Innholdsfortegnelse
48 relasjoner: Ammianus Marcellinus, Antikkens greske filosofi, Athanasius av Alexandria, Athen, İzmit, Efesos, Evnukk, Filosofi, Gallia, Germanere, Gregor av Nazianz, Gresk, Helios, Henrik Ibsen, Jamblikos, Jovianus, Kayseri, Keiser, Kejser og Galilæer, Klassisk latin, Konstantin den store, Konstantinopel, Konstantius I Klorus, Konstantius II, Konsul, Kristendom, Latin, Licinius, Mesopotamia, Midtøsten, Mithras-kulten, Mysteriereligion, Mystikk, Nyplatonisme, Nyplatonismen, det guddomlege arbeid, Pergamon, Perserriket, Pretorianergarden, Retorikk, Rhinen, Romerriket, Romersk mytologi, Samarra, Sasanideriket, Sofistene, Synkretisme, Tigris, 26. juni.
- Dødsfall i 363
- Fødsler i 331
- Konstantinske dynasti
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Se Julian den frafalne og Ammianus Marcellinus
Antikkens greske filosofi
Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.
Se Julian den frafalne og Antikkens greske filosofi
Athanasius av Alexandria
Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.
Se Julian den frafalne og Athanasius av Alexandria
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Se Julian den frafalne og Athen
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Se Julian den frafalne og İzmit
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Se Julian den frafalne og Efesos
Evnukk
En evnukk eller eunukk er en kastrert mann.
Se Julian den frafalne og Evnukk
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Se Julian den frafalne og Filosofi
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Se Julian den frafalne og Gallia
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.
Se Julian den frafalne og Germanere
Gregor av Nazianz
Gregor av Nazianz (gresk: Γρηγόριος ὁ Ναζιανζηνός); født 329 i Arianzos nær Nazianzos i Kappadokia, død 25. januar 390 i Nazianzos), også kjent som Gregor Teologen, var en kristen biskop i Konstantinopel.
Se Julian den frafalne og Gregor av Nazianz
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Julian den frafalne og Gresk
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Se Julian den frafalne og Helios
Henrik Ibsen
Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker.
Se Julian den frafalne og Henrik Ibsen
Jamblikos
Jamblikos, Iamblikhos eller Iamblikhos Khalkidensis (Ιάμβλιχος, født i Chalkis i Syria ca. 245, død ca. 330) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, med en særlig, metafysisk orientert interesse for Pytagoras og pytagoreismen.
Se Julian den frafalne og Jamblikos
Jovianus
Flavius Jovianus (latin: Flavius Iovianus Augustus; gresk: Ἰοβιανός; født 331, død 17. februar 364) var en romersk keiser fra 363 til 364.
Se Julian den frafalne og Jovianus
Kayseri
Kayseri. Kayseri (Antikken Mazaka, Eusebeia, Caesarea Cappadociae, Caesarea Mazaca) er en by i det sentrale Anatolia i Tyrkia, ved den utdødde vulkanen Erciyes, 265 kilometer sørøst for Ankara.
Se Julian den frafalne og Kayseri
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Se Julian den frafalne og Keiser
Kejser og Galilæer
Kejser og Galilæer: et verdenshistorisk skuespill er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1873.
Se Julian den frafalne og Kejser og Galilæer
Klassisk latin
Latinsk inskripsjon på en steinplate på Colosseum. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur.
Se Julian den frafalne og Klassisk latin
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Julian den frafalne og Konstantin den store
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Julian den frafalne og Konstantinopel
Konstantius I Klorus
Konstantius I Klorus (latin: Marcus Flavius Valerius Constantius Herculius Augustus;Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 147 født 31. mars ca. 250, død 25. juli 306) var romersk keiser fra 293 til 306, vanligvis kjent som Konstantius Klorus (gresk: Κωνστάντιος Χλωρός, Kōnstantios Khlōrós, bokstavelig «Konstantius den bleike»).
Se Julian den frafalne og Konstantius I Klorus
Konstantius II
Konstantius II (født 7. august 317 i Syrmium i Illyricum, død 3. november 361 ved Mopsucrenae i Kilikia) var romersk keiser fra 337 til 361.
Se Julian den frafalne og Konstantius II
Konsul
Konsul kan vise til.
Se Julian den frafalne og Konsul
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Julian den frafalne og Kristendom
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Julian den frafalne og Latin
Licinius
Licinius (latin: Gaius Valerius Licinianus Licinius Augustus;Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors. s. 125. født ca. 263, død 325) var romersk keiser fra 308 til 324.
Se Julian den frafalne og Licinius
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Se Julian den frafalne og Mesopotamia
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Se Julian den frafalne og Midtøsten
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Se Julian den frafalne og Mithras-kulten
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Se Julian den frafalne og Mysteriereligion
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Se Julian den frafalne og Mystikk
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Se Julian den frafalne og Nyplatonisme
Nyplatonismen, det guddomlege arbeid
Plotin med sine disipler. Relieff fra en romersk sarkofag. Nyplatonismen, det guddomlege arbeid er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingemund T. Askeland og utgitt i 2010.
Se Julian den frafalne og Nyplatonismen, det guddomlege arbeid
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Se Julian den frafalne og Pergamon
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Se Julian den frafalne og Perserriket
Pretorianergarden
Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.
Se Julian den frafalne og Pretorianergarden
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Se Julian den frafalne og Retorikk
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Se Julian den frafalne og Rhinen
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Julian den frafalne og Romerriket
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Julian den frafalne og Romersk mytologi
Samarra
Samarra (arabisk: سامراء) er en by i provinsen Salah ad Din i Irak.
Se Julian den frafalne og Samarra
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Se Julian den frafalne og Sasanideriket
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Se Julian den frafalne og Sofistene
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Se Julian den frafalne og Synkretisme
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Se Julian den frafalne og Tigris
26. juni
26.
Se Julian den frafalne og 26. juni
Se også
Dødsfall i 363
- Julian den frafalne
Fødsler i 331
- Jovianus
- Julian den frafalne
Konstantinske dynasti
- Flavia Maximiana Theodora
- Flavius Valerius Severus
- Galeria Valeria
- Galerius’ toleranseedikt
- Helena (keiserinne)
- Julian den frafalne
- Konstans
- Konstantin II (keiser)
- Konstantin den store
- Konstantinske dynasti
- Konstantius I Klorus
- Konstantius II
- Licinius
- Maxentius
- Maximianus
Også kjent som Apostata, Julian (keiser), Julian Apostata, Julian apostaten, Julian den frafalne (død 26. juni 363), Julianus Apostata.