Innholdsfortegnelse
141 relasjoner: Abadan-krisen, Abbas I av Persia, Abu Bakr, Abu Hamid Ghazali, Afghanistan, Akamenidedynastiet, Alamut, Alger-avtalen, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, Ali Khamenei, Amu-Darja, Andre verdenskrig, Arabere, Ariere, Aserbajdsjan, Bagdad, Beduiner, BP, Bukhara, CENTO, Central Intelligence Agency, Den internasjonale domstolen, Det islamske republikkpartiet, Drikkehorn, Ekspertrådet i Iran, Elam, Fars, Første verdenskrig, Fraates IV av Partia, Frankrike, Ghaznavid, Ghazni, Gisselkrisen i Iran, Gresk, Gulfkrigen, Gulistan-traktaten, Hellenisme, India, Irak, Iran, Iran-Contras-skandalen, Iran–Irak-krigen, Irans øverste leder, Islam, Ismailitter, Jimmy Carter, Kalif, Karim Khan, Konstitusjonelt monarki, Kurdistan, ... Utvid indeks (91 mer) »
Abadan-krisen
Abadan-krisen pågikk fra 1951 til 1954, etter at Iran nasjonaliserte Anglo-Iranian Oil Company, og utviste vestlige selskaper fra oljeraffineriene i byen Abadan.
Se Irans historie og Abadan-krisen
Abbas I av Persia
'''Shah Abbas konge av perserne'''Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602 '''Shah Abbas I og en side'''Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris Abbas I (شاه عباس اول) (født 27.
Se Irans historie og Abbas I av Persia
Abu Bakr
Abu Bakr (arabisk:ابو بكر الصديق, (født 573, død 23. august 634) var den første statssjef til Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat). Han regjerte med tittelen «etterfølger av Allahs sendebud» (khalifa-tul-Rassool), og var kalif i perioden (632–634).
Abu Hamid Ghazali
Al-Ghazalis verk ''Ihya 'ulum al-din'' (''Gjenopplivelse av religionens vitenskaper'') er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.http://www.ghazali.org/site/ihya.htm ''Ihya 'ulum al-din'' i engelsk oversettelse; ghazali.org Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan, Persia, død 19.
Se Irans historie og Abu Hamid Ghazali
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Se Irans historie og Afghanistan
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Irans historie og Akamenidedynastiet
Alamut
Alamut var en gang en fjellfestning i de karrige fjellene sør for Kaspihavet, nær Qazvin, rundt 100 km fra dagens Teheran i Iran.
Alger-avtalen
Fra venstre: Muhammed Reza Pahlavi, Houari Boumédiène og Saddam Hussein. Alger-avtalen ble signert den 6. mars 1975 i Algerie av sjah Muhammed Reza Pahlavi for Iran og visepresident og viseformannen i det revolusjonære kommandorådet Saddam Hussein for Irak.
Se Irans historie og Alger-avtalen
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
Ali Akbar Hashemi Bahramani (persisk: آیت اﷲ هاشمی بهرمانی), også kjent som Hashemi Rafsanjani (هاشمی رفسنجانی) (født 25. august 1934 i Bahreman i fylket Nough i provinsen Kermān i Iran, død 8. januar 2017 i Teheran, Iran) var en iransk politiker og ayatollah.
Se Irans historie og Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
Ali Khamenei
Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei (persisk: آیت‌الله سید علی حسینی خامنه‌ای; (født 17.
Se Irans historie og Ali Khamenei
Amu-Darja
Pontongbru over Amu-Darja ved Urgentsj i Usbekistan Fra byggingen ei bro over Amu-Darja mellom Afghanistan og Tadsjikistan Satellittbilde av Amu-Darjas delta, november 1994 Amu-Darja (usbekisk: Amudaryo, tadsjikisk: Омударё eller дарёи Ому – Omudarjo eller darjoi Omu, turkmensk: Amyderýa, russisk: Амударья – Amudarja, persisk: آمودریا – Âmudaryâ, arabisk: جيحون – Jīḥūn, i antikken kalt Oxos, Oxus, Oaxus) er den lengste elva i Sentral-Asia.
Se Irans historie og Amu-Darja
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Irans historie og Andre verdenskrig
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ariere
vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Se Irans historie og Aserbajdsjan
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Beduiner
En beduinmann på Sinaihalvøya, Egypt. Beduiner (badw, entall, badawī) er nomadiske arabere.
BP
BP plc (tidligere British Petroleum og for en kort tid kjent som BP Amoco) er et petroleumselskap med hovedkvarter i London, og er et av de fire største oljeselskapene i verden (sammen med Shell, ExxonMobil og Total).
Bukhara
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.
CENTO
CENTOs medlemsland markert i grønt CENTO (Central Treaty Organization, opprinnelig Middle East Treaty Organization eller METO, også kjent som Bagdad-pakten) ble dannet i 1955 av Irak, Tyrkia, Pakistan og Iran, i tillegg til Storbritannia.
Central Intelligence Agency
Central Intelligence Agency (CIA) er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands.
Se Irans historie og Central Intelligence Agency
Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol.
Se Irans historie og Den internasjonale domstolen
Det islamske republikkpartiet
Det islamske republikkpartiet (حزب جمهوری اسلامی) var et politisk parti i Iran, grunnlagt i 1979 av Muhammed Javad Bahonar, Muhammed Beheshti, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, Ali Khamenei og Abdolkarim Maousavi-Ardabaili og inkluderte flere støttespillere til den islamske republikkens regjering i Iran.
Se Irans historie og Det islamske republikkpartiet
Drikkehorn
Et drikkehorn er et drikkekar til vin, mjød eller øl.
Se Irans historie og Drikkehorn
Ekspertrådet i Iran
Ekspertrådet i Iran (مجلس خبرگان på persisk) er et kongress-lignende råd som velger den øverste leder og etterser hans aktiviteter.
Se Irans historie og Ekspertrådet i Iran
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Irans historie og Første verdenskrig
Fraates IV av Partia
Fraates IV (persisk: فرهاد چهارم; gresk: Φραατησ) var konge av Partia fra 37 f.Kr.
Se Irans historie og Fraates IV av Partia
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Irans historie og Frankrike
Ghaznavid
Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver.
Se Irans historie og Ghaznavid
Ghazni
Ghazni er en by sentralt i Afghanistan, plassert på et platå på 2219 moh.
Gisselkrisen i Iran
Gruppefoto av tidligere gisler på sykehus. De 52 gislene tilbrakte noen dager på sykehus etter at de ble løslatt. Amerikansk mann holder opp en plakat under en protest i Washington, D.C., i 1979. Plakatenes tekst krevde «Deporter alle iranere» og «Kom dere ut av mitt land».
Se Irans historie og Gisselkrisen i Iran
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gulfkrigen
Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land.
Se Irans historie og Gulfkrigen
Gulistan-traktaten
Grensene før og etter krigen Gulistan-traktaten av 1813 var en fredsavtale mellom Russland og Persia, signert 24. oktober (5. november etter vestlig tidsregning) i landsbyen Gulistan i Karabakh på slutten av Den russisk-persiske krig (1804-1813).
Se Irans historie og Gulistan-traktaten
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Irans historie og Hellenisme
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.
Iran-Contras-skandalen
White House Photo Office (1986) Iran-Contras-skandalen (også kalt Irangate) var en utenrikspolitisk skandale i USA i 1980-årene.
Se Irans historie og Iran-Contras-skandalen
Iran–Irak-krigen
Iran–Irak-krigen, også kalt den første gulfkrigen, var en krig mellom Iran og Irak som varte fra 22. september 1980 til 20. august 1988.
Se Irans historie og Iran–Irak-krigen
Irans øverste leder
Irans øverste leder (ولی فقیه eller رهبر, rahbar, på persisk) er et embete etablert i grunnloven til Den islamske republikken Iran som den sentrale politiske og religiøse autoriteten i nasjonen.
Se Irans historie og Irans øverste leder
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ismailitter
Ismailittene (urdu: اسماعیلی Ismāʿīlī, arabisk: الإسماعيليون al-Ismāʿīliyyūn; persisk: اسماعیلیان Esmāʿīliyān) اسماعیلیان Esmâ'iliyân) gren av islam er den nest største sjia-retningen, etter imamittene («tolversekten») som er dominerende i Iran.
Se Irans historie og Ismailitter
Jimmy Carter
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford. James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) er en amerikansk politiker som var USAs 39.
Se Irans historie og Jimmy Carter
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Karim Khan
Karim Khan Zand (persisk: کریم خان زند), (født 1705, død 1779) var en iransk hersker av kurdisk eller lur opphav, som grunnla Zand-dynastiet, som styrte dagens Iran, Irak, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og små deler av Tyrkia og Russland.
Se Irans historie og Karim Khan
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Se Irans historie og Konstitusjonelt monarki
Kurdistan
Kurdistans flagg Kart over kurdiske områder Kurdistan er diffust avgrensede landområder i Midtøsten der kurdere holder til.
Se Irans historie og Kurdistan
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Se Irans historie og Kyros den store
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Se Irans historie og Liste over konger i Persia
Mahmoud Ahmadinejad
Mahmoud Ahmadinejad (محمود احمدینژاد, født 28. oktober 1956) er en iransk politiker som var president i Iran fra 2005 til 2013.
Se Irans historie og Mahmoud Ahmadinejad
Malik sjah I
Jalal ad-Dawlah Malik sjah eller Malik sjah (tyrkisk: Melikşah; turkmensk: Mälikşa; ملکشاه; fullt navn: arabisk: معز الدنيا والدين جلال الدولة حسن ملكشاه, Muizz ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah Hasan Malik-Shah ibn Muhammad; født 8. august 1055, død 20.
Se Irans historie og Malik sjah I
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Se Irans historie og Mongolene
Muhammed
Muhammed, Muhammed ibn Abdullah eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca. 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder.
Muhammed Ali Rajai
Muhammed Ali Rajai (født 15. juni 1933 i Qazvin, myrdet 30. august 1981 i Teheran) var den andre valgte president i Iran, etter å ha vært statsminister under Abolhassan Bani-Sadr.
Se Irans historie og Muhammed Ali Rajai
Muhammed Beheshti
Muhammed Beheshti Ayatollah Seyyed Muhammed Hosseini Beheshti (محمد حسینی بهشتی på persisk, født 24. oktober 1928 i Isfahan i Persia, død 28.
Se Irans historie og Muhammed Beheshti
Muhammed Javad Bahonar
Muhammed Javad Bahonar (محمدجواد باهنر på persisk), (født 5. september 1933 i Kerman i Persia, død 30. august 1981 i Teheran) var den andre statsministeren i Iran etter 1979-revolusjonen og generalsekretær i det islamske republikkpartiet.
Se Irans historie og Muhammed Javad Bahonar
Muhammed Khatami
Hojjat ol-Eslam Seyyed Muhammed Khatami (حجت‌الاسلام سید محمد خاتمی, født 29.
Se Irans historie og Muhammed Khatami
Muhammed Mossadegh
Muhammed Mossadegh, ca. 1951. Muhammed Mossadegh (persisk: محمد مصدق; født 19. mai 1882 i Teheran, død 4. mars 1967 i Paris) var statsminister i Iran fra 1951 til 1953.
Se Irans historie og Muhammed Mossadegh
Muhammed Reza Pahlavi
Muhammed Reza Sjah Pahlavi (persisk: محمدرضا شاه پهلوی) (født 26. oktober 1919, død 27. juli 1980) var den siste sjahen av Iran, den andre av huset Pahlavi, og hersket fra 1941 til 1979.
Se Irans historie og Muhammed Reza Pahlavi
Nadir Shah
Graven til Nadir Shah, en populær turistattraksjon i Mashhad Nadir Shah (Nadir Qoli Beg, også Tahmasp-Qoli Khan; født 22. oktober 1688 i Dastgerd, død 20. juni 1747) hersket som sjah i Iran (1736–47 i Qushan) og var grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet.
Se Irans historie og Nadir Shah
Nasjonalmuseet i Iran
Et eiket hjul fra antikken på utstilling i Luristan-hallen. Nasjonalmuseet i Iran (persisk: موزه ایران باستان Muze-ye Irân-e Bâstân) er et arkeologisk og historisk museum i Teheran.
Se Irans historie og Nasjonalmuseet i Iran
Nizam al-Mulk
Drapet på Nizam al-Mulk kunstnerisk fremstilt Abu Ali al-Hasan al-Tusi Nizam al-Mulk (نظام الملك، ابو علي الحسن الطوسي på arabisk) (født 1018, død 14.
Se Irans historie og Nizam al-Mulk
Nord-Makedonia
Nord-Makedonia, offisielt Republikken Nord-Makedonia, er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa.
Se Irans historie og Nord-Makedonia
Oghuz-tyrkere
Oghuz-tyrkerne regnes som en av hovedgrenene av de tyrkiske folkeslagene i historien.
Se Irans historie og Oghuz-tyrkere
Pahlavi-dynastiet
Pahlavi-dynastiet var det herskende dynastiet i Iran fra 1925 til 1979 som to sjaher kom fra.
Se Irans historie og Pahlavi-dynastiet
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Se Irans historie og Parlament
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Se Irans historie og Perserriket
Persiabukten
Persiabukten eller Persiabukta (persisk: خليج فارس), også kalt Den persiske bukt, er en bukt i Asia, mellom Iran og Den arabiske halvøy.
Se Irans historie og Persiabukten
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Portugal
Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Se Irans historie og Protektorat
Qajar-dynastiet
Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari. Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.
Se Irans historie og Qajar-dynastiet
Rasht
Moské i Rasht (1866) Rasht (persisk: رشت) er hovedstaden i Gilan-provinsen i det nordvestre Iran.
Råolje
En flaske råolje. Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat. Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland.
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Se Irans historie og Republikk
Reza Pahlavi
Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی, opprinnelig Reza Savad-Koohi; født 15. mars 1878, død 26. juli 1944) var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran fra 1935 til 1941.
Se Irans historie og Reza Pahlavi
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale.
Se Irans historie og Ronald Reagan
Ruhollah Khomeini
Ruhollah Khomeini (آیتالله روحالله خمینی på persisk, født 24. september 1902, død 3. juni 1989), kjent som ayatollah Khomeini, var en iransk sjia-muslimsk geistlig og den politiske og åndelige lederen av den islamske revolusjon som kastet Muhammed Reza Pahlavi, den siste sjahen i Iran.
Se Irans historie og Ruhollah Khomeini
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Se Irans historie og Safavidene
Saffaridene
Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 861–1003.
Se Irans historie og Saffaridene
Samanidene
Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda.
Se Irans historie og Samanidene
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Se Irans historie og Sasanideriket
SAVAK
SAVAK (persisk: ساواک, forkortelse for سازمان اطلاعات و امنیت کشور Sazeman-i Ettelaat va Amniyat-i Keshvar, nasjonal organisasjon for etterretning og sikkerhet) var den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten i Iran fra 1957–1979.
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Se Irans historie og Seldsjukkene
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Se Irans historie og Sentral-Asia
Shatt al-Arab
Shatt al-Arab (arabisk: شط العرب – «arabernes strøm»), eller Arvand (kalt اروندرود: arvandrūd på persisk), er en 193 km lang elv i Sørvest-Asia, dannet av Eufrat og Tigris som renner sammen i byen al-Qurnah i det sørlige Irak.
Se Irans historie og Shatt al-Arab
Sistan og Balutsjistan
Sistan og Balutsjistan (persisk: استان سیستان و بلوچستان, Ostān-e Sīstān-o Balūchestān, tidl. Sistān og Balūchistān) er en av de 31 provinsene i Iran.
Se Irans historie og Sistan og Balutsjistan
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Irans historie og Sovjetunionen
Stor-Khorasan
Khorasan, Transoxania og Khoresmia Khorasan (persisk: خراسان, også transkribert Chorassan, Khorassan eller Chorasan), historisk mange ganger sammenfattet med de nordligere regioner som Khorāsān og Mā warā’ an-nahr (arabisk: خراسان وما وراء النهر, Ḫurāsān wa-Mā warāʾ an-nahr), er en historisk region i Sentral-Asia som dekker områder som nå er i de moderne stater Afghanistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.
Se Irans historie og Stor-Khorasan
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Irans historie og Storbritannia
Tahiridene
Tahirid-dynastiet hersket over den nordøstlige persiske regionen Khorasan mellom 821–873.
Se Irans historie og Tahiridene
Teheran
Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.
Teherankonferansen i 1943
U.S. Signal Corps Teherankonferansen er en betegnelse som brukes om de allierte lederne Josef Stalin, Franklin Delano Roosevelt og Winston Churchill første felles møte under andre verdenskrig.
Se Irans historie og Teherankonferansen i 1943
Teokrati
Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.
Toghril beg
Seldsjukkmynt fra Toghrils regjering Toghril beg, også kjent som Tughril beg, (født ca. 990, død 1063) var en tyrkisk stammehøvding som grunnla seldsjukkdynastiet, oppkalt etter sin farfar Seldsjuk.
Se Irans historie og Toghril beg
Transoxiana
Khorasan, Transoxania og Khorezm på et kart med dagens grenselinjer. (Angitt med tyske navn) Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan.
Se Irans historie og Transoxiana
Turkmantsjaj-traktaten
Turkmantsjaj-traktaten er en avtale der Iran mistet mange av sine nordlige territorier til Russland etter sitt nederlag i 1828.
Se Irans historie og Turkmantsjaj-traktaten
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
William Knox D’Arcy
D’Arcy-konsesjonen William Knox D'Arcy (født 11. oktober 1849 i Newton Abbot i Devon i England, død 1. mai 1917 i Stanmore i Middlesex) var en av grunnleggerne av olje- og petrokjemisk industrien i Persia (Iran).
Se Irans historie og William Knox D’Arcy
Zand-dynastiet
Shiraz. ''Karim-khan Zand'' og ''Lotf-ali Khan Zand'' huskes godt av folket i Shiraz. Zand-dynastiet var et dynasti av Laki opprinnelse som styrte det sørlige og sentrale Persia (1750–1794).
Se Irans historie og Zand-dynastiet
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
1. februar
1.
Se Irans historie og 1. februar
1005
1005 (MV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1072
Kategori:1072.
11. februar
11.
Se Irans historie og 11. februar
1186
Kategori:1186.
16. januar
16.
Se Irans historie og 16. januar
19. august
19.
Se Irans historie og 19. august
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
1951
1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
1981
1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
20. januar
20.
Se Irans historie og 20. januar
2001
2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
21. mars
21.
22. september
22.
Se Irans historie og 22. september
24. mai
24.
25. april
25.
Se Irans historie og 25. april
3. juni
3.
4. november
4.
Se Irans historie og 4. november
6. mars
6.
7. april
7.
820
Kategori:820.
867
Kategori:867.
875
Kategori:875.
903
903 (CMIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
962
2. februar – Den tyske konge Otto den store krones til tysk-romersk keiser av pave Johannes XII Kategori:962.
Også kjent som Oldtidens Persia, Persias historie.