Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Athenske demokrati

Index Athenske demokrati

Akropolishøyden synlig i bakgrunnen. Athensk demokrati utviklet seg i tiden rundt 400-tallet f.Kr.

Innholdsfortegnelse

  1. 51 relasjoner: Aeolis, Akropolis (Athen), Anabasis, Antikkens Hellas, Areopagos, Aristokrati, Aristoteles, Arkaisk tidsperiode, Arkont, Athen, Atimia, Attikí, Borgerkrig, De fire hundre (oligarki), De tretti tyranner, Demokrati, Den sicilianske ekspedisjon, Direkte demokrati, Domstol, Drakon, Efebos, Ekklesia (antikkens Hellas), Filip II av Makedonia, Fyle, Herodot, Hippias, Hypereides, Iliaden, Kimon, Kleisthenes, Kongeriket Makedonia, Kvinne, Metoik, Monarki, Oligarki, Ostrakisme, Peisistratos, Peloponneskrigen, Perikles, Plataiai, Pnyx, Polis, Prosa, Samos, Slaveri, Solon, Sparta, Thukydid, Timokrati, Xenofon, ... Utvid indeks (1 mer) »

  2. Direkte demokrati

Aeolis

Greske byforbund i Anatolia, de som er markert i gult er aiolske byer Aeolis (antikk gresk: Αἰολίς, Aiolís) eller Aeolia (Αἰολία, Aiolía, kan også skreves med som Æolis, Æolia) er det navn som i antikkens Hellas ble brukt om den greske bosetningen i den vestlige og nordvestlige delen av Anatolia (Lilleasia) langs kysten av Egeerhavet, og dessuten flere av øyene, særlig Lesbos.

Se Athenske demokrati og Aeolis

Akropolis (Athen)

Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.

Se Athenske demokrati og Akropolis (Athen)

Anabasis

Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.

Se Athenske demokrati og Anabasis

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Athenske demokrati og Antikkens Hellas

Areopagos

Areopagos sett fra Akropolis. Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πάγος) er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre.

Se Athenske demokrati og Areopagos

Aristokrati

Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning.

Se Athenske demokrati og Aristokrati

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Athenske demokrati og Aristoteles

Arkaisk tidsperiode

Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.

Se Athenske demokrati og Arkaisk tidsperiode

Arkont

Arkont (gresk: ἄρχων arkhon; flertall ἄρχοντες) er en gresk betegnelse som har betydningen «hersker» eller «herre», hyppig brukt som tittelen på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson.

Se Athenske demokrati og Arkont

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Se Athenske demokrati og Athen

Atimia

* Atimia er en slekt av biller som tilhører gruppen stubbebukker i familien trebukker (Cerambycidae).

Se Athenske demokrati og Atimia

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Se Athenske demokrati og Attikí

Borgerkrig

Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918) Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere.

Se Athenske demokrati og Borgerkrig

De fire hundre (oligarki)

De fire hundre (gresk: οἱ τετρακόσιοι, hoi tetrakósioi) var et kortlivet oligarki som hadde makten i Athen under Peloponneskrigen, fra juni til september 411 f.Kr., etter det athenske kuppet i 411 f.Kr.

Se Athenske demokrati og De fire hundre (oligarki)

De tretti tyranner

De tretti tyranner (gresk: οἱ τριάκοντα τύραννοι, oi triákonta týrannoi) var et pro-spartansk oligarki (fåmannsvelde) som ble opprettet i Athen etter bystatens nederlag i Peloponneskrigen i 404 f.Kr.

Se Athenske demokrati og De tretti tyranner

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Se Athenske demokrati og Demokrati

Den sicilianske ekspedisjon

Ruten som den athenske flåten tok til Sicilia, fra tysk Wikipedia. Den sicilianske ekspedisjon var en athensk ekspedisjon til Sicilia, fra 415- til 413 f.Kr., under Peloponneskrigen.

Se Athenske demokrati og Den sicilianske ekspedisjon

Direkte demokrati

Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.

Se Athenske demokrati og Direkte demokrati

Domstol

Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. Fra krigsforbryterdomstolen i Nürnberg («Nürnberg-prosessen») 1945-1946. Hermann Göring, Rudolf Hess, Joachim von Ribbentrop, og Wilhelm Keitel fra venstre på første rad, i annen rad fra venstre: Karl Dönitz, Erich Raeder, Baldur von Schirach, Fritz Sauckel Alta tingrett.

Se Athenske demokrati og Domstol

Drakon

Drakon (gresk: Δράκων, Drakōn, et mannsnavn avledet av ordet for «drage») var angivelig en lovgiver i antikkens Hellas som var virksom på 600-tallet f.v.t. Ifølge tradisjonen offentliggjorde han et skriftlig lovverk i Athen omkring år 621 f.v.t..

Se Athenske demokrati og Drakon

Efebos

''Agrigento Efebe'', en gresk skulptur fra 400-tallet i tidlig klassisk stil, i dag ved museet i Agrigento, Sicilia. Blondt kouroshode fra Akropolis, ca ca 480 f.Kr., i dag ved museet i Athen. Efebos eller Efebe (gresk ἔφηβος, sammensatt av epi-, «individ», + hebe, «ungdomsalder», «mandighet»), flertall efeboi, germanisert som efebe / ephebe, eller arkaisert som efebos (flertall ephebi), er et gresk begrep for en halvvoksen aldersgruppe (tenåring), eller en sosial status reservert for denne alderen i antikken.

Se Athenske demokrati og Efebos

Ekklesia (antikkens Hellas)

Ekklesia i Athen møttes på en høyde ved navn Pnyx Ekklesia (gresk: ἐκκλησία) var den demokratiske folkeforsamlingen i antikkens Athen i bystatens gullalder.

Se Athenske demokrati og Ekklesia (antikkens Hellas)

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Se Athenske demokrati og Filip II av Makedonia

Fyle

Fyle (φυλή) er betegnelsen på regionoppdelingen som ble gjort i antikkens Athen.

Se Athenske demokrati og Fyle

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Athenske demokrati og Herodot

Hippias

Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr., hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..

Se Athenske demokrati og Hippias

Hypereides

Hypereides (gresk: Ὑπερείδης, Hypereidēs; født ca. 390, død 322 f.Kr.) var en athensk logograf (taleskriver) og en av de ti attiske oratorene som ble inkludert i Den aleksandrinske kanon som ble sammenstilt av Aristofanes fra Bysants og Aristarkhos fra Samothrake på 200-tallet f.Kr.

Se Athenske demokrati og Hypereides

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Se Athenske demokrati og Iliaden

Kimon

Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.

Se Athenske demokrati og Kimon

Kleisthenes

Columbus i Ohio Kleisthenes (gresk: Κλεισθένης) var en athensk adelsmann av alkmaionidenes slekt.

Se Athenske demokrati og Kleisthenes

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Se Athenske demokrati og Kongeriket Makedonia

Kvinne

tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp.

Se Athenske demokrati og Kvinne

Metoik

Metoik (gresk: μέτοικος, métoikos, fra metá, indikerer endring + oîkos, «bolig»; bokstavelig «en som har endret bolig») var en fremmede bosatt i antikkens Athen, de var frie, men uten borgerrettigheter, som deltagelse i demokratiet i Athen.

Se Athenske demokrati og Metoik

Monarki

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene.

Se Athenske demokrati og Monarki

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Se Athenske demokrati og Oligarki

Ostrakisme

Ostrakon med Perikles' navn, 444 eller 443 f.Kr. Ostrakisme (gresk: ὀστρακισμός, ostrakismos, fra ostrakon, potteskår) er en tradisjon athenerne brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.

Se Athenske demokrati og Ostrakisme

Peisistratos

Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.

Se Athenske demokrati og Peisistratos

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Se Athenske demokrati og Peloponneskrigen

Perikles

Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).

Se Athenske demokrati og Perikles

Plataiai

Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.

Se Athenske demokrati og Plataiai

Pnyx

Utsyn over Pnyx Pnyx (gresk: Pnyka) er et samlingssted i det sentrale Athen, Hellas' hovedstad.

Se Athenske demokrati og Pnyx

Polis

For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.

Se Athenske demokrati og Polis

Prosa

Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.

Se Athenske demokrati og Prosa

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Se Athenske demokrati og Samos

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Se Athenske demokrati og Slaveri

Solon

Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.

Se Athenske demokrati og Solon

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Se Athenske demokrati og Sparta

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Se Athenske demokrati og Thukydid

Timokrati

Timokrati (av gresk timo – «ære» eller «verdighet», og krati – «styre») er en styreform hvor politisk makt er fordelt forholdsmessig etter ut fra eiendomsbesittelse.

Se Athenske demokrati og Timokrati

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Se Athenske demokrati og Xenofon

Ytringsfrihet

Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for ytringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.

Se Athenske demokrati og Ytringsfrihet

Se også

Direkte demokrati

Også kjent som Athensk demokrati, Det athenske demokrati.

, Ytringsfrihet.