Kraft, Krumlinjete koordinater, Laplace-operator, Lengdekontraksjon, LIGO, Lysets hastighet, Masse, Massesentrum, Måne, Månen, Mørk energi, Merkur, Metrisk tensor, Naturfagsenteret, Nøytronstjerne, Neptun (planet), Newton (enhet), Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Partielle differensialligninger, Perihelium, Perturbasjon, Pierre-Simon Laplace, Planet, Poisson-ligningen, Potensiell energi, Presesjon, Rødforskyvning, Riemanns differensialgeometri, Roterende referansesystem, Sentrifugalkraft, Siméon Denis Poisson, Solen, Sort hull, Sterk kjernekraft, Stjerne, Svak kjernekraft, Tetthet, The New York Times, Tidevann, Tidrom, Treghetssystem, Tyngdeakselerasjon, Tyngdekraft, Universet, Universets storskalastruktur, Universitetet i Oslo, Unnslipningshastighet, 1687. Utvid indeks (50 mer) »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Gravitasjon og Akselerasjon · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Gravitasjon og Albert Einstein · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Gravitasjon og Atomfysikk · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Gravitasjon og Bølgeligning · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Gravitasjon og Breddegrad · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Gravitasjon og Coulombs lov · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Gravitasjon og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Gravitasjon og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Ny!!: Gravitasjon og Dipol · Se mer »
Egentid
I relativitetsteorien er egentid den tiden som har forløpt mellom to hendelser, slik den måles av en klokke som passerer gjennom begge hendelsene.
Ny!!: Gravitasjon og Egentid · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Gravitasjon og Einsteins feltligning · Se mer »
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Ny!!: Gravitasjon og Einsteins summekonvensjon · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Gravitasjon og Ekvator · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Gravitasjon og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Gravitasjon og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Gravitasjon og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Gravitasjon og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Gravitasjon og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Gravitasjon og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Gravitasjon og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Gravitasjon og Elektrostatikk · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Gravitasjon og Elementærpartikkel · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjon og Ellipse · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Gravitasjon og Energi · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Gravitasjon og Euklidsk geometri · Se mer »
Forskning.no
forskning.no (2002–) er en nettavis om norsk og internasjonal forskning.
Ny!!: Gravitasjon og Forskning.no · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Gravitasjon og Fundamentalkraft · Se mer »
Galaksehop
En galaksehop er en samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt.
Ny!!: Gravitasjon og Galaksehop · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Gravitasjon og Galileo Galilei · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Gravitasjon og Gauss’ lov · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Gravitasjon og Geodetisk kurve · Se mer »
Geografisk pol
En geografisk pol er ett av de to punktene – nordpolen og sydpolen – på overflaten av en roterende planet (eller andre roterende legemer) hvor rotasjonsaksen (eller bare aksen) møter overflaten til legemet.
Ny!!: Gravitasjon og Geografisk pol · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Gravitasjon og Gradient · Se mer »
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Ny!!: Gravitasjon og Gravitasjonsbølge · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Gravitasjon og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Gravitasjon og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Ny!!: Gravitasjon og Gravitasjonspotensial · Se mer »
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjon og Hyperbel · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Gravitasjon og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Ny!!: Gravitasjon og Integrasjon · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Gravitasjon og Isaac Newton · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Gravitasjon og James Clerk Maxwell · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Gravitasjon og Jorden · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Gravitasjon og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Gravitasjon og Keplers lover · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Gravitasjon og Kinetisk energi · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Gravitasjon og Kjernefysikk · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Gravitasjon og Kosmologi · Se mer »
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Ny!!: Gravitasjon og Kosmologisk konstant · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Gravitasjon og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Gravitasjon og Kraft · Se mer »
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter. I den duale basisen ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) vises den samme vektoren med sine kovariante komponenter. Krumlinjete koordinater er koordinatsystem hvor en eller flere av koordinatlinjene er krumme.
Ny!!: Gravitasjon og Krumlinjete koordinater · Se mer »
Laplace-operator
Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom.
Ny!!: Gravitasjon og Laplace-operator · Se mer »
Lengdekontraksjon
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro.
Ny!!: Gravitasjon og Lengdekontraksjon · Se mer »
LIGO
interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.
Ny!!: Gravitasjon og LIGO · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Gravitasjon og Lysets hastighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Gravitasjon og Masse · Se mer »
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Ny!!: Gravitasjon og Massesentrum · Se mer »
Måne
Måne kan referere til.
Ny!!: Gravitasjon og Måne · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Gravitasjon og Månen · Se mer »
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Ny!!: Gravitasjon og Mørk energi · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Gravitasjon og Merkur · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Gravitasjon og Metrisk tensor · Se mer »
Naturfagsenteret
Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa, vanligvis omtalt som Naturfagsenteret har som mål å øke kompetansen og interesse for naturfag hos elever og lærere og bidra til økt rektuttering til naturfaglig utdanning.
Ny!!: Gravitasjon og Naturfagsenteret · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Gravitasjon og Nøytronstjerne · Se mer »
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Ny!!: Gravitasjon og Neptun (planet) · Se mer »
Newton (enhet)
Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.
Ny!!: Gravitasjon og Newton (enhet) · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Gravitasjon og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Gravitasjon og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Ny!!: Gravitasjon og Newtons skallteorem · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Gravitasjon og Partielle differensialligninger · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Gravitasjon og Perihelium · Se mer »
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ny!!: Gravitasjon og Perturbasjon · Se mer »
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Ny!!: Gravitasjon og Pierre-Simon Laplace · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Gravitasjon og Planet · Se mer »
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Gravitasjon og Poisson-ligningen · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Gravitasjon og Potensiell energi · Se mer »
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Ny!!: Gravitasjon og Presesjon · Se mer »
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Ny!!: Gravitasjon og Rødforskyvning · Se mer »
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Ny!!: Gravitasjon og Riemanns differensialgeometri · Se mer »
Roterende referansesystem
Et roterende referansesystem er et referansesystem som roterer relativt til et treghetssystem.
Ny!!: Gravitasjon og Roterende referansesystem · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Gravitasjon og Sentrifugalkraft · Se mer »
Siméon Denis Poisson
Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781 i Pithiviers, død 25. april 1840 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Ny!!: Gravitasjon og Siméon Denis Poisson · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Gravitasjon og Solen · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Gravitasjon og Sort hull · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Gravitasjon og Sterk kjernekraft · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Gravitasjon og Stjerne · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Gravitasjon og Svak kjernekraft · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Gravitasjon og Tetthet · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: Gravitasjon og The New York Times · Se mer »
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.
Ny!!: Gravitasjon og Tidevann · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Gravitasjon og Tidrom · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Gravitasjon og Treghetssystem · Se mer »
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Gravitasjon og Tyngdeakselerasjon · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Gravitasjon og Tyngdekraft · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Gravitasjon og Universet · Se mer »
Universets storskalastruktur
Med universets storskalastruktur mener man strukturen på universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt.
Ny!!: Gravitasjon og Universets storskalastruktur · Se mer »
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Ny!!: Gravitasjon og Universitetet i Oslo · Se mer »
Unnslipningshastighet
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.
Ny!!: Gravitasjon og Unnslipningshastighet · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gravitasjon og 1687 · Se mer »
