Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Samos

Index Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Åpne i Google Maps

Innholdsfortegnelse

  1. 150 relasjoner: Adelsrepublikken Genova, Akvedukt, Albansk, Anatolia, Andre verdenskrig, Antikken, Antikkens Hellas, Argolida, Aristarkhos, Athen, Augustus, Østromerriket, Æsop, Balkankrigene, Bronse, Calabria, De fire hundre (oligarki), De joniske øyer, Den første franske republikk, Den franske revolusjon, Den greske selvstendighetskrigen, Den ortodokse kirke, Den ortodokse kirke i Hellas, Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774), Det athenske sjøforbundet, Det joniske forbund, Det osmanske rike, Det ptolemeiske kongedømme, Det russiske keiserdømmet, Diadokenes krig, Diokletian, Dodekanesene, Efesos, Egeerhavet, Ekte sypress, Epidauros, Epikur, Europa, Fabel, Frankrike, Fyrstedømme, Geologi, Gibraltarstredet, Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Gullsjakal, Heliosentrisme, Hellas, Hellas’ periferier, ... Utvid indeks (100 mer) »

  2. Provinser i Hellas

Adelsrepublikken Genova

Adelsrepublikken Genovas flagg Kart over Italia i 1796 Adelsrepublikken Genova (italiensk: Serenissima Repubblica di Genova; engelsk: Most Serene Republic of Genoa) var en uavhengig italiensk bystat i Liguria ved Italias nordvestkyst, som eksisterte fra 1000-tallet og fram til 1797 da den ble invadert av revolusjonære, franske styrker under ledelse av Napoléon Bonaparte.

Se Samos og Adelsrepublikken Genova

Akvedukt

romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste.

Se Samos og Akvedukt

Albansk

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.

Se Samos og Albansk

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Samos og Anatolia

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Samos og Andre verdenskrig

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Samos og Antikken

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Samos og Antikkens Hellas

Argolida

Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.

Se Samos og Argolida

Aristarkhos

Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Se Samos og Aristarkhos

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Se Samos og Athen

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Se Samos og Augustus

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Samos og Østromerriket

Æsop

Dette tresnittet fra ''Vita et Fabulae'', en tysk utgave av ''Æsops fabler'' trykt i Augsburg rundt 1479, viser den vanskapte historiefortelleren og symboler og detaljer fra livet hans Fabeldikteren Æsop (''Esopus'') slik han fremstår i ''Nürnbergkrøniken'' i tysk klesdrakt fra 1493.

Se Samos og Æsop

Balkankrigene

Grenser etter de to balkankrigene Balkankrigene var to kriger i det sørøstlige Europa i årene 1912–1913.

Se Samos og Balkankrigene

Bronse

Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.

Se Samos og Bronse

Calabria

Calabria (kalabriansk: Calàbbria; kalabriansk gresk: Calavría; gresk: Καλαβρία) er en administrativ region i sørlige Italia og utgjør «tåen» i Appenninerhalvøya da Den italienske halvøya ligner på en lang støvel.

Se Samos og Calabria

De fire hundre (oligarki)

De fire hundre (gresk: οἱ τετρακόσιοι, hoi tetrakósioi) var et kortlivet oligarki som hadde makten i Athen under Peloponneskrigen, fra juni til september 411 f.Kr., etter det athenske kuppet i 411 f.Kr.

Se Samos og De fire hundre (oligarki)

De joniske øyer

De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.

Se Samos og De joniske øyer

Den første franske republikk

Den første franske republikken (fransk: République française) ble i Frankrikes historie opprettet den 22. september 1792 under den franske revolusjon.

Se Samos og Den første franske republikk

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Se Samos og Den franske revolusjon

Den greske selvstendighetskrigen

Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Se Samos og Den greske selvstendighetskrigen

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.

Se Samos og Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke i Hellas

Den ortodokse kirke i Hellas er en av de femten selvstendige ortodokse kirker.

Se Samos og Den ortodokse kirke i Hellas

Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)

Den russisk-tyrkiske krig var en krig mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket i perioden 1768–1774, som endte med at Russland sikret seg innflytelse over det sørlige Ukraina, nordlige Kaukasus og Krim.

Se Samos og Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)

Det athenske sjøforbundet

Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..

Se Samos og Det athenske sjøforbundet

Det joniske forbund

Det joniske forbund Det joniske forbund (gresk: Ἴωνες, Íōnes; κοινὸν Ἰώνων, koinón Iōnōn; eller κοινὴ σύνοδος Ἰώνων, koinē sýnodos Iōnōn; latin: commune consilium), tidvis også kalt for det panioniske forbund, var en sammenslutning opprettet mot slutten av Meliakrigen på midten av 600-tallet f.Kr.

Se Samos og Det joniske forbund

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Se Samos og Det osmanske rike

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Se Samos og Det ptolemeiske kongedømme

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Se Samos og Det russiske keiserdømmet

Diadokenes krig

Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Se Samos og Diadokenes krig

Diokletian

Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.

Se Samos og Diokletian

Dodekanesene

Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.

Se Samos og Dodekanesene

Efesos

Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.

Se Samos og Efesos

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Se Samos og Egeerhavet

Ekte sypress

Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien.

Se Samos og Ekte sypress

Epidauros

Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.

Se Samos og Epidauros

Epikur

Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.

Se Samos og Epikur

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Samos og Europa

Fabel

besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen.

Se Samos og Fabel

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Samos og Frankrike

Fyrstedømme

Storfyrstedømmet Finlands offisielle våpenskjold kombinerte det russiske rikets tohodede ørn med det svenske løvesymbolet. Fyrstedømme (fra tysk: Fürstentum) er betegnelsen på en stat hvor monarken er en fyrste eller fyrstinne.

Se Samos og Fyrstedømme

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid.

Se Samos og Geologi

Gibraltarstredet

Gibraltarstredet eller Gibraltarsundet er det smale sundet mellom Spania og Gibraltar i nord og Marokko og Ceuta i sør, og som utgjør sjøveien mellom Atlanterhavet i vest og Middelhavet i øst.

Se Samos og Gibraltarstredet

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Se Samos og Grekere

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Samos og Gresk

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Samos og Gresk mytologi

Gullsjakal

* Se underarter Gullsjakal (Canis aureus) er et mindre mellomstort ulvelignende rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae).

Se Samos og Gullsjakal

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Se Samos og Heliosentrisme

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Samos og Hellas

Hellas’ periferier

Dette er en liste over de tretten periferiene (gresk: περιφέρειες, perifériës, entall περιφέρεια, periféria; «region/-er») i Hellas.

Se Samos og Hellas’ periferier

Hellas’ prefekturer

Dette er en liste over prefekturer i Hellas.

Se Samos og Hellas’ prefekturer

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Se Samos og Hellenisme

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Se Samos og Hera

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Samos og Herodot

Hiskias tunnel

Hiskias tunnel (נִקְבַּת הַשִּׁלֹחַ, Nikbat HaShiloah) er en underjordisk vanntunnel som gravd ut under det arkeologiske Davidsbyen i Jerusalem i oldtiden.

Se Samos og Hiskias tunnel

Honning

Honning. Honning (fra ger. honang.

Se Samos og Honning

Husmår

Husmår (Martes foina) er et lite rovdyr i mårfamilien.

Se Samos og Husmår

Ingeniør

NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.

Se Samos og Ingeniør

Ioannis Kapodistrias

Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født, død) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas.

Se Samos og Ioannis Kapodistrias

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Se Samos og Islam

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Samos og Italia

Italias historie (1922–1945)

I perioden fra 1922 – 1945 i Italias historie var Italia ledet av Benito Mussolini og hans fascismebevegelse.

Se Samos og Italias historie (1922–1945)

Jonia

Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.

Se Samos og Jonia

Jonisk søyleorden

Jonisk søyleorden Den joniske søyleorden ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr.

Se Samos og Jonisk søyleorden

Küçük Kaynarca-traktaten

Moderne gravering knyttet til Küçük Kaynarca-traktaten quote.

Se Samos og Küçük Kaynarca-traktaten

Keramikk

Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.

Se Samos og Keramikk

Khalkis

Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.

Se Samos og Khalkis

Khíos

Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.

Se Samos og Khíos

Khora

Begrepet Khora (gresk χώρα, «land», «sted», «by») brukes på greske øyer ofte om hovedbyen, der hvor byen har samme navn som selve øya.

Se Samos og Khora

Kimon

Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.

Se Samos og Kimon

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Se Samos og Korint

Kyrene

Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.

Se Samos og Kyrene

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Se Samos og Landbruk

Lésvos

Lésvos (eller Lesbos, gresk: Λέσβος, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, slik som på tyrkisk: Midilli) er en gresk øy nordøst i Egeerhavet.

Se Samos og Lésvos

Legende

En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.

Se Samos og Legende

Libya

Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.

Se Samos og Libya

Lysandros

Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr..

Se Samos og Lysandros

Mandel

Mandel (flertall «mandler») er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis, som er et løvtre.

Se Samos og Mandel

Marmarahavet

Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.

Se Samos og Marmarahavet

Marmor

Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.

Se Samos og Marmor

Mår

Mår eller skogsmår (Martes martes) er et rovpattedyr i mårfamilien som gjerne assosieres med furuskog.

Se Samos og Mår

Metamorf bergart

De metamorfe bergartene hornfels (brun). og marmor (svart), omdannet fra henholdsvis sandstein/leirstein og kalkstein. Disse er dannet ved kontaktmetamorfose. Fra Hurum i Buskerud. Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir, under metamorfisme, utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning.

Se Samos og Metamorf bergart

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Se Samos og Middelhavet

Middelhavsklima

Områder med middelhavsklima «tørr sommertemperatur» (''Csb'') Middelhavsklima, også kalt subtropisk klima, er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet med varm, solrik sommer og regn om vinteren.

Se Samos og Middelhavsklima

Middelhavsmunkesel

Middelhavsmunkesel (Monachus monachus) er en av to nålevende arter i slekten munkeseler (Monachus), som hører hjemme i selfamilien (Phocidae).

Se Samos og Middelhavsmunkesel

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Se Samos og Milet

Mitridates VI av Pontos

En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr.

Se Samos og Mitridates VI av Pontos

Muskat

Muskat eller muskatnøtt (Myristica fragrans), kommer fra muskattreet, som er en art i muskatnøttslekten og opprinnelig hjemmehørende på Bandaøyene i Molukkene.

Se Samos og Muskat

Mykale

Deler av fjellet Mykale, sett fra ruinene av Priene Kart over Mykale med kystlinjeforskyvninger siden antikken. Mykale (gresk: Μυκάλη, latin: Mycale, tyrkisk: Samsun Daği) er et fjell (1 237 moh) på vestkysten av Anatolia i Tyrkia, nord for munningen av elven Menderes (antikkens Maiandros) og skilt fra den greske øya Samos av den 1300 meter vide Samosstredet.

Se Samos og Mykale

Mytilene

Mytilene (alternativt Mytilini eller Mitilini, gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lésvos på de nordlige egeiske øyer i Hellas.

Se Samos og Mytilene

Naturvitenskap

Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.

Se Samos og Naturvitenskap

Nordlige egeiske øyer

Nordlige egeiske øyer (egentlig Nord-Egeerhavet, gresk: Βόρειο Αιγαίο, Vório Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og ligger nordøst i Egeerhavet.

Se Samos og Nordlige egeiske øyer

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Samos og Oldtidens Egypt

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Se Samos og Oligarki

Oliven

Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.

Se Samos og Oliven

Olivenolje

Olivenolje Olivenolje er en vegetabilsk fruktolje av oliven, som er en tradisjonell tresort i middelhavslandene.

Se Samos og Olivenolje

Olympia (Hellas)

Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.

Se Samos og Olympia (Hellas)

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.

Se Samos og Opplysningstiden

Patmos

Patmos (gresk: Πάτμος; italiensk: Patmo) er en gresk øy i øygruppen Dodekanesene i den østlige delen av Egeerhavet.

Se Samos og Patmos

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Se Samos og Peloponnes

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Se Samos og Peloponneskrigen

Pergamon

Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).

Se Samos og Pergamon

Perikles

Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).

Se Samos og Perikles

Perinthua

Perinthos (Πέρινθος) var en gresk koloni ved Marmarahavet, kolonisert i 654 eller 599 fra Samos.

Se Samos og Perinthua

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Samos og Perserriket

Pest

Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.

Se Samos og Pest

Polis

For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.

Se Samos og Polis

Polykrates

Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.

Se Samos og Polykrates

Pytagoras

Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.

Se Samos og Pytagoras

Pythagoreion

Pythagoreion er et arkeologisk sted ved den antikke byen Samos på den greske øya Samos, som ligger øst i Egeerhavet, nær kysten av Anatolia.

Se Samos og Pythagoreion

Republikken Venezia

Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.

Se Samos og Republikken Venezia

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Samos og Romerriket

Rosenflamingo

Rosenflamingo (Phoenicopterus roseus), tidligere også kalt flamingo og tidvis storflamingo, er en monotypisk storvokst, vadende fugl i flamingofamilien.

Se Samos og Rosenflamingo

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Se Samos og Russland

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Se Samos og Seldsjukkene

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Se Samos og Selevkideriket

Sitrusfrukt

* appelsin.

Se Samos og Sitrusfrukt

Sjørøveri

Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken».

Se Samos og Sjørøveri

Slaget ved Aigospotamoi

Slaget ved Aigospotamoi var det siste store slaget i Peloponneskrigen.

Se Samos og Slaget ved Aigospotamoi

Slaget ved Gerontas

Slaget ved Gerontas (gresk: Ναυμαχία τουΓέροντα) var et sjøslag utkjempet nær øyen Leros i det sørøstre Egeerhavet.

Se Samos og Slaget ved Gerontas

Slaget ved Mykale

Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.

Se Samos og Slaget ved Mykale

Smyrna

Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.

Se Samos og Smyrna

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Se Samos og Solsystemet

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Se Samos og Sparta

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Se Samos og Storbritannia

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Se Samos og Strabon

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Samos og Svartehavet

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Se Samos og Syria

Tetrarkiet

Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).

Se Samos og Tetrarkiet

Theme (Det bysantinske rike)

Bysantinske ''themata'' i Anatolia, ca. 750. Theme, eller themata, (gresk: θέμα; flertall: θέματα, thema) var de fremste administrative enhet fra 600-tallet i det bysantinske rike (Østromerriket).

Se Samos og Theme (Det bysantinske rike)

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Se Samos og Thukydid

Tobakk

Tobakk. Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten.

Se Samos og Tobakk

Trirem

350px Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip.

Se Samos og Trirem

Tunnel

Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje.

Se Samos og Tunnel

Turisme

Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.

Se Samos og Turisme

Tyrann

Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.

Se Samos og Tyrann

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Se Samos og Tyrkia

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Se Samos og Tysklands historie (1933–1945)

Ulv

Eurasiske ulver.

Se Samos og Ulv

UNESCO

UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.

Se Samos og UNESCO

Universitet

Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.

Se Samos og Universitet

Verdensarven

«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.

Se Samos og Verdensarven

Vespasian

Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.

Se Samos og Vespasian

Villsvin

* S. s. scrofa.

Se Samos og Villsvin

Vin

430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.

Se Samos og Vin

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Se Samos og Xenofon

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Samos og Zevs

1955

1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Samos og 1955

1989

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Samos og 1989

3. august

3.

Se Samos og 3. august

Se også

Provinser i Hellas

, Hellas’ prefekturer, Hellenisme, Hera, Herodot, Hiskias tunnel, Honning, Husmår, Ingeniør, Ioannis Kapodistrias, Islam, Italia, Italias historie (1922–1945), Jonia, Jonisk søyleorden, Küçük Kaynarca-traktaten, Keramikk, Khalkis, Khíos, Khora, Kimon, Korint, Kyrene, Landbruk, Lésvos, Legende, Libya, Lysandros, Mandel, Marmarahavet, Marmor, Mår, Metamorf bergart, Middelhavet, Middelhavsklima, Middelhavsmunkesel, Milet, Mitridates VI av Pontos, Muskat, Mykale, Mytilene, Naturvitenskap, Nordlige egeiske øyer, Oldtidens Egypt, Oligarki, Oliven, Olivenolje, Olympia (Hellas), Opplysningstiden, Patmos, Peloponnes, Peloponneskrigen, Pergamon, Perikles, Perinthua, Perserriket, Pest, Polis, Polykrates, Pytagoras, Pythagoreion, Republikken Venezia, Romerriket, Rosenflamingo, Russland, Seldsjukkene, Selevkideriket, Sitrusfrukt, Sjørøveri, Slaget ved Aigospotamoi, Slaget ved Gerontas, Slaget ved Mykale, Smyrna, Solsystemet, Sparta, Storbritannia, Strabon, Svartehavet, Syria, Tetrarkiet, Theme (Det bysantinske rike), Thukydid, Tobakk, Trirem, Tunnel, Turisme, Tyrann, Tyrkia, Tysklands historie (1933–1945), Ulv, UNESCO, Universitet, Verdensarven, Vespasian, Villsvin, Vin, Xenofon, Zevs, 1955, 1989, 3. august.