Innholdsfortegnelse
81 relasjoner: Alkymi, Alun, Ammoniakk, Antoine Lavoisier, Atomsymbol, Base, Bly, De fire elementer, Dehydratisering, Eksoterm reaksjon, Empedokles, Endoterm reaksjon, Energi, Ester, Eter, Fellingsreaksjon, Fermentering, Flogiston, Forbrenning, Forbrenningsmotor, Friedrich Wöhler, Fyrverkeri, Geber, Gull, Haber–Bosch-prosessen, Hår, Hydrogen, Hydrolyse, Ild, Industri, Isaac Newton, Johann Baptist van Helmont, John Dalton, Kaliumnitrat, Katalysator, Keton, Kjemisk forbindelse, Kjemisk likevekt, Kjemisk substans, Kjemisk syntese, Kobbersulfat, Koeffisient, Koksalt, Kompleksdanninger, Kondensasjonsreaksjon, Ligning (kjemi), Lim, Magnesium, Maling, Natriumkarbonat, ... Utvid indeks (31 mer) »
- Kjemi
- Kjemiske reaksjoner
Alkymi
Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».
Alun
Alunkrystall Alun (alú:n) er en betegnelse på en del aluminiumsulfater.
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Se Kjemisk reaksjon og Ammoniakk
Antoine Lavoisier
Antoine Laurent Lavoisier (født 26. august 1743 i Paris, død 8. mai 1794 i Paris) var en fransk kjemiker.
Se Kjemisk reaksjon og Antoine Lavoisier
Atomsymbol
Et atomsymbol eller kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff.
Se Kjemisk reaksjon og Atomsymbol
Base
En base er et kjemisk stoff som er i stand til å motta ett eller flere H+-ioner.
Bly
Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82.
De fire elementer
De fire elementene er de fire stofflige bestanddelene ild, jord, luft og vann som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære. De fire elementer viser til konseptet i antikkens Hellas om de fire stofflige bestanddelene ild (🜂), jord (🜃), luft (🜁), og vann (🜄), som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære.
Se Kjemisk reaksjon og De fire elementer
Dehydratisering
Dehydratisering, også kalt Zimmers hydrogenesis, er en kjemisk reaksjon der det avspaltes vann.
Se Kjemisk reaksjon og Dehydratisering
Eksoterm reaksjon
Eksoterm reaksjon er en kjemisk reaksjon som «frigir» energi ved å omgjøre potensiell energi til kinetisk energi.
Se Kjemisk reaksjon og Eksoterm reaksjon
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Se Kjemisk reaksjon og Empedokles
Endoterm reaksjon
En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.
Se Kjemisk reaksjon og Endoterm reaksjon
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ester
Generell strukturformel for estere. R og R' representerer hydrokarbonkjeder.En ester er en organisk forbindelse, dannet ved en reaksjon mellom en alkohol og en organisk syre (karboksylsyre).
Eter
Eter kan vise til.
Fellingsreaksjon
suspensjon og utfelling (''precipitate''). ''Supernate'' er det engelske ordet for den gjenværende væsken over bunnfallet, og kalles på norsk supernatant. Fellingsreaksjon er en kjemisk reaksjon der det dannes bunnfall.
Se Kjemisk reaksjon og Fellingsreaksjon
Fermentering
Pågående gjæringsprosess Gjæring, eller fermentering, er en katabolsk prosess, det vil si nedbryting av organiske forbindelser til enklere kjemiske forbindelser ved hjelp av enzymer.
Se Kjemisk reaksjon og Fermentering
Flogiston
Flogistonteorien (fra klassisk gresk φλογιστόν, phlŏgistón «brenne opp», fra φλόξ, phlóx, «ild»), som ble fremlagt av den tyske merkantilisten og alkymisten Johann Joachim Becher (1635-1682) i 1667, var et forsøk på å forklare fenomenet oksidering (først og fremst forbrenning, men også rust og irr) ved å postulere et element som ble frigjort i prosessen.
Se Kjemisk reaksjon og Flogiston
Forbrenning
Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
Se Kjemisk reaksjon og Forbrenning
Forbrenningsmotor
En forbrenningsmotor, eller intern forbrenningsmotor, er en fellesbetegnelse på varmekraftmaskiner der drivstoffet som blir tilført forbrennes i selve motoren, slik at produktene av forbrenningen direkte utfører et arbeid på for eksempel et stempel.
Se Kjemisk reaksjon og Forbrenningsmotor
Friedrich Wöhler
Friedrich Wöhler (født 31. juli 1800 Eschersheim (Frankfurt am Main), død 23. september 1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828.
Se Kjemisk reaksjon og Friedrich Wöhler
Fyrverkeri
Fyrverkeri Fyrverkeri er klassifisert som laveksplosive innretninger, og sorterer under begrepet pyroteknikk, som også inkluderer militær og industriell bruk.
Se Kjemisk reaksjon og Fyrverkeri
Geber
Abu Musa Jabir ibn Hayyan (arabisk/persisk: جابر بن حيان, født ca. 721, død ca. 815), også kjent under sitt latinske navn Geber, var en framstående kjemiker, alkymist, farmasøyt, filosof, astronom/astrolog og fysiker.
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Haber–Bosch-prosessen
Synteseovn ved Carl Bosch Museum Heidelberg, Tyskland En historisk (1921) høytrykks stålreaktor for produksjon av ammoniakk med bruk av Haber-Bosch-prosessen, oppstilt ved det tekniske universitetet i Karlsruhe, Tyskland. Synteseovn utstilt ved DECHEMA-Forschungsinstitut, Frankfurt am Main Etter eksplosjonen i Oppau 21.
Se Kjemisk reaksjon og Haber–Bosch-prosessen
Hår
Skjematisk tegning av hårstrå og hårsekk Fordeling av kroppshår hos kvinner og menn. Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Se Kjemisk reaksjon og Hydrogen
Hydrolyse
To eksempler på hydrolyse: i øvre reaksjon spalter vann nitril til karboksylsyre og ammoniakk, mens i nedre reaksjon blir nitril spaltet til karboksylsyre og ammonium ved hjelp av vann. Hydrolyse er det motsatte av en kondensasjonsreaksjon.
Se Kjemisk reaksjon og Hydrolyse
Ild
Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Se Kjemisk reaksjon og Industri
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Se Kjemisk reaksjon og Isaac Newton
Johann Baptist van Helmont
Johann Baptist van Helmont (født 12. januar 1579 i Brussel, død 30. desember 1644) var en belgisk lege.
Se Kjemisk reaksjon og Johann Baptist van Helmont
John Dalton
John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.
Se Kjemisk reaksjon og John Dalton
Kaliumnitrat
Kaliumnitrat (KNO3, også kjent som salpeter) er et salt som kan brukes som oksidasjonsmiddel i noen typer sprengstoff og pyrotekniske blandinger.
Se Kjemisk reaksjon og Kaliumnitrat
Katalysator
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene.
Se Kjemisk reaksjon og Katalysator
Keton
Et keton er enten en funksjonell gruppe karakterisert av en karbonylgruppe mellom to karbonatomer, eller en forbindelse som inneholder denne funksjonelle gruppen.
Kjemisk forbindelse
Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.
Se Kjemisk reaksjon og Kjemisk forbindelse
Kjemisk likevekt
Kjemisk likevekt er en tilstand for reversible (at de to motsatte reaksjonene er spontane samtidig) kjemiske reaksjoner der reaksjonshastigheten for stoffene som reagerer er like stor i begge retninger.
Se Kjemisk reaksjon og Kjemisk likevekt
Kjemisk substans
Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans eller et kjemisk stoff er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.
Se Kjemisk reaksjon og Kjemisk substans
Kjemisk syntese
Kjemisk syntese innebærer at kjemiske reaksjoner benyttes målbevisst for å fremstille en kjemisk forbindelse fra andre kjemiske forbindelser.
Se Kjemisk reaksjon og Kjemisk syntese
Kobbersulfat
Kobbersulfat eller kobber(II)sulfat er et salt med kjemisk formel CuSO4.
Se Kjemisk reaksjon og Kobbersulfat
Koeffisient
En koeffisient (av latin coefficere, «medvirkende») er et matematisk uttrykk knyttet til et annet tall eller en variabel som representerer den.
Se Kjemisk reaksjon og Koeffisient
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Se Kjemisk reaksjon og Koksalt
Kompleksdanninger
En kompleksdanning skjer når et metallion omgir seg med nøytrale molekyler eller negative anioner.
Se Kjemisk reaksjon og Kompleksdanninger
Kondensasjonsreaksjon
En kondensasjonsreaksjon er en kjemisk reaksjon hvor to stoffer reagerer med hverandre og danner en kovalent binding og et lite molekyl.
Se Kjemisk reaksjon og Kondensasjonsreaksjon
Ligning (kjemi)
En kjemisk ligning eller reaksjonsligning er en skriftlig beskrivelse av en kjemisk reaksjon.
Se Kjemisk reaksjon og Ligning (kjemi)
Lim
thumb thumb Limtube med Superlim Lim et materiale som binder eller kleber to arbeidsstykker sammen ved adhesjon eller kohesjon.
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Se Kjemisk reaksjon og Magnesium
Maling
Maling er en blanding av pigment og bindemiddel, avhengig av bindemiddelet snakker vi om en rekke malingtyper.
Natriumkarbonat
Natriumkarbonat Natriumkarbonat eller soda, Na2CO3, er kullsyrens natriumsalt.
Se Kjemisk reaksjon og Natriumkarbonat
Natriumsulfat
2SO4 · 10H2O (dekahydrat)Na2SO4 (anhydrat) | molvekt.
Se Kjemisk reaksjon og Natriumsulfat
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Se Kjemisk reaksjon og Nitrogen
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Se Kjemisk reaksjon og Oksygen
Organisk kjemi
Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.
Se Kjemisk reaksjon og Organisk kjemi
Papir
Et blankt ark av papir Papir brukes både som informasjonsbærer for bilder og tekster, til emballasje og som materiale for gjenstander og interiører. Bildet viser et tradisjonelt japansk soverom med vinduer dekket av tynt rispapir som slipper lyset gjennom, men er ugjennomsiktig. Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller.
Polymerisering
Eksempel på '''alkenpolymerisering''', der hver Styren monomerenhets dobbel binding og oppstår som en enkeltbinding med en annet styren monomer og danner polystyren. Polymerisering (eller polymerisasjon) er en prosess der monomere molekyler reagerer og går sammen i en kjemisk reaksjon og danner tre-dimensjonale nettverk eller polymere kjeder.
Se Kjemisk reaksjon og Polymerisering
Produkt (kjemi)
Produkt(er) dannes i kjemiske reaksjoner når reaktanter blir forbrukt.
Se Kjemisk reaksjon og Produkt (kjemi)
Reaksjonsfart
Jern som ruster har en lav reaksjonsrate. Denne prosessen er langsom. Ved som brenner har en høy reaksjonsrate. Denne prosessen er rask. Reaksjonsfart eller reaksjonsrate er et begrep som brukes innenfor kjemien og kjemiske reaksjoner.
Se Kjemisk reaksjon og Reaksjonsfart
Reaktant
En reaktant eller reagens er et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon, altså et stoff på venstre side av reaksjonsligningen.
Se Kjemisk reaksjon og Reaktant
Redoksreaksjon
En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.
Se Kjemisk reaksjon og Redoksreaksjon
Robert Boyle
Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.
Se Kjemisk reaksjon og Robert Boyle
Rust
Rustangrepet jernbjelke Rust er en dagligdags betegnelse for oksidasjon.
Salpetersyre
Strukturformel. Molekylmodell. Salpetersyre. Salpetersyre, HNO3, (av latin sal, salt og peter, klippe) er en sterk syre og samtidig et sterkt oksidasjonsmiddel, og må behandles med forsiktighet.
Se Kjemisk reaksjon og Salpetersyre
Saltsyre
Saltsyre er en løsning av hydrogenklorid i vann, og er en sterk syre.
Se Kjemisk reaksjon og Saltsyre
Sitron
Sitron (Citrus limon) er den sureste av sitrusfruktene.
Smelting
Smelting eller smeltning betegner faseovergangen fra fast stoff til flytende (væske).
Se Kjemisk reaksjon og Smelting
Sprengstoff
Advarselssymbol for sprengstoff Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.
Se Kjemisk reaksjon og Sprengstoff
Støkiometri
Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner.
Se Kjemisk reaksjon og Støkiometri
Substitusjonsreaksjon
Substitusjonsreaksjon er en type kjemisk reaksjon innen organisk kjemi der en funksjonell gruppe i en kjemisk forbindelse blir erstattet av en annen gruppe.
Se Kjemisk reaksjon og Substitusjonsreaksjon
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Se Kjemisk reaksjon og Svovelsyre
Syre
En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionaktivitet når det blir løst opp.
Syre–base-reaksjon
En syre–base-reaksjon er en kjemisk reaksjon mellom syrer og baser.
Se Kjemisk reaksjon og Syre–base-reaksjon
Te
Bladplukking ved en teplantasje Japansk teseremoni Diagram over teproduksjon i verden Te er en drikk som lages ved å trekke blader, skudd og knopper fra tebusken Camellia sinensis i kokvarmt eller varmt vann.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Kjemisk reaksjon og Temperatur
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Urea
3D modell av molekylet Urea (urinstoff, karbamid) CON2H4 er en organisk forbindelse av stoffgruppen amider.
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Vitalisme
Vitalisme er teorien om at mennesket og ofte alt organisk materiale ikke kan forklares utelukkende mekanistisk.
Se Kjemisk reaksjon og Vitalisme
Se også
Kjemi
- Allotropi
- Astrokjemi
- Atmosfærens kjemi
- Atom
- Eutektisk system
- Fotokjemi
- Grunnstoff
- Kjemi
- Kjemisk forbindelse
- Kjemisk reaksjon
- Kjemisk syntese
- Kjernekjemi
- Krystallografi
- Legering
- Ligning (kjemi)
- Miljøkjemi
- Molekyl
- Organisk kjemi
- Stereokjemi
- Teoretisk kjemi
Kjemiske reaksjoner
- Alkalireaksjon
- Deprotonering
- Disproporsjonering
- Forbrenning
- Fotoisomeri
- Fotolyse
- Homogenitet og heterogenitet
- Hydrolyse
- Kjemisk reaksjon
- Kobber–klor-syklusen
- Komproporsjonering
- Nøytralisering
- Produkt (kjemi)
- Radiolyse
- Reaksjonsmekanisme
- Reaktant
- Redoksreaksjon
- Reduksjonsmiddel
- Svovel–jod-syklusen
- Syre–base-reaksjon
Også kjent som Kjemiske reaksjoner.