Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: A priori og a posteriori, Bevis (vitenskap), Charles S. Peirce, Conjectures and Refutations, Empiri, Empirisme, Erkjennelsesteori, Falsifikasjon, Hypotese, Karl Popper, Kritisk rasjonalisme, Latin, Logik der Forschung, Logikk, Matematikk, Nihilisme, Normativ etikk, Observasjon, Positivisme, Pragmatisme, Rasjonalisme, Relativisme, Sannhet, Skeptisisme, Sokrates, Tanke, Vitenskap, Xenofanes.
- Skeptisisme
- Vitenskapsteori
A priori og a posteriori
A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere».
Se Fallibilisme og A priori og a posteriori
Bevis (vitenskap)
I vitenskapsteorien mener man med bevis en allmenngyldig begrunnelse for et utsagn (eller en påstand), som tvingende demonstrerer utsagnets gyldighet eller sannhet.
Se Fallibilisme og Bevis (vitenskap)
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Se Fallibilisme og Charles S. Peirce
Conjectures and Refutations
Conjectures and Refutations: The Growth of Scientific Knowledge («Formodninger og gjendrivelser. Veksten av vitenskapelig kunnskap») er en bok av den østerriksk-britiske filosofen Karl Popper (1902–1994).
Se Fallibilisme og Conjectures and Refutations
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Fallibilisme og Erkjennelsesteori
Falsifikasjon
Eksempel på en hvit svane – alminnelig i Europa og Amerika. Hvis man aldri har sett andre typer svaner, kan det være lett å konkludere med at alle svaner er hvite. Eksempler på sorte svaner, som er utbredt i Australia og New Zealand. Dokumentasjonen av en påstands usannhet betegnes som falsifikasjon (av latin falsus.
Se Fallibilisme og Falsifikasjon
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Se Fallibilisme og Karl Popper
Kritisk rasjonalisme
Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning.
Se Fallibilisme og Kritisk rasjonalisme
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Logik der Forschung
Logik der Forschung (engelsk The Logic of Scientific Discovery; dvs. «Forskningens logikk» resp. «Den vitenskapelige oppdagelsens logikk») er den østerriksk-britiske vitenskapsfilosofen Karl Raimund Poppers hovedverk.
Se Fallibilisme og Logik der Forschung
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Nihilisme
Nihilisme (fra latin nihil, «intet») er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet.
Normativ etikk
''Den Nikomakiske etikk'' av Aristoteles, er antagelig verdens eldste samlede framstilling av etikk. Her i en gammel interlineær gresk-latinsk utgivelse Normativ etikk er den del av etikken som forsøker å ta stilling til hva som er rett og galt, godt og ondt.
Se Fallibilisme og Normativ etikk
Observasjon
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.
Se Fallibilisme og Observasjon
Positivisme
Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Se Fallibilisme og Positivisme
Pragmatisme
Pragmatismen er en retning innen filosofien som var dominerende i USA i første del av 1900-tallet.
Se Fallibilisme og Pragmatisme
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Se Fallibilisme og Rasjonalisme
Relativisme
Relativisme er motstand mot tanken om at vitenskapene kan og bør tilstrebe objektivitet.
Se Fallibilisme og Relativisme
Sannhet
Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig.
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Se Fallibilisme og Skeptisisme
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Tanke
Personifikasjon av tanke (Gresk ''Εννοια'') i Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia Tenke, tenking eller tanke er en mental prosess som tillater individer å modellere verden og hanskes med den effektivt ifølge deres objekter, planer, slutninger eller begjær.
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Se også
Skeptisisme
- Anekdotisk bevisføring
- Fallibilisme
- Kildekritikk
- Kyreneikere
- Madhyamaka
- Pyrrhonisk skeptisisme
- Religiøs skeptisisme
- Skeptisisme
Vitenskapsteori
- Aktør-nettverksteori
- Albert Einstein
- Anekdotisk bevisføring
- Biologisme
- Ceteris paribus
- Demarkasjonslinje (vitenskapsteori)
- Dyson-sfære
- Empirisme
- Enquête
- Episteme
- Evighet
- Fallibilisme
- Fysikalisme
- Hypotese
- Hypotetisk-deduktiv metode
- Idealisering
- Ingeniørvitenskap
- Interessekonflikt
- Kausalitet
- Logisk positivisme
- Mem
- Naturlig type
- Naturlov
- Observasjon
- Positivisme
- Prøving og feiling
- Pragmatisme
- Serendipitet
- Statistisk inferens
- Validitet
- Vitenskapelige miljø
- Vitenskapsteori
- Wienerkretsen