Raskere tilgang enn browser!
73 relasjoner: Afferent, Ambolten, Amfibier, Ammoniakk, Ansiktskranie, Antarktisk tannfisk, Aorta, Arterie, Axolotl, Beinfisker, Beinvev, Bikirer, Blodåre, Brusk, Bruskfisker, Ciklider, Efferent, Elektroåler, Embryologi, Evolusjon, Filterspiser, Firbente virveldyr, Fisk, Fordøyelsessystem, Fosterutvikling, Fugler, Gjelle, Gray’s Anatomy, Hammeren (anatomi), Hjerne, Hjernekasse, Hjernenerve, Hudbein, Hyoidia, Indre øre, Karbondioksid, Kjeve, Komparativ anatomi, Krypdyr, Lansettfisker, Larve, Lungefisker, Malawisjøen, Mellomøre, Mudpuppy, Muskel, Neoteni, Nerve, Niøyer, Oksygen, ..., Panserpadder, Pattedyr, Pattedyrliknende krypdyr, Rundmunner, Ryggstrengdyr, Samlebånd, Søylebein, Sekkdyr, Skalle, Skalletak, Skjelett, Skjoldkjertel, Slimåler, Slimhinne, Sprøytehull, Stemmebånd, Stigbøyle (anatomi), Svelg, Tann, Tinningbein, Tungebein, Underkjeve, Virveldyr. Utvid indeks (23 mer) »
Afferent
Afferent (fra latin, ad, «til» + ferre, «å bære, frakte») viser til noe som leder innover, eller inn til.
Ny!!: Gjellebue og Afferent · Se mer »
Ambolten
Ambolten eller incus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr.
Ny!!: Gjellebue og Ambolten · Se mer »
Amfibier
* salamandere.
Ny!!: Gjellebue og Amfibier · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Gjellebue og Ammoniakk · Se mer »
Ansiktskranie
Ansiktskraniet, ansiktsskjelettet eller vicerokraniet er den delen av hodeskallen som ikke er hjernekassen, det vil hos mennesker si fra alle strukturene fra neserota og nedover.
Ny!!: Gjellebue og Ansiktskranie · Se mer »
Antarktisk tannfisk
Et eksemplar av antarktisk tannfisk fotografert i McMurdo-sundet Gjellebue med gjeller og gjellestaver fra ''Dissostichus mawsoni'' Antarktisk tannfisk (dissostichus mawsoni) er en stor sort eller brun fisk som lever i svært kaldt vann i Sørishavet i nærheten av Antarktis.
Ny!!: Gjellebue og Antarktisk tannfisk · Se mer »
Aorta
Den blottlagte hovedpulsåren på en gris. Aorta er hovedpulsåren hos dyr, særlig pattedyr.
Ny!!: Gjellebue og Aorta · Se mer »
Arterie
Blodårene i menneskekroppen, pulsårene markerte med rødt. Arteriene (norsk: Pulsårene) transporterer blod fra hjertet og ut i kroppen.
Ny!!: Gjellebue og Arterie · Se mer »
Axolotl
Axolotl, Ambystoma mexicanum, er en salamander som lever i det sentrale Mexico.
Ny!!: Gjellebue og Axolotl · Se mer »
Beinfisker
* kjøttfinnefisker.
Ny!!: Gjellebue og Beinfisker · Se mer »
Beinvev
Tverrssnitt av beinvev (kompakt bein), ca 100x forstørret Beinvev er en type vev som bygger opp skjelettet.
Ny!!: Gjellebue og Beinvev · Se mer »
Bikirer
* skuldergjedder.
Ny!!: Gjellebue og Bikirer · Se mer »
Blodåre
Arteriesystemet Blodårene er del av sirkulasjonssystemet, og har som oppgave å være en transportåre for blod i en organisme.
Ny!!: Gjellebue og Blodåre · Se mer »
Brusk
Brusk er et mykt vev (støttevev) som utgjør hele eller deler av skjelettet hos virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Brusk · Se mer »
Bruskfisker
* haier og skater.
Ny!!: Gjellebue og Bruskfisker · Se mer »
Ciklider
se artikkel Ciklider eller cichlider er en stor og variert familie piggfinnefisker.
Ny!!: Gjellebue og Ciklider · Se mer »
Efferent
Efferent (fra latin efferentem, nominativ efferens) er et anatomisk begrep som viser til noe som leder utover, eller bort fra, eksempelvis nerver eller blodårer.
Ny!!: Gjellebue og Efferent · Se mer »
Elektroåler
* Apteronotidae.
Ny!!: Gjellebue og Elektroåler · Se mer »
Embryologi
Et 10 mm stort embryo ved 7 ukers graviditet (hos menneske) Embryologi er læren om organismers tidlige utvikling, fra det encellede stadium til påbegynnelsen av det selvstendige liv.
Ny!!: Gjellebue og Embryologi · Se mer »
Evolusjon
stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.
Ny!!: Gjellebue og Evolusjon · Se mer »
Filterspiser
''Cetorhinus maximus'' En filterspiser eller filtereter er et dyr som henter partikulære næringsemner fra vannmassene eller sedimentene rundt seg gjennom å filtrere ut næringspartikler.
Ny!!: Gjellebue og Filterspiser · Se mer »
Firbente virveldyr
* Amfibier.
Ny!!: Gjellebue og Firbente virveldyr · Se mer »
Fisk
* slimåler.
Ny!!: Gjellebue og Fisk · Se mer »
Fordøyelsessystem
Menneskets fordøyelsessystem Fordøyelsessystemet er en slangeformet kanal som fordøyer mat.
Ny!!: Gjellebue og Fordøyelsessystem · Se mer »
Fosterutvikling
Fosterutvikling eller embryogenese er tilblivelsen av en flercellet diploid organisme fra unnfangelsen (befruktningen) fram til den begynner på den frie delen av sin tilværelse (fødsel, klekking).
Ny!!: Gjellebue og Fosterutvikling · Se mer »
Fugler
* primitive nåtidsfugler.
Ny!!: Gjellebue og Fugler · Se mer »
Gjelle
Gjellene til krill er godt synlige Gjeller er et pusteorgan (for noen arter også fødeopptaksorgan) hos fisk og andre vannlevende organismer.
Ny!!: Gjellebue og Gjelle · Se mer »
Gray’s Anatomy
En illustrasjon fra 1918-utgaven. En illustrasjon fra 1918-utgaven. Henry Gray's Anatomy of the Human Body, allment kjent som Gray's Anatomy, er en lærebok i anatomi, som er bredt akseptert som et klassisk arbeide innenfor menneskets anatomi.
Ny!!: Gjellebue og Gray’s Anatomy · Se mer »
Hammeren (anatomi)
Hammeren eller malleus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr.
Ny!!: Gjellebue og Hammeren (anatomi) · Se mer »
Hjerne
Menneskehjerne. Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr.
Ny!!: Gjellebue og Hjerne · Se mer »
Hjernekasse
Hjernekassen er den delen av hodeskallen som huser hjernen hos virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Hjernekasse · Se mer »
Hjernenerve
Gray's Fig. 686 – Øvre del av ryggmargen nederst som går over i hjernestammen og midthjernen. Sett bakfra. Hjernenervene er de nervetrådene som springer ut fra selve hjernen og hjernestammen, i motsetning til ryggmargsnervene som kommer fra ryggmargen. En hjernenerve (latin nervus cranialis) eller kranialnerve er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen.
Ny!!: Gjellebue og Hjernenerve · Se mer »
Hudbein
Gjellebeinet (cleithrum) fra en havabbor. Hudbein eller hinnebein er beinvev som er dannet ved intramembranøs forbeining og danner komponenter av skjelettet hos virveldyr, inkludert skalletaket, kjeven og skulderbeltet hos firbeinte virveldyr, gjellelokk og finnestråler hos fisk og skilpaddeskall hos skilpadder.
Ny!!: Gjellebue og Hudbein · Se mer »
Hyoidia
glatthai Hyoidia, os hyoidia eller hyomandibula er én eller flere knokler bak kjeven hos hos fisk, og som forekommer som en bruskstruktur hos firbeinte virveldyr på larve- og fosterstadiet.
Ny!!: Gjellebue og Hyoidia · Se mer »
Indre øre
Sneglehuset og labyrinten sett ovenfra Det indre øret hos pattedyr muliggjør hørsel og bidrar til balansesansen.
Ny!!: Gjellebue og Indre øre · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Gjellebue og Karbondioksid · Se mer »
Kjeve
Underkjeven hos menneske sett fra venstre. Kjeve er benstrukturen som gir feste til tennene hos menneske og virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Kjeve · Se mer »
Komparativ anatomi
Skjelettet til et menneske, sammenliknet med et fugleskjelett Pierre Belon, 1555 Komparativ anatomi er studiet av likheter og forskjeller i anatomien til forskjellige arter og grupper av arter.
Ny!!: Gjellebue og Komparativ anatomi · Se mer »
Krypdyr
* Skilpadder.
Ny!!: Gjellebue og Krypdyr · Se mer »
Lansettfisker
* Familie Branchiostomidae.
Ny!!: Gjellebue og Lansettfisker · Se mer »
Larve
irregulært sjøpiggsvin Insektlarvens indre organer består hovedsakelig av fordøyelsesorganene. Larve (latin: larva, flertall: larvae) er ungdomsstadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne.
Ny!!: Gjellebue og Larve · Se mer »
Lungefisker
* Lepidosiren paradoxa.
Ny!!: Gjellebue og Lungefisker · Se mer »
Malawisjøen
NASA Malawisjøen (engelsk: Lake Malawi), også kalt Nyasasjøen eller Niassa, er den sørligste innsjøen i det store afrikanske Riftdalen-systemet.
Ny!!: Gjellebue og Malawisjøen · Se mer »
Mellomøre
Mellomøret er et hulrom i skallens knokkel os temporale hos menneske og landlevende virveldyr, og er særlig velutviklet hos pattedyr.
Ny!!: Gjellebue og Mellomøre · Se mer »
Mudpuppy
Mudpuppy eller Mudpuppies (Necturus maculosus) er en hulesalamander som bare finnes i det østlige USA og Canada.
Ny!!: Gjellebue og Mudpuppy · Se mer »
Muskel
Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen.
Ny!!: Gjellebue og Muskel · Se mer »
Neoteni
Neoteni (neos.
Ny!!: Gjellebue og Neoteni · Se mer »
Nerve
En nerve er en lukket, kabellignende bunt av aksoner (nervefibre, de lange og slanke utløperne fra nevronene) i det perifere nervesystemet.
Ny!!: Gjellebue og Nerve · Se mer »
Niøyer
* Caspiomyzon wagneri.
Ny!!: Gjellebue og Niøyer · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Gjellebue og Oksygen · Se mer »
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Ny!!: Gjellebue og Panserpadder · Se mer »
Pattedyr
* kloakkdyr.
Ny!!: Gjellebue og Pattedyr · Se mer »
Pattedyrliknende krypdyr
* Ophiacodontia †.
Ny!!: Gjellebue og Pattedyrliknende krypdyr · Se mer »
Rundmunner
* niøyer.
Ny!!: Gjellebue og Rundmunner · Se mer »
Ryggstrengdyr
* kappedyr.
Ny!!: Gjellebue og Ryggstrengdyr · Se mer »
Samlebånd
Fords samlebånd i 1913 Samlebånd er et hjelpemiddel ved forskjellige typer av masseproduksjon.
Ny!!: Gjellebue og Samlebånd · Se mer »
Søylebein
perm. Knoklene forbinder det indre øret (A) med kjeveleddet (Qu). Søylebeinet eller Columella er en liten knokkel i mellomøret som overfører lyd fra omgivelsene til sneglehuset hos krypdyr og fugler.
Ny!!: Gjellebue og Søylebein · Se mer »
Sekkdyr
* Aplousobranchia Lahille 1887.
Ny!!: Gjellebue og Sekkdyr · Se mer »
Skalle
Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak. Kranium fra hest med kraftig kjeve. Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke. Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate. Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein. Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Skalle · Se mer »
Skalletak
Skalletaket er en den ytre strukturen av en hodeskalle og er sammensatt av flere deler av hjernekasse og ansiktskraniet med unntak av underkjeve, og dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Skalletak · Se mer »
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Ny!!: Gjellebue og Skjelett · Se mer »
Skjoldkjertel
thumb thumb Skjoldkjertelen (av latinsk glandula thyreoidea; også kalt skjoldbruskkjertelen eller thyreoidea) er en hormonkjertel bestående av to halvdeler beliggende på halsen på hver side av luftrøret.
Ny!!: Gjellebue og Skjoldkjertel · Se mer »
Slimåler
* Eptatretus.
Ny!!: Gjellebue og Slimåler · Se mer »
Slimhinne
Histologisk tverrsnitt tatt fra ''antrum'' i pylorus viser slimhinnen i magen Slimhinne (mucosa) er et vev som bekler (dekker) kroppens indre flater (flater som har kontakt til kroppens utside, som kjønnsorganene, urinveiene, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet) med et glatt, litt seigt sekret (slim) som avsondes (dannes) av kjertelceller (slimkjertler) som finnes i vevet selv.
Ny!!: Gjellebue og Slimhinne · Se mer »
Sprøytehull
Spiraklet bak øyet hos en sørgehai Et sprøytehull (sprakel eller spriaculum) er en åpning på begge sider av hodet bak øyet hos bruskfisker og enkelte beinfisker med primitiv bygning av hodeskallen.
Ny!!: Gjellebue og Sprøytehull · Se mer »
Stemmebånd
Stemmebåndene (eller stemmebandene) er to bånd (slimhinnefolder) i halsen som strekker seg horisontalt gjennom strupehodet, og som er avgjørende for at mennesker kan skaper lyder til tale og sang.
Ny!!: Gjellebue og Stemmebånd · Se mer »
Stigbøyle (anatomi)
Stigbøylen er kroppens minste knokkel, her sammenliknet med en 10-cent euro mynt. Stigbøylen, (lat. stapes) er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr, som er med å overføre lyd fra trommehinnen til det indre øret.
Ny!!: Gjellebue og Stigbøyle (anatomi) · Se mer »
Svelg
Svelget (gr.; farynx, lt.; fauces) er den delen av både fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet.
Ny!!: Gjellebue og Svelg · Se mer »
Tann
Tenner En tann er en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk.
Ny!!: Gjellebue og Tann · Se mer »
Tinningbein
Tinningbeinet, Os temporale er en knokkel i hjernekassen som ligger rundt øret.
Ny!!: Gjellebue og Tinningbein · Se mer »
Tungebein
Tungebeinet, os hyoideum er en hesteskoformet knokkel som ligger ved rota av tunga, rett over strupehodet.
Ny!!: Gjellebue og Tungebein · Se mer »
Underkjeve
Underkjeven (lat. mandibula) er den delen av ansiktsskjelettet som omslutter den underste delen av munnen hos virveldyr.
Ny!!: Gjellebue og Underkjeve · Se mer »
Virveldyr
* fisk.
Ny!!: Gjellebue og Virveldyr · Se mer »
