Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Aleksander den store, Alexandropolis, Antiokos III den store, Arrianos, Attalos (hærfører), Bulgaria, Engelsk, Etnonym, Falanks, Filip II av Makedonia, Gresk, Herodot, Hypaspist, Illyrere, Indoeuropeiske språk, Infanteri, Kompanjong-kavaleriet, Kynane, Latin, Liste over konger av Makedonia, Paionia, Pella, Penestaiene, Perserriket, Selevkideriket, Skjold (beskyttelse), Slaget ved Gaugamela, Slavere, Spyd, Struma (elv), Titus Livius, Trakia, Tredje makedonerkrig, 217 f.Kr., 340 f.Kr., 352 f.Kr., 511 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Agrianerne og Aleksander den store · Se mer »
Alexandropolis
Alexandropolis (latin: Alexandropolis Maedica) var den første byen som Aleksander den store grunnla med sitt navn i henhold til historikeren Plutark.
Ny!!: Agrianerne og Alexandropolis · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Agrianerne og Antiokos III den store · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Agrianerne og Arrianos · Se mer »
Attalos (hærfører)
Attalos (gresk: Άτταλος, født ca. 390 f.Kr., død 336 f.Kr.) var en hærfører og en viktig person ved hoffet til kong Filip II av Makedonia.
Ny!!: Agrianerne og Attalos (hærfører) · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Agrianerne og Bulgaria · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Agrianerne og Engelsk · Se mer »
Etnonym
Etnonym (fra gresk έθνος (ethnos som betyr folk) og όνομα (onoma som betyr navn) er navnet på en etnisk gruppe, enten det er gitt av en annen gruppe (et eksonym – eksempelvis lapper, sigøynere) eller om det er gruppens eget navn på seg selv (et autonym – eksempelvis samer, romanifolket).
Ny!!: Agrianerne og Etnonym · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Agrianerne og Falanks · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Agrianerne og Filip II av Makedonia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Agrianerne og Gresk · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Agrianerne og Herodot · Se mer »
Hypaspist
En hypaspist Hypaspistai, eller hypaspistene, var eliteforsvarssoldater til fots brukt av Aleksander den stores makedonske armé.
Ny!!: Agrianerne og Hypaspist · Se mer »
Illyrere
Illyrere (gresk: Ἰλλυριοί; latin: Illyrii eller Illyri) var en gruppe av indoeuropeiske stammer som bosatte seg i den vestlige delen av Balkan i antikken og langs sørøstkysten av den italienske halvøya (Messapia).
Ny!!: Agrianerne og Illyrere · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Agrianerne og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Agrianerne og Infanteri · Se mer »
Kompanjong-kavaleriet
Thessaliansk kavalerist med boiotisk hjelm, relieff på Aleksanders sarkofag. Kompanjong-kavaleriet (gresk: ἑταῖροι, hetairoi, «kompanjongene» eller «følgesvennene»), Oxford Index (betalingsmur) henviser til et elitekavaleri i den makedonske hæren fra tiden til Filip II og som oppnådde sin største prestisje under hans sønn Aleksander den store.
Ny!!: Agrianerne og Kompanjong-kavaleriet · Se mer »
Kynane
Kynane (gresk: Kυνάνη, eller Kyna, gresk: Κύνα; død 323 f.Kr.) var en datter av Filip II og hans første hustru Audata, en illyrisk prinsesse.
Ny!!: Agrianerne og Kynane · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Agrianerne og Latin · Se mer »
Liste over konger av Makedonia
Aleksander til hest i slaget ved Issos, detalj fra Sidon-sarkofagen Liste over konger av Makedonia refererer til en rekke av historiske konger og herskere (inkludert regenter) fra oldtidens kongerike Makedonia.
Ny!!: Agrianerne og Liste over konger av Makedonia · Se mer »
Paionia
Paionia, stammer og omgivelser. Paionia (gresk Παιονία, latin Paeonia) var i antikken landet til paionerne, gresk Παίονες.
Ny!!: Agrianerne og Paionia · Se mer »
Pella
Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.
Ny!!: Agrianerne og Pella · Se mer »
Penestaiene
Penestaiene (gresk: oι Πενέσται, hoi penestai) var en klasse av ufrie arbeidere, som var knytt til jorden, i Thessalia i antikkens Hellas.
Ny!!: Agrianerne og Penestaiene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Agrianerne og Perserriket · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Agrianerne og Selevkideriket · Se mer »
Skjold (beskyttelse)
Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc.
Ny!!: Agrianerne og Skjold (beskyttelse) · Se mer »
Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. ble vunnet av Aleksander den store fra Makedonia over Dareios III av Persia.
Ny!!: Agrianerne og Slaget ved Gaugamela · Se mer »
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Ny!!: Agrianerne og Slavere · Se mer »
Spyd
Menn med middelalderspyd under en festival i Tyskland. Et spyd er et avlangt våpen med et skaft og en spiss.
Ny!!: Agrianerne og Spyd · Se mer »
Struma (elv)
Struma, eller Strymónas (bulgarsk: Струма, gresk: Στρυμόνας), er en elv i Bulgaria og Hellas.
Ny!!: Agrianerne og Struma (elv) · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Agrianerne og Titus Livius · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Agrianerne og Trakia · Se mer »
Tredje makedonerkrig
Den tredje makedonerkrig (171 f.Kr. – 168 f.Kr.) ble utkjempet mellom Roma og kong Perseus av kongeriket Makedonia.
Ny!!: Agrianerne og Tredje makedonerkrig · Se mer »
217 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Agrianerne og 217 f.Kr. · Se mer »
340 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Agrianerne og 340 f.Kr. · Se mer »
352 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Agrianerne og 352 f.Kr. · Se mer »
511 f.Kr.
Kategori:Årstall på 500-tallet f.Kr. Kategori:511 f.Kr.
Ny!!: Agrianerne og 511 f.Kr. · Se mer »
