Innholdsfortegnelse
39 relasjoner: Adenosintrifosfat, Atmosfærens kjemi, Bakkenær ozon, Bølgelengde, Blågrønnbakterier, Dispergeringsmiddel, Elektromagnetisk stråling, Elektrontransportkjede, Energi, Forurensning, Foton, Fotosyntese, Frie radikaler, Fykobiliner, Gammastråling, Gibbs fri energi, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Jordens atmosfære, Kjemisk binding, Kjemisk reaksjon, Klor, Klorfluorkarbon, Klorofyll, Kloroplast, Kofaktor, Lys, Membran, Nitrogenoksid, Oksygen, Ozon, Ozonlaget, Røntgenstråling, Stratosfæren, Substrat (biologi), Svovel, Troposfæren, Ultrafiolett stråling, Vann.
- Astrofysikk
- Fotosyntese
- Kjemiske reaksjoner
- Reaksjonsmekanismer
Adenosintrifosfat
Strukturformelen til ATP Kulepinnemodell, basert på data fra røntgendiffraksjon Kalottmodell med hydrogenatomene utelatt Adenosin-5'-trifosfat (ATP, etter det engelske navnet Adenosine triphosphate) er et multifunksjonelt nukleotid som brukes i celler som et koenzym.
Se Fotolyse og Adenosintrifosfat
Atmosfærens kjemi
Skjematisk oversikt over kjemikalier og transport i atmosfæren. Atmosfærens kjemi er en del av den atmosfæriske vitenskapen som omhandler kjemisammensetningen i jordens atmosfære og andre planeters atmosfære.
Se Fotolyse og Atmosfærens kjemi
Bakkenær ozon
Bakkenær ozon (troposfærisk ozon) er ozon nær jordoverflaten.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Se Fotolyse og Blågrønnbakterier
Dispergeringsmiddel
Et dispergeringsmiddel er en blanding av en eller flere tensider tilsatt til en suspensjon, vanligvis et kolloid, for a holde partiklene fra hverandre og hindre sedimentering eller klumping.
Se Fotolyse og Dispergeringsmiddel
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Fotolyse og Elektromagnetisk stråling
Elektrontransportkjede
En elektrontransportkjede er en rekke med proteiner som kobler overføring av elektroner mellom en donor (for eksempel NADH) og en elektronakseptor (for eksempel oksygen eller klorofyll) med overføring av protoner (H+) over en membran.
Se Fotolyse og Elektrontransportkjede
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Forurensning
Forurensning av miljøet ved søppel i Guyana. Forurensning av luften, her smog i sentrum av Moskva i august 2020. Forurensning er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer.
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Frie radikaler
Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner i en ellers åpen skallkonfigurasjon.
Fykobiliner
Fykobiliner er et fargestoff som forekommer hos blågrønnbakterier, rødalger og mange svelgflagellater, som dekker over den grønne klorofyllfargen.
Gammastråling
alt.
Gibbs fri energi
Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant.
Se Fotolyse og Gibbs fri energi
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Se Fotolyse og Jordens atmosfære
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Se Fotolyse og Kjemisk binding
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Fotolyse og Kjemisk reaksjon
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Klorfluorkarbon
3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.
Se Fotolyse og Klorfluorkarbon
Klorofyll
Klorofyll (av gresk chloros, «grønn» og phyllon, «blad») er et pigment som finnes i planter, alger og blågrønnbakterier.
Kloroplast
Planteceller med synlige kloroplaster. Diagram over fotosyntesemembranen der den lysavhengige delen av fotosyntesen foregår Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og eukaryote alger.
Kofaktor
hem. En kofaktor er en ikke-protein kjemisk substans bundet til et protein og nødvendig for proteinets biologiske aktivitet, noe som må være tilgjengelig i tillegg til enzym for å katalysere en gitt reaksjon.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Membran
Membran er en selektivt ikke-gjennomtrengelig hinne.
Nitrogenoksid
Nitrogenoksider (NOX) er kjemisk forbindelser av oksygen og nitrogen.
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Se Fotolyse og Røntgenstråling
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Substrat (biologi)
Substrat i biologi er det underlaget som en plante eller et dyr lever på.
Se Fotolyse og Substrat (biologi)
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Fotolyse og Ultrafiolett stråling
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Se også
Astrofysikk
- Akkresjon
- Astrofysikk
- Bond-albedo
- Chandrasekhars grense
- Compton-spredning
- Degenerert materie
- Differensiell rotasjon
- Eddington-luminositet
- Eddingtonmedaljen
- Fermi Gamma-ray Space Telescope
- Flukskanal
- Fotofordampning
- Fotolyse
- Fotometri (astronomi)
- Galakserotasjon
- Gravitasjonslinse
- Gravitonastronomi
- Hendelseshorisont
- Hvitt hull
- Hydridion
- Hydrostatisk likevekt
- Kavliprisen
- Kelvin-Helmholtz-mekanismen
- Koronaløkke
- Kosmisk bakgrunnsstråling
- Kosmokjemi
- Luminositet
- MOND
- Metallisitet
- Nukleokosmokronologi
- Nukleosyntese
- Plasma (fysikk)
- Rød klump
- Reionisering
- Relativistisk jet
- Sjampanjestrøm
- Standard solmodell
- Stjernenukleosyntese
- Strömgrens kule
- Supernovanukleosyntese
- Svart legeme
- Svart stråling
- Urca-prosesser
- Zeeman-Doppler-metoden
Fotosyntese
- Blågrønnbakterier
- Blad
- C4-fotosyntese
- CAM-fotosyntese
- Calvinsyklus
- Fotoautotrofi
- Fotoinhibering
- Fotolyse
- Fotosyntese
- Fotosyntetisk aktiv stråling
- Karbonkretsløpet
- Karbonsluk
- Kloroplast
- Kompensasjonsdyp
- Rubisko
- Spalteåpning
Kjemiske reaksjoner
- Alkalireaksjon
- Deprotonering
- Disproporsjonering
- Forbrenning
- Fotoisomeri
- Fotolyse
- Homogenitet og heterogenitet
- Hydrolyse
- Kjemisk reaksjon
- Kobber–klor-syklusen
- Komproporsjonering
- Nøytralisering
- Produkt (kjemi)
- Radiolyse
- Reaksjonsmekanisme
- Reaktant
- Redoksreaksjon
- Reduksjonsmiddel
- Svovel–jod-syklusen
- Syre–base-reaksjon
Reaksjonsmekanismer
- Addisjonsreaksjon
- Aktiveringsenergi
- Deprotonering
- E1cB-eliminasjonsreaksjon
- Eliminasjonsreaksjon
- Fotolyse
- Reaksjonsmekanisme
- Redoksreaksjon
- SN1-reaksjon
- SN2-reaksjon
- Sykloaddisjon