Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Adonis, Akkad, Akkadisk, Antikkens Hellas, Bad-tibira, Daddelpalme, Døende gud, Den hebraiske bibelen, Den sumeriske kongeliste, Det gamle testamentet, Enheduanna, Esekiels bok, Fennikel, Gammelsyrisk, Gilgamesj, Gilgamesj (konge), Gresk mytologi, Hebraisk, Hellig bryllup, Inanna, Ishtar, Jevndøgn, Kileskrift, Lagasj, Louvre, Mari (oldtidsby), Mesopotamia, Nippur, Persefone, Råker, Salatslekta, Samuel Noah Kramer, Sumer, Sumerisk, Sumerisk mytologi, Sumeriske skrifter, Syndflod, Uruk, Vestsemittiske språk.
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Dumuzi og Adonis · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Dumuzi og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Dumuzi og Akkadisk · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Dumuzi og Antikkens Hellas · Se mer »
Bad-tibira
Sumeriske byer Bad-tibira, «Kobberarbeidernes mur», eller «Smedenes festning», identifisert som det moderne Tell al-Madineh, mellom Ash Shatrah og Tell as-Senkereh (det gamle Larsa) i det sørlige Irak, var en gammel sumerisk by.
Ny!!: Dumuzi og Bad-tibira · Se mer »
Daddelpalme
Daddel er frukten av daddelpalmen (Phoenix dactylifera) i palmefamilien.
Ny!!: Dumuzi og Daddelpalme · Se mer »
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Ny!!: Dumuzi og Døende gud · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Dumuzi og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den sumeriske kongeliste
Den sumeriske kongeliste er en liste over kongene av Sumer og andre riker.
Ny!!: Dumuzi og Den sumeriske kongeliste · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Dumuzi og Det gamle testamentet · Se mer »
Enheduanna
Enheduanna (ca. 2285 – 2250 f.Kr.), antatt datter av kong Sargon av Akkad, var en sumerisk/akkadisk yppersteprestinne og poet, og den første poeten i historien hvis navn er kjent.
Ny!!: Dumuzi og Enheduanna · Se mer »
Esekiels bok
Esekiels visjoner, maleri av Marten de Vos, 1500-tallet Esekiel (hebraisk: – Yĕḥæzqêl) er den tredje av de senere profetene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Ny!!: Dumuzi og Esekiels bok · Se mer »
Fennikel
Fennikel (Foeniculum vulgare) er en flerårig urt som blir cirka 1,5 meter høy.
Ny!!: Dumuzi og Fennikel · Se mer »
Gammelsyrisk
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Dumuzi og Gammelsyrisk · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: Dumuzi og Gilgamesj · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Dumuzi og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Dumuzi og Gresk mytologi · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Dumuzi og Hebraisk · Se mer »
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Ny!!: Dumuzi og Hellig bryllup · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Dumuzi og Inanna · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Dumuzi og Ishtar · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Dumuzi og Jevndøgn · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Dumuzi og Kileskrift · Se mer »
Lagasj
Lagasj (sumerisk: Lagaški; «lagerhus»; akkadisk: Nakamtu; moderne Tell al-Hiba, provinsen Dhi Qar i Irak) er lokalisert nordvest for forbindelsespunktet for elvene Eufrat og Tigris og øst for Uruk, rundt 22 km øst for dagens by Ash Shatrah.
Ny!!: Dumuzi og Lagasj · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Dumuzi og Louvre · Se mer »
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Ny!!: Dumuzi og Mari (oldtidsby) · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Dumuzi og Mesopotamia · Se mer »
Nippur
Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.
Ny!!: Dumuzi og Nippur · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Dumuzi og Persefone · Se mer »
Råker
* Bengalråke.
Ny!!: Dumuzi og Råker · Se mer »
Salatslekta
* giftsalat.
Ny!!: Dumuzi og Salatslekta · Se mer »
Samuel Noah Kramer
Samuel Noah Kramer (født 28. september 1897 i Zjasjkiv i Tsjerkasy oblast i Tsarrussland, død 26. november 1990) var en amerikansk sumerolog.
Ny!!: Dumuzi og Samuel Noah Kramer · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Dumuzi og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Dumuzi og Sumerisk · Se mer »
Sumerisk mytologi
En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Dumuzi og Sumerisk mytologi · Se mer »
Sumeriske skrifter
Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.
Ny!!: Dumuzi og Sumeriske skrifter · Se mer »
Syndflod
Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.
Ny!!: Dumuzi og Syndflod · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Dumuzi og Uruk · Se mer »
Vestsemittiske språk
Vestsemittiske språk er en betydelig undergruppering av semittiske språk, en stor språkfamilie med opprinnelse i Midtøsten.
Ny!!: Dumuzi og Vestsemittiske språk · Se mer »
