Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Aleksander den store, Antigone av Epirus, Antikkens Hellas, Antipatros, Apollon, Arsinoe II av Egypt, Det ptolemeiske kongedømme, Epirus, Eurydike av Egypt, Filotera, Gresk, Hellas, Kozani (prefektur), Kyrenaika, Libya, Magas av Kyrene, Milet, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios IV Filopator, Ptolemeerdynastiet, Pyrrhos, Rødehavet, Theokrit fra Syrakus, Vest-Makedonia, 287 f.Kr., 317 f.Kr., 340 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Aleksander den store · Se mer »
Antigone av Epirus
Antigone (gresk: Ἀντιγόνη, født en gang før 317 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Antigone av Epirus · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Antikkens Hellas · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Antipatros · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Apollon · Se mer »
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Arsinoe II av Egypt · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Berenike I av Egypt og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Epirus · Se mer »
Eurydike av Egypt
Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og hun var tredje hustru av Ptolemaios I Soter. Det er ikke tradisjon for å kalle henne «dronning» av Egypt. Perioden for ekteskapet til Eurydike er ikke tidsbestemt ettersom det ikke er nevnt av noen forfatter i antikken. Antagelig ble ekteskapet inngått kort tid etter konferansen ved Triparadeisos i 321 f.Kr. og utnevnelsen av Antipatros som regent, det vil si 320/319 f.Kr. ved Chris Bennett Det synes avsluttet før 287 f.Kr. Eurydike ble mor til tre sønner: Ptolemaios Keraunos, Meleagros, som kortvarig etterfulgte sin bror på tronen av kongeriket Makedonia, og et tredje barn hvor navnet ikke er kjent og som ble drept av Ptolemaios II Filadelfos. Sistnevnte var en sønn utenfor ekteskap av Ptolemaios I Soter og Berenike. Eurydike hadde også to døtre: Ptolemais og Lysandra. Inngiftet mellom slektninger var framtredende og uoversiktlig: Ptolemais ble gift med en sønn av Antigonos, Demetrios Poliorketes, og som dessuten ble gift med Eurydikes søster Fila, og foruten også med Lysandra, hustru av Agathokles, en sønn av Lysimakos og Nikaea (datter av Antipatros). Ptolemaios I Soter hadde flere «hustruer» eller elskerinner (eksempelvis hetæren Thaïs), hvilket ikke var uvant på denne tiden. Han neglisjerte etter hvert Eurydike til fordel for Berenike,Plutark, «Pyrrhus», en hoffdame av Eurydike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte de barna han fikk med Berenike, var trolig årsaken til at Eurydike forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Miletos hvor hun ønsket Demetrios Poliorketes av Makedonia velkommen og deretter ga ham datteren i ekteskap. Det var en stor fornærmelse for Ptolemaios I Soter da han var politisk fiende av Demetrios. De hadde utkjempet kriger mot hverandre og Demetrios hadde erobret store landområder fra Ptolemaios' rike. Det er ukjent når hun døde.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Eurydike av Egypt · Se mer »
Filotera
Filotera (gresk: Φιλωτέρα, født 315/309 f.Kr. - død antagelig etter 282 f.Kr. og før 268 f.Kr.), Ptolemaic Genealogy var en gresk-makedonsk adelskvinne og en gresk-egyptisk prinsesse fra ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Filotera · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Gresk · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Hellas · Se mer »
Kozani (prefektur)
Kozani (gresk Κοζάνη) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Kozani (prefektur) · Se mer »
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Kyrenaika · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Libya · Se mer »
Magas av Kyrene
Magas av Kyrene (gresk: Μάγας της Κυρήνης; født før 317 f.Kr., død 250 f.Kr., styrte fra 276 til 250 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelsmann.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Magas av Kyrene · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Milet · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios IV Filopator
Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Ptolemaios IV Filopator · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Berenike I av Egypt og Pyrrhos · Se mer »
Rødehavet
Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Rødehavet · Se mer »
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Theokrit fra Syrakus · Se mer »
Vest-Makedonia
Vest-Hellas (gresk: Δυτική Μακεδονία, Dytiki Makedonia) er en av tretten periferier i Hellas.
Ny!!: Berenike I av Egypt og Vest-Makedonia · Se mer »
287 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Berenike I av Egypt og 287 f.Kr. · Se mer »
317 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Berenike I av Egypt og 317 f.Kr. · Se mer »
340 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Berenike I av Egypt og 340 f.Kr. · Se mer »
