Raskere tilgang enn browser!
46 relasjoner: Aleksander den store, Antigonos II Gonatas, Antikkens Hellas, Antiokos I Soter, Antiokos II Theos, Antipatros, Apama II, Apollon, Argeadedynastiet, Arkesilaos IV av Kyrene, Arsinoe II av Egypt, Ashoka den store, Berenike I av Egypt, Berenike II av Egypt, Buddhisme, Chola-dynastiet, Demetrios Kalos, Det ptolemeiske kongedømme, Dharma, Eponym, Eurydike av Egypt, Falanks, Farao, Filotera, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, India, Institut national des langues et civilisations orientales, Konger av Kyrene, Kongeriket Makedonia, Kyrenaika, Kyrene, Libya, Nomade, Oldtidens Egypt, Palestina (stat), Pandya-dynastiet, Plantelegemiddel, Plutark, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemeerdynastiet, Selevkide-dynastiet, Sri Lanka, Stratonike av Syria, 276 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Magas av Kyrene og Aleksander den store · Se mer »
Antigonos II Gonatas
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan. Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.
Ny!!: Magas av Kyrene og Antigonos II Gonatas · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Magas av Kyrene og Antikkens Hellas · Se mer »
Antiokos I Soter
Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ca. 324/323 f.Kr., død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Magas av Kyrene og Antiokos I Soter · Se mer »
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Ny!!: Magas av Kyrene og Antiokos II Theos · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Magas av Kyrene og Antipatros · Se mer »
Apama II
Apama II, Ptolemaic Dynasty (gresk: Ἀπάμα, født ca. 292 f.Kr., død en gang etter 249 f.Kr.) var en syrisk-gresk prinsesse av Selevkideriket og via ekteskap ble hun dronning av Kyrenaika.
Ny!!: Magas av Kyrene og Apama II · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Magas av Kyrene og Apollon · Se mer »
Argeadedynastiet
Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.
Ny!!: Magas av Kyrene og Argeadedynastiet · Se mer »
Arkesilaos IV av Kyrene
Arkesilaos IV av Kyrene (gresk: ο Αρκεσίλαος; virksom på 400-tallet tallet f.Kr.) var den åttende og siste greske konge av Kyrene av det battiaske dynasti i Kyrenaika, et rike i antikken i Nord-Afrika i dagens Libya.
Ny!!: Magas av Kyrene og Arkesilaos IV av Kyrene · Se mer »
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Ny!!: Magas av Kyrene og Arsinoe II av Egypt · Se mer »
Ashoka den store
Aśoka (sanskrit: devanāgarī: अशोकः/IAST: Aśokaḥ/IPA:; født ca. 304. f.Kr., død 232 f.Kr.), kjent som Ashoka den store siden han regnes som en av Indias beste keisere, var en indisk keiser (samrat) over Mauryariket som styrte over nesten hele det indiske subkontinentet etter flere militære erobringer fra omtrent 272 f.Kr. til sin død.
Ny!!: Magas av Kyrene og Ashoka den store · Se mer »
Berenike I av Egypt
Berenike I (gresk: Βερενίκη; født ca. 340 f.Kr., død mellom 279 og 268 f.Kr.) var en gresk-makedonsk som gjennom sitt ekteskap med Ptolemaios I Soter ble den første dronning av ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Magas av Kyrene og Berenike I av Egypt · Se mer »
Berenike II av Egypt
Berenike II (gresk: Βερενίκη; 267/266 f.Kr. – 221 f.Kr.) var datter av Magas av Kyrene og hans dronning Apama II (i dagens Libya), og hun ble hustruen til Ptolemaios III Euergetes, den tredje herskeren av ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Magas av Kyrene og Berenike II av Egypt · Se mer »
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Ny!!: Magas av Kyrene og Buddhisme · Se mer »
Chola-dynastiet
Cholariket (blå), områder med innflytelse (rød) og handelsruter. Chola-dynastiet (tamil: சோழர்|சோழர் குலம்; uttale i IPA:, Chozhar) var et tamilsk dynasti som hersket i Sør-India.
Ny!!: Magas av Kyrene og Chola-dynastiet · Se mer »
Demetrios Kalos
Demetrios Kalos, «den kjekke» (gresk: Δημήτριος ὁ Καλός; født ca 285 f.Kr. - død 249/250 f.Kr.), også kjent som Demetrios av Kyrene, var en hellenistisk konge av Kyrene i Libya. Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Magas av Kyrene og Demetrios Kalos · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Magas av Kyrene og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Dharma
Dharma (sanskrit; devanāgarī धर्म) eller dhamma (pāḷi) betyr Naturlov eller Virkelighet, og i religiøs sammenheng kan det oversettes til Læren om den underliggende sannhet.
Ny!!: Magas av Kyrene og Dharma · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Magas av Kyrene og Eponym · Se mer »
Eurydike av Egypt
Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og hun var tredje hustru av Ptolemaios I Soter. Det er ikke tradisjon for å kalle henne «dronning» av Egypt. Perioden for ekteskapet til Eurydike er ikke tidsbestemt ettersom det ikke er nevnt av noen forfatter i antikken. Antagelig ble ekteskapet inngått kort tid etter konferansen ved Triparadeisos i 321 f.Kr. og utnevnelsen av Antipatros som regent, det vil si 320/319 f.Kr. ved Chris Bennett Det synes avsluttet før 287 f.Kr. Eurydike ble mor til tre sønner: Ptolemaios Keraunos, Meleagros, som kortvarig etterfulgte sin bror på tronen av kongeriket Makedonia, og et tredje barn hvor navnet ikke er kjent og som ble drept av Ptolemaios II Filadelfos. Sistnevnte var en sønn utenfor ekteskap av Ptolemaios I Soter og Berenike. Eurydike hadde også to døtre: Ptolemais og Lysandra. Inngiftet mellom slektninger var framtredende og uoversiktlig: Ptolemais ble gift med en sønn av Antigonos, Demetrios Poliorketes, og som dessuten ble gift med Eurydikes søster Fila, og foruten også med Lysandra, hustru av Agathokles, en sønn av Lysimakos og Nikaea (datter av Antipatros). Ptolemaios I Soter hadde flere «hustruer» eller elskerinner (eksempelvis hetæren Thaïs), hvilket ikke var uvant på denne tiden. Han neglisjerte etter hvert Eurydike til fordel for Berenike,Plutark, «Pyrrhus», en hoffdame av Eurydike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte de barna han fikk med Berenike, var trolig årsaken til at Eurydike forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Miletos hvor hun ønsket Demetrios Poliorketes av Makedonia velkommen og deretter ga ham datteren i ekteskap. Det var en stor fornærmelse for Ptolemaios I Soter da han var politisk fiende av Demetrios. De hadde utkjempet kriger mot hverandre og Demetrios hadde erobret store landområder fra Ptolemaios' rike. Det er ukjent når hun døde.
Ny!!: Magas av Kyrene og Eurydike av Egypt · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Magas av Kyrene og Falanks · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Magas av Kyrene og Farao · Se mer »
Filotera
Filotera (gresk: Φιλωτέρα, født 315/309 f.Kr. - død antagelig etter 282 f.Kr. og før 268 f.Kr.), Ptolemaic Genealogy var en gresk-makedonsk adelskvinne og en gresk-egyptisk prinsesse fra ptolemeerdynastiet i Egypt.
Ny!!: Magas av Kyrene og Filotera · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Magas av Kyrene og Gresk · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Magas av Kyrene og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Magas av Kyrene og India · Se mer »
Institut national des langues et civilisations orientales
Institut national des langues et civilisations orientales (INALCO), er et fransk universitet som spesialiserer seg på å undervise i verdens språk og kulturer.
Ny!!: Magas av Kyrene og Institut national des langues et civilisations orientales · Se mer »
Konger av Kyrene
Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr. Kongene av Kyrene hersket over det greske kongedømmet i Kyrenaika og hovedstaden Kyrene i Nord-Afrika i dagens nordvestlige Libya.
Ny!!: Magas av Kyrene og Konger av Kyrene · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Magas av Kyrene og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
Ny!!: Magas av Kyrene og Kyrenaika · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Magas av Kyrene og Kyrene · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Magas av Kyrene og Libya · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Magas av Kyrene og Nomade · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Magas av Kyrene og Oldtidens Egypt · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Magas av Kyrene og Palestina (stat) · Se mer »
Pandya-dynastiet
Pandya-dynastiet (tamilsk: பாண்டியர்; "Gammelt land," i kontrast til Chola: "Nytt land") var et gammelt tamilsk dynasti; et av de fire tamilske dynastiene som styrte over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr., hvor de tre andre var Chola-dynastiet, Chera-dynastiet og Pallava-dynastiet.
Ny!!: Magas av Kyrene og Pandya-dynastiet · Se mer »
Plantelegemiddel
Plantelegemiddel eller plantebasert legemiddel er et legemiddel definert i direktiv 2004/24/EC for å sikre en harmonisering av reglene for denne produktkategorien i hele EU-området.
Ny!!: Magas av Kyrene og Plantelegemiddel · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Magas av Kyrene og Plutark · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Magas av Kyrene og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Magas av Kyrene og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Magas av Kyrene og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Magas av Kyrene og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Sri Lanka
Sri Lanka, offisielt Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka (kjent som Ceylon før 1972), er en øystat i Sør-Asia, nord i Indiahavet, sydøst for India med minste avstand mellom de to landene på 31 kilometer.
Ny!!: Magas av Kyrene og Sri Lanka · Se mer »
Stratonike av Syria
Stratonike av Syria (gresk: Στρατoνίκη της Συρίας; født ukjent - død 254 f.Kr.) var datter av Demetrios I Poliorketes og Fila (datter av Antipatros) og var to ganger dronning av Selevkideriket, først gift med Selevkos I Nikator, deretter med dennes sønn Antiokos I Soter. I 299/300 f.Kr. ble Stratonike gift med Selevkos I Nikator. Hun var da antagelig ikke mer enn 17 år gammel. Hun ble fraktet av sin far Demetrios til Rosos ved kysten av Pieria i Makedonia hvor hennes bryllup ble feiret i aller største storslåtthet. Hennes brudgom Selevkos var bortimot førti år eldre, rundt 58 år gammel. Til tross for den store aldersforskjellen synes Stratonike å ha kommet godt ut av med den gamle kongen i noen år, og født ham et barn, en datter ved navn Fila (oppkalt etter hennes mor). Det ble deretter oppdaget at hennes stesønn Antiokos var blitt dypt forelsket i henne. Det var en farlig situasjon. For å unngå at Selevkos måtte henrette sin sønn for forræderi, lot han seg skille fra sin hustru. I 294/293 f.Kr. ble Stratonike gift med kongens sønn Antiokos, og på omtrentlig samme tid, eller året etter, ble han konstituert som konge av Selevkiderikes østlige provinser. Ekteparet installerte seg i Babylon, og deres forhold synes å ha vært vellykket. Hun fødte ham fem barn, selv om hennes navn ellers opptrer sjelden i kildene: Selevkos (ble henrettet for opprør), Laodike, Apama II, Stratonike og Antiokos II Theos som etterfulgte sin far som konge. Selevkos I Nikator døde i 281 f.Kr. og Antiokos etterfulgte sin far som konge. Stratonikes eldste datter med Selevkos, Fila, ble gift med den makedonske kongen Antigonos II Gonatas. Byen Stratonikeia i Karia ble oppkalt etter henne av ektemannen Antiokos. Muligens ble en annen by av samme navn reist ved bredden av elven Kaïkos ikke langt fra Pergamon. En gang rundt september/oktober 254 f.Kr. døde Stratonike i byen Sardis.
Ny!!: Magas av Kyrene og Stratonike av Syria · Se mer »
276 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Magas av Kyrene og 276 f.Kr. · Se mer »
