Innholdsfortegnelse
85 relasjoner: Allianse, Andre verdenskrig, Avnazifisering, Øst-Europa, Øst-Tyskland, Østfronten (andre verdenskrig), Bayern, Berlin, Berlinblokaden, Berlinmuren, Bonn, Christlich Demokratische Union, De forente nasjoner, Demilitarisering, Demokrati, Den kalde krigen, Den røde armé, Diktatur, Ernst Reuter, Etterkrigstiden, Europa, Forbundsdagen, Frankrike, Geopolitikk, Harry S. Truman, Hegemoni, Hjerneflukt, Industri, Infrastruktur, Jaltakonferansen, James F. Byrnes, Josef Stalin, Kapital, Kapitalisme, Kjernefysiske våpen, Kommunisme, Kommunistische Partei Deutschlands, Konrad Adenauer, Konstitusjon, Kreml, Låne- og leieloven, Markedsøkonomi, Marshallplanen, Nikita Khrusjtsjov, Parlamentarisme, Pearl Harbor, Polen, Politbyrå, Pommern, Portforbud, ... Utvid indeks (35 mer) »
Allianse
Allianse er en avtale mellom land, forretningspartnere, grupper av personer eller enkeltindivider, hvor avtalen skal være til gjensidig nytte for alle avtalepartnere.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Allianse
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Andre verdenskrig
Avnazifisering
12. mai 1945 Avnazifiseringen ble igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Avnazifisering
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Øst-Europa
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Øst-Tyskland
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Østfronten (andre verdenskrig)
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Bayern
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Berlin
Berlinblokaden
Vest- og Øst-Berlin. De tre tillatte luftkorridorene fra Vest-Tyskland til Vest-Berlin. Berlinblokaden (på tysk kalt Berlin-Blockade eller Erste Berlin-Krise) refererer til da Sovjetunionen blokkerte alle vestmaktenes innfartsveier til Vest-Berlin mellom 24.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Berlinblokaden
Berlinmuren
Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Berlinmuren
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Bonn
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union Deutschlands («Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Christlich Demokratische Union
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og De forente nasjoner
Demilitarisering
Opphugging av amerikanske slagskip i 1923 som del av nedrusting etter første verdenskrig Demilitarisering eller avmilitarisering er en folkerettslig servitutt som forplikter en stat til ikke å ha festningsanlegg og militære avdelinger innenfor et bestemt område.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Demilitarisering
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Demokrati
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Den kalde krigen
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Den røde armé
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Diktatur
Ernst Reuter
Ernst Rudolf Johannes Reuter (født 29. juli 1889 i Apenrade (da i Schleswig-Holstein, nå i Danmark), død 29. september 1953 i Berlin) var en tysk politiker.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Ernst Reuter
Etterkrigstiden
Krigen er over, en fransk familie vender tilbake til den totalt ødelagte landsbyen Buron, nordvest av Caen Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945, på samme måte som man bruker betegnelsen mellomkrigstiden om perioden 1918–1939 mellom første og andre verdenskrig.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Etterkrigstiden
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Europa
Forbundsdagen
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Forbundsdagen
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Frankrike
Geopolitikk
Geopolitikk er studiet av et lands politikk, historie og samfunn på grunnlag av dets geografi.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Geopolitikk
Harry S. Truman
Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk demokratisk politiker.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Harry S. Truman
Hegemoni
Antonio Gramsci (1891–1937), teoretikeren av kulturelt hegemoni. Hegemoni (fra gresk av hegemon som betyr «fører/veiviser») betyr overherredømme eller lederstilling.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Hegemoni
Hjerneflukt
naziforfølgelse, er et eksempel på hjerneflukt som et resultat av politisk endring. Hjerneflukt eller menneskelig kapitalflukt er en betegnelse på migrasjonsstrømmen av høyt utdannede personer fra utviklingsland til i-land.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Hjerneflukt
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Industri
Infrastruktur
Lars Aronsson Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere mer eller mindre effektivt.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Infrastruktur
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Jaltakonferansen
James F. Byrnes
James Francis Byrnes (født 2. mai 1879 i Charleston i Sør-Carolina, død 9. april 1972 Columbia i Sør-Carolina) var en amerikansk statsmann og politiker fra delstaten Sør-Carolina.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og James F. Byrnes
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Josef Stalin
Kapital
Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kapital
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kapitalisme
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kjernefysiske våpen
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kommunisme
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kommunistische Partei Deutschlands
Konrad Adenauer
Konrad Hermann Joseph Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU).
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Konrad Adenauer
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Konstitusjon
Kreml
Kreml i Smolensk. Kreml er det russiske ordet for festning, borg eller citadell, og henviser til et stort befestet anlegg som finnes i historiske russiske byer.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Kreml
Låne- og leieloven
USAs president Franklin D. Roosevelt undertegner lend-lease for Storbritannia og Kina i 1941 Låne- og leieloven (engelsk: Lend-Lease Act; offisielt: An Act to Promote the Defense of the United States), også kjent som låne- og leieavtalen, var et program hvorunder USA forsynte Det frie Frankrike, Storbritannia, Republikken Kina, og senere Sovjetunionen og de andre allierte nasjoner, med mat, olje og materiell mellom 1941 og august 1945.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Låne- og leieloven
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Markedsøkonomi
Marshallplanen
Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Marshallplanen
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Nikita Khrusjtsjov
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Parlamentarisme
Pearl Harbor
Pearl Harbor er et sund på øya Oahu i Hawaii, vest for Honolulu.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Pearl Harbor
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Polen
Politbyrå
Et politbyrå (politisk byrå, fra russisk: политбюро / polititjeskoje bjuro eller fra tysk: Politbüro) er den utøvende makten i flere politiske partier, som regel i kommunistiske.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Politbyrå
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Pommern
Portforbud
Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbud på Jersey i 1941. mini Portforbud er forbud mot å oppholde seg utendørs til visse tider på grunn av uroligheter, som straff, ved pandemier eller lignende.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Portforbud
Potsdamkonferansen
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945 Fra forhandlingsbordet Cecilienhof, slottet der forhandlingene pågikk, i dag. Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam i Tyskland fra 17.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Potsdamkonferansen
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Preussen
Roosevelt
Roosevelt kan referere til.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Roosevelt
Ruhr
Ruhr er ei elv i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Ruhr
Saar
Saar kan vise til.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Saar
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Schlesien
Sosial integrasjon
Sosial integrasjon er en sosial prosess som innenfor sosiologien defineres som «en prosess som fører til at ulike sosiale enheter (individer, grupper, kulturer, nasjoner) forenes», eller som «samhørigheten mellom samfunnsmedlemmene».
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Sosial integrasjon
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Sovjetunionen
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
SEDs flagg. Håndtrykk mellom Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl som ble til SEDs emblem Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED, Tysklands sosialistiske enhetsparti) var et marxist-leninistisk parti som fungerte som statsbærende parti i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1949 til 1989.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Storbritannia
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Streik
Syndikat
Et syndikat er en sammenslutning av selskaper eller mennesker med et felles formål.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Syndikat
Teherankonferansen i 1943
U.S. Signal Corps Teherankonferansen er en betegnelse som brukes om de allierte lederne Josef Stalin, Franklin Delano Roosevelt og Winston Churchill første felles møte under andre verdenskrig.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Teherankonferansen i 1943
Tungindustri
Tungindustri er en samlebetegnelse på industri som er kapital- og arealkrevende.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Tungindustri
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Tyskland
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og USA
Valuta
Mange valutaer har et eget symbol i tillegg til en trebokstavskode (ISO 4217). En valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Valuta
Vasallstat
En vasallstat, eller en satellittstat, er et område som forvaltes, eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Vasallstat
Vest-Berlin
Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av Berlinmuren som DDR hadde bygget rundt den vestlige delen av byen. Vest-Berlin var den delen av Berlin som var kontrollert av de tre vestlige maktene USA, Storbritannia og Frankrike fra 1945 til 1990.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Vest-Berlin
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Vest-Tyskland
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Vesten
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Veto
Walter Ulbricht
Ulrich Kohls, Deutsches Bundesarchiv Walter Ernst Paul Ulbricht (født 30. juni 1893 i Leipzig, død 1. august 1973 i Groß Dölln) var fra 1949 den ledende politikeren i Den tyske demokratiske republikk til han gikk av i 1971.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Walter Ulbricht
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og Winston Churchill
16. juni
16.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 16. juni
1930-årene
-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1930-årene
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1941
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1944
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1945
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1948
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1949
1952
1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1952
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1953
1958
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.
Se Den kalde krigs kamp om Tyskland og 1958