Innholdsfortegnelse
8 relasjoner: Astronomi, Brun dverg, Jupiter, Kjernefysisk fusjon, Planet, Saturn, Solen, Stjerne.
- Astrofysikk
- Stjerneutvikling
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Astronomi
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Brun dverg
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Jupiter
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Kjernefysisk fusjon
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Planet
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Saturn
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Solen
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Stjerne
Se også
Astrofysikk
- Akkresjon
- Astrofysikk
- Bond-albedo
- Chandrasekhars grense
- Compton-spredning
- Degenerert materie
- Differensiell rotasjon
- Eddington-luminositet
- Eddingtonmedaljen
- Fermi Gamma-ray Space Telescope
- Flukskanal
- Fotofordampning
- Fotolyse
- Fotometri (astronomi)
- Galakserotasjon
- Gravitasjonslinse
- Gravitonastronomi
- Hendelseshorisont
- Hvitt hull
- Hydridion
- Hydrostatisk likevekt
- Kavliprisen
- Kelvin-Helmholtz-mekanismen
- Koronaløkke
- Kosmisk bakgrunnsstråling
- Kosmokjemi
- Luminositet
- MOND
- Metallisitet
- Nukleokosmokronologi
- Nukleosyntese
- Plasma (fysikk)
- Rød klump
- Reionisering
- Relativistisk jet
- Sjampanjestrøm
- Standard solmodell
- Stjernenukleosyntese
- Strömgrens kule
- Supernovanukleosyntese
- Svart legeme
- Svart stråling
- Urca-prosesser
- Zeeman-Doppler-metoden
Stjerneutvikling
- Asymptotisk kjempegren
- Bumerangtåken
- Hertzsprung-Russell-diagram
- Hovedserien (astronomi)
- Hvit dverg
- Hypernova
- Karbondetonasjon
- Kelvin-Helmholtz-mekanismen
- Planetarisk tåke
- Protoplanetarisk tåke
- Rød klump
- Sirkumstellar kappe
- Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Sort dverg
- Standard solmodell
- Stjerneutvikling
- Supernova