Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aritmetikk, Deduksjon (filosofi), Empiri, Falsifikasjon, Fylogenetikk, Geologi, Geometri, Heltall, Historie, Idiografisk vitenskap, Induksjon (filosofi), Karl Popper, Kjemi, Kosmologi, Logik der Forschung, Logikk, Matematisk induksjon, Mekanikk, Naturlov, Naturvitenskap, Nomotetisk vitenskap, Predikatlogikk, Premiss, Samfunnsvitenskap, Sannhet, Verifikasjon (vitenskap), Vitenskapsteori.
Aritmetikk
Aritmetikk (fra gresk αριθμός, arithmos.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Aritmetikk · Se mer »
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Deduksjon (filosofi) · Se mer »
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Empiri · Se mer »
Falsifikasjon
Eksempel på en hvit svane – alminnelig i Europa og Amerika. Hvis man aldri har sett andre typer svaner, kan det være lett å konkludere med at alle svaner er hvite. Eksempler på sorte svaner, som er utbredt i Australia og New Zealand. Dokumentasjonen av en påstands usannhet betegnes som falsifikasjon (av latin falsus.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Falsifikasjon · Se mer »
Fylogenetikk
Fylogenetikk er den delen av evolusjonsbiologien som rekonstruerer stamtrær; det vil si vitenskapen som avslører slektskapsforholdene mellom arter eller grupper av arter.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Fylogenetikk · Se mer »
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Geologi · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Geometri · Se mer »
Heltall
Et heltall er et tall i mengden.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Heltall · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Historie · Se mer »
Idiografisk vitenskap
Idiografiske vitenskaper (av gresk ίδιος.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Idiografisk vitenskap · Se mer »
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Induksjon (filosofi) · Se mer »
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Karl Popper · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Kjemi · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Kosmologi · Se mer »
Logik der Forschung
Logik der Forschung (engelsk The Logic of Scientific Discovery; dvs. «Forskningens logikk» resp. «Den vitenskapelige oppdagelsens logikk») er den østerriksk-britiske vitenskapsfilosofen Karl Raimund Poppers hovedverk.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Logik der Forschung · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Logikk · Se mer »
Matematisk induksjon
Matematisk induksjon er et logisk prinsipp i matematikk som kan brukes for å bevise påstander indeksert av naturlige tall.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Matematisk induksjon · Se mer »
Mekanikk
Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Mekanikk · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Naturlov · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Naturvitenskap · Se mer »
Nomotetisk vitenskap
Nomotetiske vitenskaper (av gresk νόμος.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Nomotetisk vitenskap · Se mer »
Predikatlogikk
Predikatlogikk (også predikatkalkyle eller kvantorlogikk) er en gren av logikken som analyserer setninger som inneholder kvantorer («alle», «noen», «ingen» osv.) og variabler.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Predikatlogikk · Se mer »
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Premiss · Se mer »
Samfunnsvitenskap
Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Samfunnsvitenskap · Se mer »
Sannhet
Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Sannhet · Se mer »
Verifikasjon (vitenskap)
Dokumentasjonen av en påstands sannhet betegnes som verifikasjon («sanngjøring», av latin verus.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Verifikasjon (vitenskap) · Se mer »
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Ny!!: Bevis (vitenskap) og Vitenskapsteori · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bevis (naturvitenskap), Empirisk bevis, Vitenskapelig bevis, Vitenskapelige bevis.
