Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Avl, Biologisk nevralt nettverk, Celle, Det perifere nervesystemet, Dingo, Dobermann, Fargeblindhet, Følelser, Frekvens, Gjeterhunder, Hørsel, Hertz, Hjerne, Hundefamilien, Hunderase, Jakt, Jakthund, Kjemi, Kjertel, Kvadratcentimeter, Legeme, Liste over hundegrupper, Luktesans, Lyd, Lys, Menneske, Molekyl, Muskel, Mynder, Nerve, Nervesystem, Netthinne, Organ, Pariahunder, Pels, Podencoer, Prærieulv, Rase, Respirasjon, Ryggmargen, Sansesystem, Sentralnervesystemet, Smak, Spisshunder, Støvere, Syn, Tamhund, Temperatur, Trykk, Ultralyd, ... Utvid indeks (2 mer) »
Avl
Avl, som også kalles al, drett, oppdrett, kunstig utvalg og selektiv utvelgelse, er planmessig ledelse av dyrs formering.
Biologisk nevralt nettverk
Biologisk nevralt nettverk er et nettverk av biologiske nerveceller (nevroner) som er koblet slik som i nervesystemet.
Se Hundens sanser og Biologisk nevralt nettverk
Celle
Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.
Det perifere nervesystemet
Det perifere nervesystemet (iblant forkortet PNS) deles inn i to deler; det sensoriske og det motoriske.
Se Hundens sanser og Det perifere nervesystemet
Dingo
* australsk dingo.
Dobermann
Dobermann er en tysk hunderase som ble skapt i området rundt den lille byen Apolda i Weimarer Land i Thüringen på 1860-tallet.
Se Hundens sanser og Dobermann
Fargeblindhet
Fargeblindhet er nedsatt fargesyn, altså svekket fargesans, hos mennesker.
Se Hundens sanser og Fargeblindhet
Følelser
Glede er en av de grunnleggende menneskelige følelsene. Følelser eller emosjoner er subjektive erfaringer kjennetegnet av en viss grad av behag eller ubehag.
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Gjeterhunder
Gjeterhunder og kveghunder (FCI gruppe 1) eller bruks-, hyrde- og gjeterhunder (NKK) er en gruppe med hunder som består av de to undergruppene fårehunder og kveghunder, avhengig av formålet rasene opprinnelig ble avlet for.
Se Hundens sanser og Gjeterhunder
Hørsel
Ørets anatomi. Hørsel er en del av sansesystemet og kalles derfor også hørselssans.
Hertz
Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.
Hjerne
Menneskehjerne. Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr.
Hundefamilien
* arkaiske urhunder†.
Se Hundens sanser og Hundefamilien
Hunderase
Hunderase og rasehund er begreper man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte raserene tamhunder, men informasjonen nedenfor er av mer generell karakter og omhandler ikke de mange ulike hunderasene, annet enn i eksempelform.
Se Hundens sanser og Hunderase
Jakt
Jeger med gevær Jakt eller veiding (av norr. veiðr) er å spore opp og fange eller felle ville dyr og fugler, som kan brukes til matauk eller klær, eller på annen måte ha nytteverdi for jegeren.
Jakthund
Jakthund er et fellesbegrep som benyttes om brukshunder som primært er avlet for oppgaver med å jakte på vilt, sammen med en eller flere jegere.
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Kjertel
En kjertel (latin: glandula; diminutiv form av kjertel er beslektet med kart, grunnbetydning «liten knute») er en ansamling av cellevev (organer) som utfører bestemte biokjemiske oppgaver i kroppen.
Kvadratcentimeter
Kvadratcentimeter er en avledet SI-enhet for måling av areal.
Se Hundens sanser og Kvadratcentimeter
Legeme
Legeme (av norr. líkami), kropp og skrott er betegnelser som refererer til menneskets- og dyrs anatomi som et hele, med eller uten hode og lemmer, og både som levende eller død.
Liste over hundegrupper
Alfabetisk liste over hundegrupper.
Se Hundens sanser og Liste over hundegrupper
Luktesans
Lukt er en kjemisk sans og kalles derfor også luktesans.
Se Hundens sanser og Luktesans
Lyd
Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Menneske
* ? H. s. denisova.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Muskel
Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen.
Mynder
Mynder er et begrep som refererer til en morfologisk sett relativt homogen gruppe av tamhunder.
Nerve
En nerve er en lukket, kabellignende bunt av aksoner (nervefibre, de lange og slanke utløperne fra nevronene) i det perifere nervesystemet.
Nervesystem
Skjematisk bilde av nervesystemet til et menneske. Nervesystemet hos dyr koordinerer aktiviteten til musklene, overvåker organene, modellerer og prosesserer input fra sansesystemene, og initierer handlinger (se sentralnervesystemet).
Se Hundens sanser og Nervesystem
Netthinne
Tverrsnitt av det menneskelige øye. Godkjent for gjengivelse av National Eye Institute. Mange dyr har øyne som avviker fra det menneskelige øyet. katt. Netthinnen, retina, er en del av øyet bestående av celler som fanger opp synsinntrykk; tapper (gir fargesyn og skarpt syn), og staver (gir svart-hvitt-syn og syn i mørke).
Se Hundens sanser og Netthinne
Organ
De indre organer av en kvinne, tegning av Leonardo da Vinci, ca. 1507. Organ (til norsk via latin, fra gresk organon, opprinnelig betydning «redskap») er en kroppsdel som har en spesiell funksjon.
Pariahunder
Pariahunder (av tamilsk paraiyar, som betyr omstreifende og egentlig viste til en tamilsk folkegruppe av kasteløs rang, nå mer kalt daliter) refererer til såkalte streifhunder, også kalt pyehunder og strayhunder.
Se Hundens sanser og Pariahunder
Pels
Pungrottepels Mus Marsvin Hund Hest Sjiraff blårev Pelshandler i Alberta i Canada på 1890-tallet. Med pels eller pelshår mener man kroppsbehåringen hos pattedyr, bortsett fra mennesker, særlig dyreskinn med langt eller tett hår.
Podencoer
Podencoer (spansk), podengoer (portugisisk) eller cirnecoer (italiensk) er en gruppe med primitive hurtig drivende hunder med stor jaktlyst.
Se Hundens sanser og Podencoer
Prærieulv
# C.l. cagottis.
Se Hundens sanser og Prærieulv
Rase
Labrador retriever er en moderne hunderase fra begynnelsen av 1900-tallet, en kulturrase avlet av mennesket for å tilfredsstille bestemte behov innen jakt. 1500- og 1600-tallet. Rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken.
Respirasjon
Respirasjon eller åndedrett er en funksjon som utføres i åndedrettssystemet, en utveksling av gassene oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) mellom levende organismer og omverdenen.
Se Hundens sanser og Respirasjon
Ryggmargen
thumb Ryggmargen (latin: medulla spinalis) eller ryggnerven er et rør av flettede nervetråder beskyttet av ryggsøylen.
Se Hundens sanser og Ryggmargen
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Se Hundens sanser og Sansesystem
Sentralnervesystemet
Sentralnervesystemet hos mennesket.1. Hjernen2. Sentralnervesystemet3. Ryggmargen Sentralnervesystemet (iblant forkortet CNS) hos pattedyr består av hjernen og ryggmargen og er den delen av nervesystemet som er beskyttet av knokler.
Se Hundens sanser og Sentralnervesystemet
Smak
Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg.
Spisshunder
Spisshunder er en gruppe hunderaser som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk.
Se Hundens sanser og Spisshunder
Støvere
Støvere (av ty. stöbern, som betyr å jage opp eller fyke etter), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (såkalt los) under jakten.
Syn
Syn er en sans og kalles derfor også synssans.
Tamhund
;FCIs grupper.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Hundens sanser og Temperatur
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ultralyd
Ultralyd er lydbølger med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte.
Ulv
Eurasiske ulver.
Værhår
Nærbilde av andesrev som viser værhårene. Kattens værhår. Værhår (vibrissae) er lange, stive hår som sitter på snutesidene (overleppen) hos pattedyr, men dyra kan også ha værhår over øynene og ellers rundt om på kroppen.
Også kjent som Hundens luktesans, Hundens sanseorganer.