Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Agrianerne, Aleksander den store, Amyntas IV av Makedonia, Antipatros, Arrianos, Asia, Athenaios, Audata, Babylon, Claudius Aelianus, Diadokene, Diodorus Siculus, Eurydike II av Makedonia, Filip II av Makedonia, Filip III Arrhidaios, Fotios I av Konstantinopel, Gresk, Illyrere, Kassandros, Kongeriket Makedonia, Oldtidens Makedonia, Olympias, Perdikkas, Polyainos, Trakia, Vergina, 317 f.Kr., 323 f.Kr., 336 f.Kr..
Agrianerne
Agrianerne (gresk: Ἀγρίανες) var en paionsk stamme, kanskje av illyrisk eller trakisk opprinnelse, som kortvarig oppholdt seg i området Pernik i dagens Bulgaria, men kom tilsynelatende opprinnelig fra et område langs elven Struma (i antikken kalt Strymon).
Ny!!: Kynane og Agrianerne · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Kynane og Aleksander den store · Se mer »
Amyntas IV av Makedonia
Amyntas IV (gresk: Ἀμύντας Δ`) var en titulær (i navnet) konge av Makedonia i 359 f.Kr. og var et medlem av argeadedynastiet.
Ny!!: Kynane og Amyntas IV av Makedonia · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Kynane og Antipatros · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Kynane og Arrianos · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Kynane og Asia · Se mer »
Athenaios
''Deipnosophistæ'' tilhører den litterære tradisjon inspirert av det greske kjøkken i antikken. Middagsgjestene spilte ''kottabos'' mens en musiker spilte på ''aulos'', dekorert av kunstneren 'Nicias'/'Nikias' Athenaios (gammelgresk Ἀθήναιος Nαυκράτιος – Athếnaios Naukratios, latin Athenaeus Naucratita), fra Naukratis i Egypt, var en gresk retoriker og grammatiker som var virksom på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.
Ny!!: Kynane og Athenaios · Se mer »
Audata
Audata (gresk: Αὐδάτη; styrte ca. 359 – 336 f.Kr.) var en illyrisk prinsesse og senere en makedonsk dronning da hun ble gift med Filip II av Makedonia i 359 f.Kr. Hun var datter eller niese av Bardyllis, den illyriske konge av Dardania.
Ny!!: Kynane og Audata · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Kynane og Babylon · Se mer »
Claudius Aelianus
Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.
Ny!!: Kynane og Claudius Aelianus · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Kynane og Diadokene · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Kynane og Diodorus Siculus · Se mer »
Eurydike II av Makedonia
Eurydike (gresk: Eυρυδικη; født ca 338-335 f.Kr.Carney, Elizabeth Donnely (2000): Women & Monarchy in Macedonia C, University of Oklahoma Press, s. 132 - død 317 f.Kr.), opprinnelig kun Adea, var datter av Amyntas IV, sønn av Perdikkas III, konge av Makedonia, og hans kusine Kynane, datter av Filip II og hans første hustru Audata.
Ny!!: Kynane og Eurydike II av Makedonia · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Kynane og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Kynane og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Fotios I av Konstantinopel
Omslaget til en senere utgave av Fotios' ''Bibliotheke''. Fotios (født ca. 815 i Konstantinopel, død 6. februar 893 i Bordi i Armenia) var en bysantinsk sammenstiller av en encyklopedi og patriark av Konstantinopel.
Ny!!: Kynane og Fotios I av Konstantinopel · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Kynane og Gresk · Se mer »
Illyrere
Illyrere (gresk: Ἰλλυριοί; latin: Illyrii eller Illyri) var en gruppe av indoeuropeiske stammer som bosatte seg i den vestlige delen av Balkan i antikken og langs sørøstkysten av den italienske halvøya (Messapia).
Ny!!: Kynane og Illyrere · Se mer »
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Ny!!: Kynane og Kassandros · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Kynane og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Kynane og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Kynane og Olympias · Se mer »
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Ny!!: Kynane og Perdikkas · Se mer »
Polyainos
Polyainos (gresk: Πoλύαινoς,«mange ordtak»"; latin: Polyaenus eller Polyenus) var en gresk-makedonsk forfatter født i Bitynia som virket på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Kynane og Polyainos · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Kynane og Trakia · Se mer »
Vergina
Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia.
Ny!!: Kynane og Vergina · Se mer »
317 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kynane og 317 f.Kr. · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kynane og 323 f.Kr. · Se mer »
336 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kynane og 336 f.Kr. · Se mer »
