Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Antonius Felix, Apostelen Paulus, Østromerriket, Beirut, Berenike, Caesarea Maritima, Claudius, Det nye testamentet, Fotios, Galilea, Golanhøydene, Herodes Agrippa I, Herodes av Chalkis, Herodes den store, Jøder, Jerusalem, Josefus, Judea, Judea (romersk provins), Justus fra Tiberias, Latin, Nero, Oxford Classical Dictionary, Perea, Pretor, Roma, Samaritaner, Tempelet i Jerusalem, Tiberias, Titus, Trajan, Vespasian, 100, 27, 28, 48, 53, 55, 93.
Antonius Felix
Marcus Antonius Felix var prokurator i Judea 52-60 e.Kr.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Antonius Felix · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Apostelen Paulus · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Østromerriket · Se mer »
Beirut
Beirut (بيروت) er hovedstaden, den største byen og en viktig havneby i Libanon.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Beirut · Se mer »
Berenike
Berenike (født 28 e.Kr.) var eldste datter av kong Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Berenike · Se mer »
Caesarea Maritima
Havnen ved Caesarea Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for Caesarea Palæstina fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig Pyrgos Stratonos («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Caesarea Maritima · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Claudius · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Det nye testamentet · Se mer »
Fotios
Fotios kan referere til.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Fotios · Se mer »
Galilea
En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון, Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי, Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Galilea · Se mer »
Golanhøydene
Golanhøydene med naboområder. Detaljert kart. Golanhøydene er et høydedrag på opp til om lag 1 000 moh., 1 150 km² stort, og ligger der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Golanhøydene · Se mer »
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Herodes Agrippa I · Se mer »
Herodes av Chalkis
Herodes av Chalkis, også kjent som Herodes V, oppført i Jewish Encyclopedia som Herodes II, var sønn av Aristobulus og hans hustru Berenice, og bror til Herodes Agrippa I og Herodias.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Herodes av Chalkis · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Herodes den store · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Jøder · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Jerusalem · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Josefus · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Judea · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Judea (romersk provins) · Se mer »
Justus fra Tiberias
Justus av Tiberias var en jødisk forfatter og historiker som levde og virket på den andre halvparten av 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Justus fra Tiberias · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Latin · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Nero · Se mer »
Oxford Classical Dictionary
The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Oxford Classical Dictionary · Se mer »
Perea
Perea og omegn det i første århundre e.Kr. Perea (gresk: Περαία, Peraia, «det hinsidige land», latin: Peræa, Peraea) var en provins på østbredden av Jordanelven, i nåværende Jordan.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Perea · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Herodes Agrippa II og Pretor · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Roma · Se mer »
Samaritaner
En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Samaritaner · Se mer »
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Tempelet i Jerusalem · Se mer »
Tiberias
Tiberias (hebraisk:, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015).
Ny!!: Herodes Agrippa II og Tiberias · Se mer »
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Titus · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Trajan · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Herodes Agrippa II og Vespasian · Se mer »
100
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 100 · Se mer »
27
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 27 · Se mer »
28
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 28 · Se mer »
48
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 48 · Se mer »
53
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 53 · Se mer »
55
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 55 · Se mer »
93
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes Agrippa II og 93 · Se mer »
