Raskere tilgang enn browser!
152 relasjoner: Adonis, Afrodite, Akheloos (elv), Alfabet, Amfitrite, Amon, Anatolia, Anemoi, Ani (gud), Antikken, Antikkens Hellas, Aplu, Apollon, Ares, Artemis, Artume, Asklepios, Athene, Aurora (gudinne), Bellona (gudinne), Boreas, Caelus, Ceres (gudinne), Charun, Cupido, Demeter, Det latinske alfabetet, Diana (gudinne), Dionysos, Dioskurene, Enyo, Eos, Eris (gudinne), Eros, Etruskere, Etruskisk, Etruskisk mytologi, Feme, Filologi, Flora (gudinne), Fortuna, Fredag, Frigg (gudinne), Frygia, Fufluns, Gaia, Georg Wissowa, Germanere, Germania (Tacitus), Gresk mytologi, ..., Hades, Harv, Hebe, Hefaistos, Hekate, Helios, Hellenisme, Hellig lund, Hera, Herakles, Herculaneum, Hermes, Herodot, Hesperos, Hestia, Hygiea, Hypnos, Irene, Italia, Jahve, Janus (mytologi), Jødedom, Juno, Jupiter (gud), Keltere, Khariter, Kharon, Koloni, Kronos, Kybele, Latin, Leto, Lugh, Maris, Mars (gud), Menrva, Merkur, Merkur (gud), Midtøsten, Minerva, Moirer, Musene, Mytologi, Neptun (gud), Nethuns, Nike (mytologi), Norrøn mytologi, Nortia, Nyx, Odin, Odyssevs, Offentlig–privat samarbeid, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Onsdag, Orcus, Osiris, Pan (mytologi), Persefone, Plog, Pluton (gud), Plutos, Poseidon, Prest, Priapos, Proserpina, Ptah, Rhea (mytologi), Roma, Romerriket, Romersk mytologi, Sabazios, Saturn (gud), Satyr, Selene, Semele, Semla, Soldat, Sulis (gudinne), Synkretisme, Tacitus, Tellus (gudinne), Terminologi, Thanatos, Themis, Thesan, Tinia, Tirsdag, Tor, Torsdag, Turan, Ty, Tyche, Uranos, Urindoeuropeisk, Venus, Venus (gudinne), Vesper, Vesta (gudinne), Voltumna, Zevs, 2. århundre. Utvid indeks (102 mer) »
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Adonis · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Afrodite · Se mer »
Akheloos (elv)
Akhelóos (gresk: Αχελώος), også kalt Achelous eller Acheloos, er en elv vest i Hellas.
Ny!!: Interpretatio graeca og Akheloos (elv) · Se mer »
Alfabet
Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.
Ny!!: Interpretatio graeca og Alfabet · Se mer »
Amfitrite
Jørleif Uthaugs skulptur ''Amfitrite, bølgen og havfuglene'' ble avduket i Porsgrunn i 1985. Amfitrite (gresk Ἀμφιτρίτη) er i antikk gresk mytologi en nereide, en sjøgudinne.
Ny!!: Interpretatio graeca og Amfitrite · Se mer »
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Ny!!: Interpretatio graeca og Amon · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Interpretatio graeca og Anatolia · Se mer »
Anemoi
Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder») var i henhold til gresk mytologi vindguder som hver av dem ble tilskrevet en hovedretning fra hvor deres respektive vinder kom fra.
Ny!!: Interpretatio graeca og Anemoi · Se mer »
Ani (gud)
Ani er i etruskisk mytologi himmelens gud.
Ny!!: Interpretatio graeca og Ani (gud) · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Interpretatio graeca og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Interpretatio graeca og Antikkens Hellas · Se mer »
Aplu
LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Aplu · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Interpretatio graeca og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Interpretatio graeca og Ares · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Artemis · Se mer »
Artume
Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Artume · Se mer »
Asklepios
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune, 2004 Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse.
Ny!!: Interpretatio graeca og Asklepios · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Interpretatio graeca og Athene · Se mer »
Aurora (gudinne)
Aurora av Guercino, 1621 – 1623 Aurora var romernes personifisering av morgengryet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Aurora (gudinne) · Se mer »
Bellona (gudinne)
''Bellona'', av Rembrandt. Rodin. Bellona er en krigsgudinne i romersk mytologi, tilsvarende til Enyo i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Bellona (gudinne) · Se mer »
Boreas
Boreas (gresk: Βορέας, Boréas, «nordavind» eller «den mektige»; latin: Aquilo eller Aquilon) var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av den vinterkalde nordavinden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Boreas · Se mer »
Caelus
Caelus eller Coelus var i henhold til romersk mytologi, ikonografi og litteratur en opprinnelig eller opphavelig himmelgud.
Ny!!: Interpretatio graeca og Caelus · Se mer »
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ny!!: Interpretatio graeca og Ceres (gudinne) · Se mer »
Charun
calyx-kratér. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også Charu eller Karun) var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita.
Ny!!: Interpretatio graeca og Charun · Se mer »
Cupido
Cupido kan sikte til.
Ny!!: Interpretatio graeca og Cupido · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Demeter · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Interpretatio graeca og Det latinske alfabetet · Se mer »
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Ny!!: Interpretatio graeca og Diana (gudinne) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Dionysos · Se mer »
Dioskurene
Dioskurene (gammelgresk Διόσκουροι,Dios kouroi, «sønner av Zevs») er i gresk mytologi benevnelsen på tvillingene Kastor (gammelgresk Κάστωρ, Kastōr, «bever»; latin: Castōr) og Polydevkes (gammelgresk Πολυδεύκης, Poludeukēs, «mye søt vin»; latin: Pollūx).
Ny!!: Interpretatio graeca og Dioskurene · Se mer »
Enyo
* se systematisk inndeling Enyo er en slekt av svermere.
Ny!!: Interpretatio graeca og Enyo · Se mer »
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Ny!!: Interpretatio graeca og Eos · Se mer »
Eris (gudinne)
Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi. Homer likestilte henne med krigsgudinnen Enyo, som tilsvarer romerske Bellona. Dvergplaneten Eris er oppkalt etter gudinnen. Eris var en av årsakene til Trojakrigen. Under bryllupet mellom Pelevs og Thetis kastet Eris inn et stridens eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athene. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zevs utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne.
Ny!!: Interpretatio graeca og Eris (gudinne) · Se mer »
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Eros · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Interpretatio graeca og Etruskere · Se mer »
Etruskisk
Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).
Ny!!: Interpretatio graeca og Etruskisk · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Interpretatio graeca og Etruskisk mytologi · Se mer »
Feme
Statue i Dresden som forestiller Feme. Feme (gresk: Φήμη) var innen gresk mytologi personifiseringen av berømmelse, og Gaias yngste datter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Feme · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Interpretatio graeca og Filologi · Se mer »
Flora (gudinne)
ungdomsgudinnen Hebe. Maleri av svenske Alexander Roslin (1718-1793). Flora er navnet på en gudinne for blomster og blomstring i romersk mytologi og tidlig itaiensk religion.
Ny!!: Interpretatio graeca og Flora (gudinne) · Se mer »
Fortuna
Freske på et romersk alter for Fortuna, avbildet med ror og ''cornucopia'', overflødighetshorn (Arkeologiske museum i Milano). Fortuna er i romersk mytologi gudinne for lykken, og hun brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart.
Ny!!: Interpretatio graeca og Fortuna · Se mer »
Fredag
Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til ''Grimnesmål'', 1895. Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag.
Ny!!: Interpretatio graeca og Fredag · Se mer »
Frigg (gudinne)
Frigg (Frigga) er i norrøn mytologi Odins kone.
Ny!!: Interpretatio graeca og Frigg (gudinne) · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Interpretatio graeca og Frygia · Se mer »
Fufluns
Avbildet fra venstre mot høyre: en satyr, Apulu, Fufluns og hans mor Semla. Fufluns (eller Puphluns) var i etruskisk mytologi en gud for plantelivet, alt som vokste, lykke og helse, og således en gud for fruktbarhet og vin, tilsvarende den greske Dionysos (også kjent som Bacchus i romersk mytologi).
Ny!!: Interpretatio graeca og Fufluns · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Gaia · Se mer »
Georg Wissowa
Georg Wissowa (født 17. juni 1859 i Neudorf ved Breslau, død 11. mai 1931 i Halle an der Saale) var en tysk klassisk filolog.
Ny!!: Interpretatio graeca og Georg Wissowa · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Interpretatio graeca og Germanere · Se mer »
Germania (Tacitus)
Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland. Germania (latinsk tittel: De Origine et situ Germanorum), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket.
Ny!!: Interpretatio graeca og Germania (Tacitus) · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Interpretatio graeca og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hades · Se mer »
Harv
Moderne kompaktskålharv. Såbedsharv, S-tind. Ei harv er et landbruksredskap som slepes etter hest eller traktor for å lage et jevnt og luftig såbed før såing.
Ny!!: Interpretatio graeca og Harv · Se mer »
Hebe
Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris. Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: Juventas), datter av Zevs og Hera gift med Herakles.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hebe · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hefaistos · Se mer »
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hekate · Se mer »
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Helios · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hellenisme · Se mer »
Hellig lund
date.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hellig lund · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Herakles · Se mer »
Herculaneum
Herculaneum (it. Ercolano) var en romersk by ved Napolibukten på det stedet som i dag utgjør byen Ercolano (ca. 55 000 innbyggere), i den italienske provinsen Napoli i Campania.
Ny!!: Interpretatio graeca og Herculaneum · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hermes · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Interpretatio graeca og Herodot · Se mer »
Hesperos
Hesperos (gresk: Ἓσπερος) er i henhold til gresk mytologi Kveldsstjernen, planeten (astron planeta) Venus om kvelden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hesperos · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hestia · Se mer »
Hygiea
Hygiea på Capitolmuseet Hygieabeger med slange fra Svaneapoteket i Lund Hygiea er en gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hygiea · Se mer »
Hypnos
Hypnos (gresk: Ὕπνος, «søvn») var personifiseringen av søvn.
Ny!!: Interpretatio graeca og Hypnos · Se mer »
Irene
Irene er et kvinnenavn med gresk opprinnelse, og betyr «fred».
Ny!!: Interpretatio graeca og Irene · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Interpretatio graeca og Italia · Se mer »
Jahve
Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.
Ny!!: Interpretatio graeca og Jahve · Se mer »
Janus (mytologi)
Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.
Ny!!: Interpretatio graeca og Janus (mytologi) · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Interpretatio graeca og Jødedom · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Juno · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Jupiter (gud) · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Interpretatio graeca og Keltere · Se mer »
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Khariter · Se mer »
Kharon
Kharon (gresk: Χάρων; latin: Charon) er i henhold til gresk mytologi fergemannen og en psykopomp som brakte de nylig døde over elvene Styx og Acheron som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde.
Ny!!: Interpretatio graeca og Kharon · Se mer »
Koloni
En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer.
Ny!!: Interpretatio graeca og Koloni · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Interpretatio graeca og Kronos · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Interpretatio graeca og Kybele · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Interpretatio graeca og Latin · Se mer »
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Ny!!: Interpretatio graeca og Leto · Se mer »
Lugh
Lughs magiske spyd, som vant seier i slaget ved Mag Tuired. Lug, Lugh eller Llugg (latin Lugus) var i irsk mytologi en gudelignende helt i Tuatha de Danaan-folket, en mytologisk folkegruppe som har blitt beskrevet som «prototypen på de underjordiske, eller selve alvefolket.»Kilde for sitat og vurderinger er Jan Erik Rekdals innledning til Keltiske myter, 2006 Hans attributt er det magiske spydet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Lugh · Se mer »
Maris
Maris (eller Mariś) var i etruskisk mytologi guden for jordbruk og fruktbarhet, senere lånt av romerne til deres gud for krig (og jordbruk), Mars, og er også lik den greske guden Ares ved det som romerne karakteriserte som Interpretatio græca.
Ny!!: Interpretatio graeca og Maris · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Interpretatio graeca og Mars (gud) · Se mer »
Menrva
Menrva (også stavet Menerva, Menfra, Merva og Mera) var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse.
Ny!!: Interpretatio graeca og Menrva · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Interpretatio graeca og Merkur · Se mer »
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Ny!!: Interpretatio graeca og Merkur (gud) · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Interpretatio graeca og Midtøsten · Se mer »
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Ny!!: Interpretatio graeca og Minerva · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Moirer · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Musene · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Interpretatio graeca og Mytologi · Se mer »
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Neptun (gud) · Se mer »
Nethuns
Nethuns er i etruskisk mytologi guden for brønner, senere utvidet til å omfatte alt som har med vann å gjøre, også havet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Nethuns · Se mer »
Nike (mytologi)
Klassisk gresk skulpturrelieff i Efesus som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskrans. Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen».
Ny!!: Interpretatio graeca og Nike (mytologi) · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Interpretatio graeca og Norrøn mytologi · Se mer »
Nortia
Nortia var i etruskisk mytologi gudinne for skjebne og hell.
Ny!!: Interpretatio graeca og Nortia · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Interpretatio graeca og Nyx · Se mer »
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Ny!!: Interpretatio graeca og Odin · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Interpretatio graeca og Odyssevs · Se mer »
Offentlig–privat samarbeid
Det svenske sykehuset Nya Karolinska Solna reises gjennom OPS Offentlig–privat samarbeid (OPS) er en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier.
Ny!!: Interpretatio graeca og Offentlig–privat samarbeid · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Interpretatio graeca og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Interpretatio graeca og Oldtidens Egypt · Se mer »
Onsdag
Onsdag (norrønt: óðinsdagr, «Odins dag»), Bokmålsordboka er ukas tredje dag i land som regner mandag som ukens første dag.
Ny!!: Interpretatio graeca og Onsdag · Se mer »
Orcus
Viterbo, Italia. Orcus var en gud i Underverden, den som straffet de som brøt eder i italisk og romersk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Orcus · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Interpretatio graeca og Osiris · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Interpretatio graeca og Pan (mytologi) · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Persefone · Se mer »
Plog
Kverneland Ecomat vendeplog med plastfjøler Plog trukket av hester Gammel plog - Rollag bygdetun En plog (sørlandsk: plau, dansk: plov) er et landbruksredskap med lang historie.
Ny!!: Interpretatio graeca og Plog · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Interpretatio graeca og Pluton (gud) · Se mer »
Plutos
Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Plutos · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Interpretatio graeca og Poseidon · Se mer »
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Ny!!: Interpretatio graeca og Prest · Se mer »
Priapos
Priapos (gresk: Πρίαπος; latin: Priapus) var i henhold til gresk mytologi en mindre landsens fruktbarhetsguddom, en form for daimon (naturånd) som beskytter av buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer.
Ny!!: Interpretatio graeca og Priapos · Se mer »
Proserpina
''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.
Ny!!: Interpretatio graeca og Proserpina · Se mer »
Ptah
Ptah (gammelegyptisk: Ptḥ; Pitaḥ) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en skapergud, og en skytsgud for kunstnere, håndverkere og arkitekter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Ptah · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Interpretatio graeca og Rhea (mytologi) · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Interpretatio graeca og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Interpretatio graeca og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Interpretatio graeca og Romersk mytologi · Se mer »
Sabazios
Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Sabazios · Se mer »
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Saturn (gud) · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Satyr · Se mer »
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Selene · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Interpretatio graeca og Semele · Se mer »
Semla
Avbildning på etruskisk speil fra venstre mot høyre: en satyr, Apulu, Fufluns og hans mor Semla. Semla er det etruskiske navnet på den greske gudinnen Semele.
Ny!!: Interpretatio graeca og Semla · Se mer »
Soldat
En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.
Ny!!: Interpretatio graeca og Soldat · Se mer »
Sulis (gudinne)
Forgylt bronsehode av ''Sulis Minerva'' fra tempelet ved Bath, funnet i Stall Street i 1727. Sulis var en gudinne i den keltiske religionen som ble praktisert i Britannia.
Ny!!: Interpretatio graeca og Sulis (gudinne) · Se mer »
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Ny!!: Interpretatio graeca og Synkretisme · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tacitus · Se mer »
Tellus (gudinne)
Tellus eller Terra var en romersk gudinne.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tellus (gudinne) · Se mer »
Terminologi
Terminologi er betegnelsen på et forråd av ord, uttrykk og termer som er spesifikke for et bestemt fagområde.
Ny!!: Interpretatio graeca og Terminologi · Se mer »
Thanatos
Tvillingbrødrene Hypnos og Thanatos er i greske sagn personifikasjoner for henholdsvis «søvn» og «død». Moren deres er Nyx («natten»). Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død») er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden.
Ny!!: Interpretatio graeca og Thanatos · Se mer »
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Ny!!: Interpretatio graeca og Themis · Se mer »
Thesan
Thesan var i henhold til etruskisk mytologi en gudinne for soloppgang og ble assosiert med livets generasjoner («liv-død-liv»), forutanelser og i forlengelsen også fødsel og barsel.
Ny!!: Interpretatio graeca og Thesan · Se mer »
Tinia
Tinia (også Tin, Tins eller Tina) var i etruskisk mytologi en himmelgud og den øverste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tinia · Se mer »
Tirsdag
«Mellom-uke» Tirsdag er den andre dagen i arbeidsuka, mellom mandag og onsdag, ifølge ISO 8601, den internasjonale standarden for skrivemåte og utveksling av data om dato og tid.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tirsdag · Se mer »
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull. Smykket ble funnet på Bredsätra på Öland i Sverige Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tor · Se mer »
Torsdag
Torsdag er i Norge ukas fjerde dag (etter endring fra 1. januar 1973), og oppkalt etter den norrøne guden Tor.
Ny!!: Interpretatio graeca og Torsdag · Se mer »
Turan
Turan kan vise til.
Ny!!: Interpretatio graeca og Turan · Se mer »
Ty
Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911. Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid.
Ny!!: Interpretatio graeca og Ty · Se mer »
Tyche
Tyche (fra gresk Τύχη, «hell») kan referere til.
Ny!!: Interpretatio graeca og Tyche · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Interpretatio graeca og Uranos · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Interpretatio graeca og Urindoeuropeisk · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Interpretatio graeca og Venus · Se mer »
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Ny!!: Interpretatio graeca og Venus (gudinne) · Se mer »
Vesper
Første vesper til søndag i Liber Usualis, med antifonen ''Dixit Dominus'' Vesper (latin for «aften», «kveld», fra gresk ἑσπέρα - hespera) er en tidebønn som holdes omtrent ved solnedgangen eller 18.00.
Ny!!: Interpretatio graeca og Vesper · Se mer »
Vesta (gudinne)
Tivoli, ca. 1600. Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien.
Ny!!: Interpretatio graeca og Vesta (gudinne) · Se mer »
Voltumna
Voltumna hadde en helligdom i Forum Romanum i Roma. Voltumna eller Veltha var en ktonisk jordguddom i etruskisk mytologi og som etterhvert ble opphøyd til den øverste gud i den etruskiske gudeverden, deus Etruriæ princeps, i henhold til Marcus Terentius Varro.
Ny!!: Interpretatio graeca og Voltumna · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Interpretatio graeca og Zevs · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Interpretatio graeca og 2. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Interpretatio romana, Likheter mellom romersk, gresk og etruskisk religion.
