Innholdsfortegnelse
271 relasjoner: Absolutisme, Adelsgods, Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland, Alsace, Alsace-Lorraine, Altmark, Andre slesvigske krig, Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein, Øst-Preussen, Østersjøen, Bad Ems, Baden, Baltere, Baltiske språk, Bayern, Böhmen, Berlin, Brandenburg, Brandenburg-Preussen, Brandenburger Tor, Byllepest, Cappelen Damm Akademisk, Carl Gotthard Langhans, Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst, Chronicon terrae Prussiae, Danmark, De tyske tollforeningene, Den andre fredstraktaten i Aachen, Den andre schlesiske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig, Den østerrikske arvefølgekrig, Den første schlesiske krig, Den foreløpige freden i Versailles, Den lilletyske løsning, Den prøyssiske forfatningskonflikten, Den prøyssiske indemnitetsloven, Den spanske arvefølgekrigen, Den spanske revolusjon i 1868, Den store nordiske krig, Den tredje franske republikk, Det kongelige Preussen, Det nordtyske forbund, Det tysk-romerske rike, Det tyske forbund, Det tyske keiserrike, Det tyske tollparlamentet, Deutsche Fortschrittspartei, Deutsche Zentrumspartei, Ekskommunikasjon, Emsdepesjen, ... Utvid indeks (221 mer) »
- 1700-tallet i Preussen
- 1800-tallet i Preussen
- Preussens historie
- Stater og territorier etablert i 1701
- Stater og territorier opphørt i 1918
Absolutisme
Absolutisme har to vidt forskjellige betydninger i henholdsvis filosofi og politisk teori.
Se Kongeriket Preussen og Absolutisme
Adelsgods
Schleswig og Holstein omkring 1650. De adelige gutsbezirke (lys orange) befant seg hovedsakelig i de østlige delene av hertugdømmene og stod under den felles overhøyhet til danskekongen og hertugen av Gottorf Adelsgods betegner benefisert gods som tilhørende adelen.
Se Kongeriket Preussen og Adelsgods
Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland
Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland, også kalt Forbundet for forsvar og angrep (tysk: Schutz- und Trutzbündnisse), var en avtale mellom kongeriket Preussen og de sørtyske statene Bayern, Württemberg, Baden og storhertugdømmet Hessen i årene 1866-1867 i kjølvannet av den østerriksk-prøyssiske krig.
Se Kongeriket Preussen og Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland
Alsace
Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.
Se Kongeriket Preussen og Alsace
Alsace-Lorraine
Språkkart Alsace Lorraine innenfor det tyske keiserriket Alsace-Lorraine (tysk: Elsass-Lothringen) er et historisk område øst i Frankrike, som består av landskapene Alsace og deler av Lorraine og utgjør dagens Alsace-Moselle.
Se Kongeriket Preussen og Alsace-Lorraine
Altmark
Altmark er et historisk område som utgjør omtrent den nordlige delen av den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Se Kongeriket Preussen og Altmark
Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig ble utkjempet av Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864.
Se Kongeriket Preussen og Andre slesvigske krig
Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein
Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (født 22. oktober 1858 i Dolzig, Sorau, død 11. april 1921 i Huis Doorn i Doorn ved Utrecht i Nederland) var dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Øst-Preussen
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Se Kongeriket Preussen og Østersjøen
Bad Ems
Bad Ems er en liten by ved elven Lahn i Rheinland-Pfalz i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Bad Ems
Baden
holdt av to griffer Baden 1806–1945 Baden er et område i den sydvestlige delen av det nåværende Tyskland, og utgjør grovt sett den vestlige delen av den nåværende delstaten Baden-Württemberg.
Se Kongeriket Preussen og Baden
Baltere
Baltere, i dag utgjør de 5,8 millioner, fordelt med 1,8 millioner i Latvia og 3 millioner i Litauen. Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk.
Se Kongeriket Preussen og Baltere
Baltiske språk
Baltiske språkene er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk og tales av ca.
Se Kongeriket Preussen og Baltiske språk
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Se Kongeriket Preussen og Bayern
Böhmen
Karlštejn-festningen. Historisk flagg for Böhmen Böhmen (grønn markering) innenfor dagens Tsjekkia Böhmen, eller Čechy, (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike).
Se Kongeriket Preussen og Böhmen
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Se Kongeriket Preussen og Berlin
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Brandenburg
Brandenburg-Preussen
Brandenburg-Preussen var en personalunion mellom markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Brandenburg-Preussen
Brandenburger Tor
Brandenburger Tor sett fra vest Tiergarten Den gamle tollmuren med tilhørende byporter Napoléon Bonaparte i Berlin Brandenburger Tor rett etter krigens slutt, 16. juli 1945 Brandenburger Tor i 1961 med Berlinmuren mot vest. Til gjengjeld er kvadrigaen snudd mot øst. Quadriga på toppen av Brandenburger Tor ukrainske flagget.
Se Kongeriket Preussen og Brandenburger Tor
Byllepest
Begravelse av ofre for byllepest, Tournai, 1300-tallet. Weymouth som markerer svartedaudens ankomst i England i 1348. Byllepest er den vanligste form for pest og har stått bak flere epidemier og pandemier gjennom historien.
Se Kongeriket Preussen og Byllepest
Cappelen Damm Akademisk
Cappelen Damm Akademisk (CDA) er et norsk akademisk forlag, som utgir læremidler og fagbøker til høyere utdanning og profesjonsmarkedet.
Se Kongeriket Preussen og Cappelen Damm Akademisk
Carl Gotthard Langhans
Carl Gotthard Langhans på sine eldre dager Carl Gotthard Langhans (født 15. desember 1732 i Landeshut, Schlesien, død 1. oktober 1808 i Grüneiche ved Breslau) var en tysk byggmester og arkitekt.
Se Kongeriket Preussen og Carl Gotthard Langhans
Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Chlodwig Karl Victor zu Hohenlohe-Schillingsfürst, prins av Ratibor og Corvey (født 31. mars 1819 i Rothenburg an der Fulda, død 6. juli 1901 i Bad Ragaz i Sveits) var en politiker i Det tyske keiserrike (Liberale Reichspartei og Deutsche Reichspartei).
Se Kongeriket Preussen og Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Chronicon terrae Prussiae
Omslaget til en utgave av ''Chronicon terrae Prussiae'' fra 1679 Chronicon terrae Prussiae (latin for krøniken om landet Preussen) er en krønike om Den tyske orden, skrevet av Peter av Dusburg, som ble avsluttet i 1326.
Se Kongeriket Preussen og Chronicon terrae Prussiae
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Se Kongeriket Preussen og Danmark
De tyske tollforeningene
Den tyske tollforening 1834–1919blå.
Se Kongeriket Preussen og De tyske tollforeningene
Den andre fredstraktaten i Aachen
Aachens plassering i dagens Tyskland Den andre fredstraktaten i Aachen (fransk og historisk engelsk freden i Aix-la-Chapelle) i 1748 avsluttet den østerrikske arvefølgekrig.
Se Kongeriket Preussen og Den andre fredstraktaten i Aachen
Den andre schlesiske krig
Den andre schlesiske krig (1744–1745) var dels del av den østerrikske arvefølgekrig, dels en krig mellom Preussen og Østerrike om overherredømmet i Schlesien.
Se Kongeriket Preussen og Den andre schlesiske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske brødrekrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund.
Se Kongeriket Preussen og Den østerriksk-prøyssiske krig
Den østerrikske arvefølgekrig
Den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) brøt ut etter Maria Theresias tronbestigelse, da flere tyske og europeiske fyrster ikke anerkjente hennes fars pragmatiske sanksjon som gjorde Maria Theresia til tronfølger i huset Habsburg da den saliske loven ikke godkjente kvinnelige tronfølgere.
Se Kongeriket Preussen og Den østerrikske arvefølgekrig
Den første schlesiske krig
Keiser Karl VI muliggjorde datteren Maria Theresias arvefølge Maria Theresia var stridens kjerne Fredrik den store ønsket å få Schlesien under Preussen Den første schlesiske krig (1740–1742) var del av den østerrikske arvefølgekrig 1740–1748.
Se Kongeriket Preussen og Den første schlesiske krig
Den foreløpige freden i Versailles
thumb Den foreløpige freden i Versailles (offisiell tysk tittel: Friedens-Präliminarien zwischen dem Deutschen Reich und Frankreich, også kalt Vorfrieden von Versailles og Versailler Präliminar-Vertrag) var en fredsavtale som ble undertegnet mellom Frankrike og Tyskland på slottet i Versailles og som avsluttet den fransk-prøyssiske krig.
Se Kongeriket Preussen og Den foreløpige freden i Versailles
Den lilletyske løsning
Det tyske keiserrike (1871-1918) ble dannet etter mønster av den lilletyske løsning. Den lilletyske løsning (Kleindeutsche Lösung) er navnet på en modell for en tysk nasjonalstat, og det ene av to alternativer som ble diskutert av nasjonalforsamlingen i Frankfurt i 1848.
Se Kongeriket Preussen og Den lilletyske løsning
Den prøyssiske forfatningskonflikten
Den prøyssiske forfatningskonflikten, også kalt hærkonflikten, var en konflikt i kongeriket Preussen omkring en reformasjon av hæren.
Se Kongeriket Preussen og Den prøyssiske forfatningskonflikten
Den prøyssiske indemnitetsloven
Den prøyssiske indemnitetsloven (tysk: Indemnitätsgesetz) i kongeriket Preussen ga indemnitet (etterfølgende godkjennelse) for den tyske regjeringens budsjettoverskridelser for å reformere hæren fra 1862 til1866.
Se Kongeriket Preussen og Den prøyssiske indemnitetsloven
Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) var en stor europeisk konflikt som ble utløst i 1701 da den siste spanske Habsburg-kongen, den svakelige og barnløse Karl II, døde.
Se Kongeriket Preussen og Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske revolusjon i 1868
Dronning Isabella II av Spania i eksil i Paris Den spanske revolusjon i 1868 (spansk: La Gloriosa, «den strålende revolusjon») var en revolt som fant sted i Spania i 1868, og som resulterte i at dronning Isabella II av Spania ble avsatt og måtte flykte i eksil i Paris.
Se Kongeriket Preussen og Den spanske revolusjon i 1868
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Se Kongeriket Preussen og Den store nordiske krig
Den tredje franske republikk
Den tredje republikk i Frankrike, (fransk, La Troisième Republique, ofte stavet La 3ème Republique) (1870/75-10. juli 1940) er betegnelsen på det franske styresett og i videre forstand epokebetegnelse for den tilsvarende periode i landets historie mellom Det andre franske keiserdømme og Den fjerde republikk.
Se Kongeriket Preussen og Den tredje franske republikk
Det kongelige Preussen
Kart over de territorielle forholdene ved Østersjøen etter 1466 Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion.
Se Kongeriket Preussen og Det kongelige Preussen
Det nordtyske forbund
Det nordtyske forbund (Norddeutscher Bund) var en union av stater som eksisterte 1867–1871 mellom oppløsningen av Det tyske forbund og den tyske riksgrunnleggelse.
Se Kongeriket Preussen og Det nordtyske forbund
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Se Kongeriket Preussen og Det tysk-romerske rike
Det tyske forbund
Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker).
Se Kongeriket Preussen og Det tyske forbund
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Se Kongeriket Preussen og Det tyske keiserrike
Det tyske tollparlamentet
Palais Hardenberg i Berlin, sete for det prøyssiske underhuset og tollparlamentet Det tyske tollparlamentet var en parlamentarisk institusjon for de tyske tollforeningene, som eksisterte fra 1.
Se Kongeriket Preussen og Det tyske tollparlamentet
Deutsche Fortschrittspartei
Ledere av partiet (tresnitt, ca. 1881). Bak fra venstre: Ludwig Loewe, Albert Hänel, Rudolf Virchow, Albert Traeger, Eugen Richter Deutsche Fortschrittspartei var et liberalistisk parti i kongeriket Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Deutsche Fortschrittspartei
Deutsche Zentrumspartei
Plakat fra stiftingen i 1870 Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870.
Se Kongeriket Preussen og Deutsche Zentrumspartei
Ekskommunikasjon
Henrik IV. Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania Ekskommunikasjon (i Norge mest kjent som bannlysning) er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse.
Se Kongeriket Preussen og Ekskommunikasjon
Emsdepesjen
Kong Wilhelm på kurstedet Bad Ems, 13. juni 1870 Minnestein over Emsdepesjen i Bad Ems Emsdepesjen eller Emser-depesjen (tysk: Emser Depesche) var en skriftlig meddelelse i et telegram til Preussens ministerpresident Otto von Bismarck, fra den prøyssiske kongen Vilhelm I om hans møte med den franske ambassadøren Vincent Benedetti.
Se Kongeriket Preussen og Emsdepesjen
Enklave og eksklave
C er As enklave og Bs eksklave D er Bs eksklave, men ikke en enklave I politisk geografi er en enklave et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det.
Se Kongeriket Preussen og Enklave og eksklave
Ermland
Øst-Preussen og Ermland i 1648 Bispedømmekart fra 1755 Ermland (sjeldnere Ermeland, polsk og gammelprøyssisk Warmia) er en historisk region mellom Pommern og Masuria i den nordøstlige delen av Polen.
Se Kongeriket Preussen og Ermland
Ernst Ludwig von Gerlach
Ernst Ludwig von Gerlach (født 7. mars 1795 i Berlin i kongeriket Preussen, død 18. februar 1877 i Berlin) var en konservativ politiker på 1800-tallet i kongeriket Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Ernst Ludwig von Gerlach
Første Vatikankonsil
Første Vatikankonsil var et av Den katolske kirkes økumeniske konsiler.
Se Kongeriket Preussen og Første Vatikankonsil
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Kongeriket Preussen og Første verdenskrig
Ferdinand I av Det tysk-romerske rike
Ferdinand I (født 10. mars 1503 i Alcalá de Henares, død 27. juli 1564 i Wien) var en tysk-romersk keiser av huset Habsburg.
Se Kongeriket Preussen og Ferdinand I av Det tysk-romerske rike
Forbundsdagen (Det tyske forbund)
Palais Thurn und Taxis i Frankfurt am Main var lokale for Forbundsdagen for Det tyske forbundForbundsdagen var navnet på det øverste organ for Det tyske forbund.
Se Kongeriket Preussen og Forbundsdagen (Det tyske forbund)
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Se Kongeriket Preussen og Frankfurtparlamentet
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Kongeriket Preussen og Frankrike
Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike
Frans I Stefan (født 8. desember 1708, død 18. august 1765) var tysk-romersk keiser og storhertug av Toscana.
Se Kongeriket Preussen og Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike
Fransk franc
Forsiden av en 1-franc fra 1999. Baksiden av en 1-franc fra 1999. Franske franc er en tidligere pengeenhet og valuta i Frankrike.
Se Kongeriket Preussen og Fransk franc
Freden i Berlin
Fredrik den store Freden i Berlin var en fredsavtale mellom Preussen og Østerrike undertegnet den 28. juli 1742 i Berlin.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Berlin
Freden i Dresden
Freden i Dresden var en fredsavtale som ble inngått i Dresden den 25. desember 1745 mellom partene Østerrike, Sachsen og Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Dresden
Freden i Frankfurt
De nye grensene etter fredsavtalen Freden i Frankfurt ble undertegnet 10. mai 1871 i Frankfurt am Main og innebar den endelige avslutning av den fransk-prøyssiske krig.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Frankfurt
Freden i Praha (1866)
Freden i Praha var en fredsavtale som endte den østerriksk-prøyssiske krig.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Praha (1866)
Freden i Tilsit
Møte mellom de to keiserne på en paviljong på en flåte midt i elven Nemunas, maleri «Traktaten i Tilsit 1807» av Adolphe Roehn (1799-1864) Freden i Tilsit avsluttet den fjerde koalisjonskrigen under Napoleonskrigene, og betegner to avtaler som ble inngått i Tilsit i Østpreussen 7.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Tilsit
Freden i Wien
Kartskisse over de omstridte områdene Freden i Wien var en fredsavtale inngått mellom Keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen og kongeriket Danmark i Wien 30. oktober 1864.
Se Kongeriket Preussen og Freden i Wien
Fredrik I av Preussen
Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik I av Preussen
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik II av Preussen
Fredrik III av Tyskland
Fredrik III (ty. Friedrich III) (født 18. oktober 1831 i Potsdam, død 15. juni 1888 i Potsdam) var konge av Preussen og tysk keiser.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik III av Tyskland
Fredrik Vilhelm I av Preussen
Fredrik Vilhelm I av Preussen (ty. Friedrich Wilhelm), av huset Hohenzollern (født 14. august 1688, død 31. mai 1740), ofte kjent som Soldatkongen, regjerte som konge av Preussen fra 1713 til sin død i 1740.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik Vilhelm I av Preussen
Fredrik Vilhelm II av Preussen
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september 1744, død 16. november 1797) var konge av Preussen fra 1786.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik Vilhelm II av Preussen
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (født 15. oktober 1795 i Berlin, død 2. januar 1861 i Potsdam) var konge av Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Fristaden Frankfurt
Fristaden Frankfurt (tysk: Freie Stadt Frankfurt) var en bystat som eksisterte i ulike former fra 1372 til 1866 og som bestod av byen Frankfurt am Main.
Se Kongeriket Preussen og Fristaden Frankfurt
Fristat
Fristat (tysk: Freistaat, engelsk: Free State) er en benevnelse som gjennom tidene er blitt benyttet om en rekke land og provinser, men med ulike meninger.
Se Kongeriket Preussen og Fristat
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Se Kongeriket Preussen og Fristaten Preussen
Fyrstedømmet Minden
Fyrstedømmet Minden (tysk: Fürstentum Minden) var en stat som eksisterte innenfor den vestlige delen av det tysk-romerske rike.
Se Kongeriket Preussen og Fyrstedømmet Minden
Gammelprøyssisk
Gammelprøyssisk, også kalt prøyssisk, er et utdødt vestbaltisk språk innenfor den baltiske språkgruppe.
Se Kongeriket Preussen og Gammelprøyssisk
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Se Kongeriket Preussen og Gdańsk
Generalfeltmarskalk
Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren.
Se Kongeriket Preussen og Generalfeltmarskalk
Goldmark
Goldmark (norsk: gullmark, offisielt bare Mark) var valutaen i Det tyske keiserrike fra 1873 til 1914.
Se Kongeriket Preussen og Goldmark
Grevskapet Mark
Grevskapet Mark (tysk: Grafschaft Mark, fransk: Comté de La Marck) var en stat som eksisterte i den nederrhinsk-westfaliske rikskrets innenfor det tysk-romerske rike.
Se Kongeriket Preussen og Grevskapet Mark
Grevskapet Ravensberg
Grevskapet Ravensberg (tysk: Grafschaft Ravensberg) var et grevskap som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike fra 1140-årene til 1807.
Se Kongeriket Preussen og Grevskapet Ravensberg
Hannover
Kröpckeplassen med Kröpckeklokken i desember 2004. Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine.
Se Kongeriket Preussen og Hannover
Hannover (stat)
Kongeriket Hannover Hannover er en historisk stat i dagens Niedersachsen i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Hannover (stat)
Hechingen
Hechingen er en by i Baden-Württemberg i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Hechingen
Heil dir im Siegerkranz
Heil dir im Siegerkranz («Hill deg i seierskrans») var Det tyske rikes keiserhymne fra 1871 til 1918.
Se Kongeriket Preussen og Heil dir im Siegerkranz
Helmuth von Moltke (1800–1891)
Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke den eldre (født 26. oktober 1800 i Parchim, død 24. april 1891 i Berlin) var en tysk greve og generalfeltmarskalk.
Se Kongeriket Preussen og Helmuth von Moltke (1800–1891)
Herregård
Ightham Mote, en herregård fra 1400-tallet i England. På engelsk kalt for «manor». Basedow fra 1500-tallet i Mecklenburg, Tyskland. På tysk kalt «herrenhaus» eller «gutshaus». Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter.
Se Kongeriket Preussen og Herregård
Hertugdømmet Kleve
Gulik og grevskapet Mark in 1477 Hertugdømmet Kleve lå i den nederrhinsk-westfaliske rikskrets, som ble delt av Rhinen, og lå mellom bispedømmet Münster, abbediet Essen, og hertugdømmene Berg, Brabant, Geldern og Gulik.
Se Kongeriket Preussen og Hertugdømmet Kleve
Hertugdømmet Nassau
Hertugdømmet Nassau, med kortformen Nassau, var en liten suveren stat i Vest-Europa som eksisterte fra 1806 til 1866, men som hadde røtter i en stat som hadde eksistert siden 1100-tallet i ulike former.
Se Kongeriket Preussen og Hertugdømmet Nassau
Hertugdømmet Preussen
Hertugdømmet Preussen var et sekulært hertugdømme som ble opprettet den 10.
Se Kongeriket Preussen og Hertugdømmet Preussen
Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg
Sachsen-Lauenburg var et tysk hertugdømme som ble grunnlagt i 1296.
Se Kongeriket Preussen og Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg
Hertugdømmet Slesvig
Hertugdømmet Slesvig, ≈ 1200-1866 Hertugdømmet Slesvig, først Hertugdømmet Sønderjylland, var først et jarldømme mellom Eider i syd og Skodborg Å(senere Kongeå) i nord.
Se Kongeriket Preussen og Hertugdømmet Slesvig
Hessen-Kassel
Våpenskjold Hessen-Kassel 1818 Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen.
Se Kongeriket Preussen og Hessen-Kassel
Hohenzollern
Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen. Hohenzollern (''Burg Hohenzollern'') på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig.
Se Kongeriket Preussen og Hohenzollern
Hohenzollern (slott)
Hohenzollern-borgen. Hohenzollern-borgen (tysk: Burg Hohenzollern) er en borg omtrent 50 kilometer sør for Stuttgart i Tyskland, reist på toppen av fjellet Berg Hohenzollern, 855 moh.
Se Kongeriket Preussen og Hohenzollern (slott)
Hohenzollern-Sigmaringen
Schloss Sigmaringen Schloss Sigmaringen Hohenzollern-Sigmaringen er den schwabiske linjen av huset Hohenzollern, som har forblitt katolsk.
Se Kongeriket Preussen og Hohenzollern-Sigmaringen
Holstein
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.
Se Kongeriket Preussen og Holstein
Huset Piast
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk Piastowie; Dynastia Piastów) var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370.
Se Kongeriket Preussen og Huset Piast
Indemnitet
Indemnitet (av latin indemnātio) er en betegnelse på fristillingen fra strafferettslig og privatrettslig forfølgelse.
Se Kongeriket Preussen og Indemnitet
Ingrid Mittenzwei
Ingrid Mittenzwei (født 14. mai 1929 i Bochum, død 4. august 2012) var en tysk historiker.
Se Kongeriket Preussen og Ingrid Mittenzwei
Isabella II av Spania
Isabella II av Spania (spansk: Isabel II; født 10. oktober 1830 i Madrid, død 10. april 1904 i Paris) var Spanias dronning årene 1833–1870.
Se Kongeriket Preussen og Isabella II av Spania
Jesuittordenen
Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.
Se Kongeriket Preussen og Jesuittordenen
Juan Prim
Juan Prim, greve av Reus, marki av Castillejos, (født 6. desember 1814 i Reus, Catalonia, død 30. desember 1870 i Madrid) var en katalansk hærfører og statsmann.
Se Kongeriket Preussen og Juan Prim
Kaliningrad oblast
Kaliningrad oblast (russisk: Kaliningradskaja oblast) er et lite russisk administrativt distrikt (en oblast) som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble okkupert av Sovjetunionen etter andre verdenskrig.
Se Kongeriket Preussen og Kaliningrad oblast
Karl Gustav-krigene
Svenskene gikk over isen fra Jylland til Fyn. Maleri av Johan Philip Lemke. Karl Gustav-krigene var en serie kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660, samt mellom Sverige og Polen og Russland omtrent på samme tiden.
Se Kongeriket Preussen og Karl Gustav-krigene
Kassel
Kassel (frem til 1926 offisielt Cassel) er med ca.
Se Kongeriket Preussen og Kassel
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Se Kongeriket Preussen og Katolisisme
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Köln
Köln erkebispedømme
Erkebispedømmet Köln ligger i den vestlige delen av Nordrhein-Westfalen og i den nordlige delen av Rheinland-Pfalz.
Se Kongeriket Preussen og Köln erkebispedømme
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Königsberg
Kiel
Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016).
Se Kongeriket Preussen og Kiel
Koblenz
Ehrenbreitstein festning Ehrenbreitstein festning Schloss Stolzenfels Oberwerth stadion Rådhuset Koblenz (fransk Coblence) er etter Mainz og Ludwigshafen den tredje største byen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Se Kongeriket Preussen og Koblenz
Kongedømmet Italia
Kongedømmet Italia er en betegnelse som har blitt brukt av flere forskjellige stater opp gjennom årene.
Se Kongeriket Preussen og Kongedømmet Italia
Kongedømmet Napoli
Kongedømmet Napoli var på det sørlige området av Appenninerhalvøya og besto av områder som hadde ligget under kongedømmet Sicilia da dette ble delt mellom en fastlandsdel og øya Sicilia som følge av den sicilianske vesper i 1282.
Se Kongeriket Preussen og Kongedømmet Napoli
Kongeriket Preussen
Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.
Se Kongeriket Preussen og Kongeriket Preussen
Kongeriket Sachsen
Kongeriket Sachsen (tysk: Königreich Sachsen) var en statsdannelse som eksisterte fra 1806 til 1918.
Se Kongeriket Preussen og Kongeriket Sachsen
Kreistag
Kretshuset (Kreishaus) i Siegburg i Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-WestfalenKreistag (i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen kalt Kreis (norsk: kretsdag)) er den folkevalgte forsamling i på forvaltningsnivået landkreis i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Kreistag
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Kongeriket Preussen og Kristendom
Kulturkampf
tysk keiser i 1871. Kampen mellom verdslig og religiøs makt ble avblåst i 1878. Den konservative og aristokratiske «Jernkansleren» kjempet seinere mot sosialdemokratiet men la grunnlaget for velferdsstaten. Kulturkampf (Kulturkampen) er et begrep som er knyttet til de første årene etter den tyske riksgrunnleggelse i 1871, da kansler Otto von Bismarck forsøkte å redusere den katolske kirkens innflytelse i Tyskland og et uttrykk for tysk antikatolisisme.
Se Kongeriket Preussen og Kulturkampf
Kurfyrste
Henrik VII til romersk konge i 1308. Karl IV forkynner den gyldne bulle, som fastla valgbestemmelsene for kurfyrstekollegiet. Kurfyrste var en tittel for de fyrstene i det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og som fra slutten av 1200-tallet var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: kure, jf.
Se Kongeriket Preussen og Kurfyrste
Kurfyrstedømmet Sachsen
Kurfyrstedømmet Sachsen (tysk: Kurfürstentum Sachsen), også kalt hertugdømmet Øvre Sachsen, var et kurfyrstedømme som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fra 1356 til 1806.
Se Kongeriket Preussen og Kurfyrstedømmet Sachsen
Landeshauptmann
Landeshauptmann (tysk for delstatsformann, flertall Landeshauptmänner og Landeshauptleute, hunkjønn: Landeshauptfrau) er enten presidenten i en landdag eller en delstatsregjering eller den øverste embetsinnehaver i en delstat.
Se Kongeriket Preussen og Landeshauptmann
Landkreis
En Kreis (i Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein) eller Landkreis (i alle andre forbundsland) er etter tysk kommunalrett en sammenslutning av kommuner (Gemeinde) og samtidig et offentlig foretak som forvalter et område (Gebietskörperschaft).
Se Kongeriket Preussen og Landkreis
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Kongeriket Preussen og Latin
Latviere
Latviere Latviere (latvisk: latvieši, livisk: laett) er et europeisk folk, hjemmehørende i Latvia, hvor det bor i overkant av 1,3 millioner av dem.
Se Kongeriket Preussen og Latviere
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Se Kongeriket Preussen og Latvisk
Leo XIII
Leo XIII (født Gioacchino Vincenzo Raffaele Pecci 2. mars 1810 i Carpineto Romano i departementet Roma i det franske keiserdømme, død 20. juli 1903 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 20. februar 1878 til sin død.
Se Kongeriket Preussen og Leo XIII
Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen
Leopold Stefan Karl Anton Gustav Eduard Tassilo av Hohenzollern-Sigmaringen (født 22. september 1835 i Krauchenwies ved Sigmaringen, død 8. juni 1905 i Berlin) tilhørte den sydtyske katolske gren av huset Hohenzollern.
Se Kongeriket Preussen og Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen
Leopold I av Det tysk-romerske rike
Leopold I (født 9. juni 1640 i Wien, død 5. mai 1705 samme sted) var sønn av Ferdinand III og av den habsburgske slekt.
Se Kongeriket Preussen og Leopold I av Det tysk-romerske rike
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Se Kongeriket Preussen og Liberalisme
Limburg (Nederland)
Limburg er en provins i Nederland og ligger helt sør i landet.
Se Kongeriket Preussen og Limburg (Nederland)
Lippstadt
Lippstadt er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland med rundt 65 000 innbyggere.
Se Kongeriket Preussen og Lippstadt
Liste over konger av Preussen
Det følgende er en liste over konger av Preussen av huset Hohenzollern 1701-1918: Fram til 1772 ble kongene offisielt titulert som konge i Preussen («König in Preußen»), senere som konge av Preussen («König von Preußen»).
Se Kongeriket Preussen og Liste over konger av Preussen
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Se Kongeriket Preussen og Litauen
Litauere
Land etter populasjon av litauere. Litauere er et europeisk folk, hjemmehørende i Litauen der det bor ca.
Se Kongeriket Preussen og Litauere
Lorraine
Lorraine (fransk uttale:, tysk Lothringen) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det nordøstre Frankrike.
Se Kongeriket Preussen og Lorraine
Ludwig II av Bayern
Ludwig II (født 25. august 1845 på Schloss Nymphenburg i München i Bayern, død 13. juni 1886 i Starnberger See ved Schloss Berg) var konge av Bayern 10. mars 1864 – 10. juni 1886.
Se Kongeriket Preussen og Ludwig II av Bayern
Luxembourg
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.
Se Kongeriket Preussen og Luxembourg
Magdeburg
Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Se Kongeriket Preussen og Magdeburg
Main
Main er ei elv i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Main
Maria Teresia av Østerrike
Maria Teresia (tysk Maria Theresia, ungarsk Mária Terézia, tsjekkisk Marie Teresie; født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder.
Se Kongeriket Preussen og Maria Teresia av Østerrike
Markgrevskapet Brandenburg
Markgrevskapet Brandenburg (tysk Markgrafschaft Brandenburg eller Mark Brandenburg) var et stort fyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1157 til 1806.
Se Kongeriket Preussen og Markgrevskapet Brandenburg
Münster
Münster: Prinzipalmarkt Slottet i Münster, fyrstbiskopens tidligere residens St. Paulus-domen Den romersk-katolske katedralen i Münster: St. Paulus Domen av 805 Münster er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Se Kongeriket Preussen og Münster
Moers
Moers er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 110 000 innbyggere.
Se Kongeriket Preussen og Moers
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Se Kongeriket Preussen og Napoléon Bonaparte
Napoleon III av Frankrike
Charles Louis Napoléon Bonaparte (født 20. april 1808 i Paris, død 9. januar 1873 i Chislehurst ved London) var president i Frankrike fra 1848 til 1852, og keiser av Frankrike under navnet Napoleon III fra 1852 til 1870.
Se Kongeriket Preussen og Napoleon III av Frankrike
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Se Kongeriket Preussen og Napoleonskrigene
Nasjonalliberalisme
Nasjonalliberalisme er en politisk ideologi som forener nasjonalisme og liberalisme.
Se Kongeriket Preussen og Nasjonalliberalisme
Nationalliberale Partei
Nationalliberale Partei (NLP) var et prøyssisk og tysk nasjonalliberalistisk politisk parti.
Se Kongeriket Preussen og Nationalliberale Partei
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Se Kongeriket Preussen og Nederland
Neuchâtel (kanton)
Neuchâtel er en kanton i Sveits.
Se Kongeriket Preussen og Neuchâtel (kanton)
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Se Kongeriket Preussen og Novemberrevolusjonen
Opplyst enevelde
Ludvig XIV av Frankrike, selve symbolet på den eneveldig og opplyste monark. Opplyst enevelde (også kjent som «velvillig despoti» eller «opplyst despoti») er en form for enevelde, absolutt monarki eller despoti i den forstand at herskere lot seg påvirke av opplysning.
Se Kongeriket Preussen og Opplyst enevelde
Ostelbien
Ostelbien (Østelbien) er de regionene i hertugdømmene Mecklenburg og kongeriket Preussen som lå øst for Elben, altså Mark Brandenburg, Pommern, Posen-Westpreussen, Schlesien og Østpreussen, og som var preget av landbruk, storgods og politisk konservatisme.
Se Kongeriket Preussen og Ostelbien
Otto von Bismarck
Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890.
Se Kongeriket Preussen og Otto von Bismarck
Overpresident
Gustav Noske var overpresident i Provinsen Hannover fra 1920 til 1933 Overpresident (tysk: Oberpräsident) eller overregjeringspresident (Oberregierungspräsident) var en tittel på et politisk embede i kongedømmet Preussen og senere Fristaten Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Overpresident
Papirmark
Papirmark (tysk: Papiermark) var navnet på den tyske valutaen i perioden 1914–23, da den ble erstattet av Rentenmark på grunn av den økende inflasjonen i landet.
Se Kongeriket Preussen og Papirmark
Pavelig ufeilbarlighet
Pavelig ufeilbarlighet er et dogme i Den katolske kirke.
Se Kongeriket Preussen og Pavelig ufeilbarlighet
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Se Kongeriket Preussen og Personalunion
Peter av Dusburg
Peter av Dusburg (latin: Petrus de Dusburg, tysk: Peter von Dusburg, død omkring 1326) var en prestebror og en historiker innenfor Den tyske orden.
Se Kongeriket Preussen og Peter av Dusburg
Philipp Krementz
Philipp Krementz (født 1. desember 1819 i Koblenz i Tyskland, død 6. mai 1899 i Köln) var en av den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Köln 1885–1899.
Se Kongeriket Preussen og Philipp Krementz
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Se Kongeriket Preussen og Polen
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Se Kongeriket Preussen og Polen-Litauens tre delinger
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Se Kongeriket Preussen og Pommern
Potsdam
Potsdam er hovedstaden i delstaten Brandenburg i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Potsdam
Poznań
Rådhuset er et av byens mest kjente landemerker Poznań er en by i det vestlige Polen ved elven Warta, den er en av landets eldste og største byer.
Se Kongeriket Preussen og Poznań
Prøyssisk blått
Prøyssisk blått Prøyssisk blått Prøyssisk blått eller berlinerblått (tysk: Preussisch Blau og Berliner Blau) er et dypblått, lysekte og mineralsk pigment, med den kjemiske formelen Fe43·xH2O.
Se Kongeriket Preussen og Prøyssisk blått
Prøyssisk thaler
Prøyssisk Thaler var en myntenhet som ble benyttet i kongeriket Preussen fra 1750 til 1857.
Se Kongeriket Preussen og Prøyssisk thaler
Preußisches Abgeordnetenhaus
Palais Hardenberg i Berlin var frem til 1899 sete for det prøyssiske Abgeordnetenhaus Preußische Abgeordnetenhaus er i dag sete for bystaten Berlins parlament Preußische Abgeordnetenhaus var underhuset eller det andre kammer i den prøyssiske Landdagen.
Se Kongeriket Preussen og Preußisches Abgeordnetenhaus
Preußisches Herrenhaus
Preußisches Herrenhaus i 1904 Preussisches Herrenhaus (norsk: De prøyssiske herrers (i betydningen herskeres) hus) var fra 1855 navnet på førstekammeret i tokammersystemet til den prøyssiske landdagen.
Se Kongeriket Preussen og Preußisches Herrenhaus
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Se Kongeriket Preussen og Preussen
Provinsen Brandenburg
Provinsen Brandenburg (tysk: Provinz Brandenburg) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Brandenburg
Provinsen Hannover
Provinsen Hannover var en provins som eksisterte i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918 og deretter i Fristaten Preussen fra 1918 til 1946.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Hannover
Provinsen Hessen-Nassau
Provinsen Hessen-Nassau (tysk: Provinz Hessen-Nassau) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Hessen-Nassau
Provinsen Hohenzollern
Hohenzollern (fullt tysk navn: Hohenzollernsche Lande) var en provins innen kongeriket Preussen, og senere Fristaten Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Hohenzollern
Provinsen Jülich-Kleve-Berg
Provinsen Jülich-Kleve-Berg (tysk: Provinz Jülich-Kleve-Berg) var en provins i kongeriket Preussen som eksisterte fra 1815 til 1822.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Jülich-Kleve-Berg
Provinsen Pommern
Provinsen Pommern (tysk: Provinz Pommern) var en provins i kongedømmet Preussen, og deretter Fristaten Preussen, som eksisterte fra 1815 til 1945.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Pommern
Provinsen Posen
Provinsen Posen var en provins i det østlige Preussen som eksisterte fra 1848 til 1920.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Posen
Provinsen Rhinland
Provinsen Rhinland (tysk: Provinz Rheinland), også kjent som Rhinprovinsen (Rheinprovinz) og Rhinpreussen (Rheinpreußen), var en provins som eksisterte fra 1822 til 1918 innenfor Kongedømmet Preussen og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Rhinland
Provinsen Sachsen
Provinsen Sachsen var en provins i kongedømmet Preussen og Fristaten Preussen som eksisterte fra 1816 til 1945.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Sachsen
Provinsen Schlesien
Provinsen Schlesien (tysk: Provinz Schlesien, polsk: Prowincja Śląsk, Schlesisk: Prowincyjo Ślůnsko) var en provins som eksisterte i Kongedømmet Preussen, og senere Fristaten Preussen, fra 1815 til 1919.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Schlesien
Provinsen Schleswig-Holstein
Provinsen Schleswig-Holstein (tysk: Provinz Schleswig-Holstein) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Schleswig-Holstein
Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein
Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein (tysk: Provinz Großherzogtum Niederrhein) var en provins i kongeriket Preussen som eksisterte fra 1815 til 1822.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein
Provinsen Westfalen
Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike.
Se Kongeriket Preussen og Provinsen Westfalen
Provinsiallanddagen (Preussen)
Segl til provinsiallandagen i Sachsen. Provinsiallanddagen var det lokale parlamentet i de enkelte provinsene i den tyske delstaten Preussen fra 1823 til 1933.
Se Kongeriket Preussen og Provinsiallanddagen (Preussen)
Regierungsbezirk
500x500pk Regierungsbezirk er distriktet (Bezirk) for et forvaltningsorgan på nivået under delstaten og over landkretsene i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Regierungsbezirk
Reichsthaler
Reichstaler fra 1575, fra Dresden, Kurfyrstedømmet Sachsen Reichsthaler var en myntenhet som ble introdusert i det tysk-romerske rike i 1566 under myntkonvensjonen i Leipzig.
Se Kongeriket Preussen og Reichsthaler
Revolusjonen i Tyskland i 1848
«Germania»'' av Philipp Veit Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848.
Se Kongeriket Preussen og Revolusjonen i Tyskland i 1848
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Se Kongeriket Preussen og Rhinen
Rhinforbundet
Rhinforbundet (tysk: Rheinbund; fransk: Confédération du Rhin) var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tusenårige tysk-romerske rike som ble oppløst i 1806.
Se Kongeriket Preussen og Rhinforbundet
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Rhinland
Robert Friedberg
Robert Friedberg (født 28. juni 1851 i Berlin, død 20. juni 1920 samme sted) var en tysk nasjonaløkonom og politiker (DDP).
Se Kongeriket Preussen og Robert Friedberg
Rolf Hobson
Rolf Hugh Hobson (født 18. juli 1961 i Oslo) er en norsk historiker som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, Institutt for forsvarsstudier.
Se Kongeriket Preussen og Rolf Hobson
Rudolf von Bennigsen
Karl Wilhelm Rudolf von Bennigsen (født 10. juli 1824 i Lüneburg i provinsen Hannover i kongeriket Preussen, død 7. august 1902 på sitt gods Bennigsen ved Springe i provinsen Hannover) var en liberal politiker på 1800-tallet i kongeriket Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Rudolf von Bennigsen
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Se Kongeriket Preussen og Russland
Saarbrücken
Saarbrücken er hovedstaden i den tyske delstaten Saarland.
Se Kongeriket Preussen og Saarbrücken
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Sachsen
Sanssouci
Slottet Sanssouci (fra fransk sans souci, norsk: uten sorg eller uten bekymring vanlig oversatt: Sorgenfri) ligger i den østlige delen av Park Sanssouci og er et av de mest berømte Hohenzollernslott i Potsdam, hovedstaden i Brandenburg.
Se Kongeriket Preussen og Sanssouci
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Se Kongeriket Preussen og Schlesien
Schleswig
Schleswig (plattysk Sleswig, dansk og norsk Slesvig, sønderjysk Sljasvig) er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Se Kongeriket Preussen og Schleswig
Schleswig-Holstein
Schleswig-Holstein er den nordligste tyske delstaten.
Se Kongeriket Preussen og Schleswig-Holstein
Schloß Wilhelmshöhe
Schloss Wilhelmshöhe er et slott i Bergpark Wilhelmshöhe i Kassel i Nordhessen i delstaten Hessen i Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Schloß Wilhelmshöhe
Slaget ved Custoza (1866)
Slaget ved Custoza ble utkjempet 24. juni 1866 mellom kongedømmet Italia og keiserdømmet Østerrike som en del av den tredje italienske frigjøringskrig.
Se Kongeriket Preussen og Slaget ved Custoza (1866)
Slaget ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt (tysk: Die Doppelschlacht von Jena und Auerstedt; fransk: Les Batailles d'Iéna et d'Auerstaedt; tidligere stavet Auerstädt) var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Se Kongeriket Preussen og Slaget ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Königgrätz
Slaget ved Königgrätz, også kalt slaget ved Sadová, fant sted den 3. juli 1866 ved Königgrätz i Bøhmen under den tyske brødrekrigen mellom Preussen og Østerrike om lederskapet blant de tyske statene.
Se Kongeriket Preussen og Slaget ved Königgrätz
Slaget ved Lissa (1866)
Slaget ved Lissa ble utkjempet 20. juli 1866 mellom kongedømmet Italia og keiserdømmet Østerrike som en del av den tredje italienske frigjøringskrig.
Se Kongeriket Preussen og Slaget ved Lissa (1866)
Slaget ved Sedan
Slaget ved Sedan ble utkjempet 1. september 1870 og ble på mange måter avgjørende for utfallet i den fransk-tyske krigen, selv om det skulle gå ytterligere 9 måneder før endelig fredsslutning.
Se Kongeriket Preussen og Slaget ved Sedan
Sophie Dorothea av Hannover
Sophie Dorothea av Hannover (født 16. mars 1687 i Hannover, død 28. juni 1757 på Schloss Monbijou i Berlin) var prinsesse av Hannover, Storbritannia og Irland, og dronning av Preussen gjennom sitt ekteskap med kong Fredrik Vilhelm I av Preussen, kalt soldaterkongen.
Se Kongeriket Preussen og Sophie Dorothea av Hannover
Sosialistloven
Rikslovsblad med ''Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet'' Sosialistloven, egentlig Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet (tysk: Gesetz gegen die gemeingefährlichen Bestrebungen der Sozialdemokratie), forbød fra 1878 til 1890, sosialistiske og sosialdemokratiske organisasjoner, samt deres aktiviteter, utenfor Riksdagen og landdagene i de enkelte tyske delstatene.
Se Kongeriket Preussen og Sosialistloven
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Se Kongeriket Preussen og Spania
Stående armé
En stående armé, eller stående hær, er en armé som består av fulltidssoldater, som «står over», altså som ikke blir sendt hjem i fredstid.
Se Kongeriket Preussen og Stående armé
Stor-Berlin
220px Kart over Stor-Berlin som viser den planlagte, men for størstedelens vedkommende ikke realiserte utvidelser av Berlins undergrunnsbane. Det opprinnelige Berlin (mørkerødt) og Stor-Berlin (lyserødt). Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) er en betegnelse for det Berlin som ble skapt i 1920 gjennom kommunesammenslåinger.
Se Kongeriket Preussen og Stor-Berlin
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Se Kongeriket Preussen og Sverige
Syvårskrigen
Syvårskrigen eller sjuårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre.
Se Kongeriket Preussen og Syvårskrigen
Szczecin
Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten.
Se Kongeriket Preussen og Szczecin
Tecklenburg
Tecklenburg er en by sørvest for Osnabrück i nærheten av Teutoburger Wald i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Se Kongeriket Preussen og Tecklenburg
Tollparlamentsvalget i 1868
Bayern, Württemberg, Baden, Hessen og det nordtyske forbund i 1868 Tollparlamentsvalget i 1868 var et valg til det tyske tollparlamentet som ble avviklet i februar og mars 1868 i Bayern, kongeriket Württemberg, storhertugdømmet Baden og den sørlige delen av storhertugdømmet Hessen.
Se Kongeriket Preussen og Tollparlamentsvalget i 1868
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Se Kongeriket Preussen og Tredveårskrigen
Tysk keiser
Tysk keiser var den offisielle tittel for statsoverhodet i det tyske keiserrike.
Se Kongeriket Preussen og Tysk keiser
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Kongeriket Preussen og Tyskland
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Se Kongeriket Preussen og Tysklands historie (1918–1933)
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Se Kongeriket Preussen og Tysklands kanslere
Uwe Oster
Uwe A. Oster (født 1964) er en tysk historiker og redaktør.
Se Kongeriket Preussen og Uwe Oster
Valangin
Valangin er en geologisk alder i perioden kritt og æraen mesozoikum, og omfatter tiden fra 139,8 til 132,6 millioner år siden.
Se Kongeriket Preussen og Valangin
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Se Kongeriket Preussen og Venezia
Vereinsthaler
Vereinsthaler var en felles myntenhet som ble benyttet av medlemsstatene av den tyske tollforening.
Se Kongeriket Preussen og Vereinsthaler
Vestpreussen
Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.
Se Kongeriket Preussen og Vestpreussen
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Se Kongeriket Preussen og Veto
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Se Kongeriket Preussen og Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Se Kongeriket Preussen og Vilhelm II av Tyskland
Württemberg
Kongeriket Württemberg 1815-1918 Württemberg er et område og en tidligere stat i Schwaben i Syd-Tyskland.
Se Kongeriket Preussen og Württemberg
Welfenfondet
Welfenfondet var et fond som ble opprettet etter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og som bestod av den beslaglagte formuen til kongehuset i det tidligere kongeriket Hannover.
Se Kongeriket Preussen og Welfenfondet
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Se Kongeriket Preussen og Wienerkongressen
Wilhelm Camphausen
Wilhelm Camphausen (født 8. februar 1818 i Düsseldorf, død 18. juni 1885 i Düsseldorf) var en tysk militær- og slagmaler.
Se Kongeriket Preussen og Wilhelm Camphausen
Wolfgang Neugebauer
Wolfgang Neugebauer (født 9. oktober 1944 i Wien) er en østerriksk historiker.
Se Kongeriket Preussen og Wolfgang Neugebauer
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Se Kongeriket Preussen og Wrocław
11. juli
11.
Se Kongeriket Preussen og 11. juli
14. august
14.
Se Kongeriket Preussen og 14. august
15. juni
15.
Se Kongeriket Preussen og 15. juni
15. oktober
15.
Se Kongeriket Preussen og 15. oktober
16. november
16.
Se Kongeriket Preussen og 16. november
17. august
17.
Se Kongeriket Preussen og 17. august
1701
1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Kongeriket Preussen og 1701
1709
1709 (MDCCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Kongeriket Preussen og 1709
1710
1710 (MDCCX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Kongeriket Preussen og 1710
1712
1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Se Kongeriket Preussen og 1712
1713
1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Kongeriket Preussen og 1713
1740
1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en fredag.
Se Kongeriket Preussen og 1740
1742
1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Kongeriket Preussen og 1742
1744
1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Se Kongeriket Preussen og 1744
1745
1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Kongeriket Preussen og 1745
18. januar
18.
Se Kongeriket Preussen og 18. januar
18. oktober
18.
Se Kongeriket Preussen og 18. oktober
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Se Kongeriket Preussen og 1918
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Se Kongeriket Preussen og 1941
2. januar
2.
Se Kongeriket Preussen og 2. januar
24. januar
24.
Se Kongeriket Preussen og 24. januar
25. desember
25.
Se Kongeriket Preussen og 25. desember
25. februar
25.
Se Kongeriket Preussen og 25. februar
25. september
25.
Se Kongeriket Preussen og 25. september
27. januar
27.
Se Kongeriket Preussen og 27. januar
27. mars
27.
Se Kongeriket Preussen og 27. mars
3. august
3.
Se Kongeriket Preussen og 3. august
31. mai
31.
Se Kongeriket Preussen og 31. mai
4. juni
4.
Se Kongeriket Preussen og 4. juni
7. juni
7.
Se Kongeriket Preussen og 7. juni
9. mars
9.
Se Kongeriket Preussen og 9. mars
9. november
9.
Se Kongeriket Preussen og 9. november
Se også
1700-tallet i Preussen
- Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten
- Kongeriket Preussen
- Pesten i 1710–1713
1800-tallet i Preussen
- Andre slesvigske krig
- Den hellige allianse
- Det nordtyske forbund
- Det tyske forbund
- Første slesvigske krig
- Kongeriket Preussen
Preussens historie
- Brandenburg-Preussen
- Chronicon terrae Prussiae
- De tyske riddernes ordensstat
- Den humboldtske universitetsmodellen
- Den tyske ordens slott i Malbork
- Det tyske forbund
- Geheimes Staatsarchiv Preußischer Kulturbesitz
- Hansaforbundet
- Hertugdømmet Preussen
- Kaliningrad oblast
- Kongeriket Preussen
- Neue Preussische Zeitung
- Preußische Geheimpolizei
Stater og territorier etablert i 1701
- Kongeriket Preussen
- Mecklenburg-Strelitz
Stater og territorier opphørt i 1918
- Østerrike-Ungarn
- Østerriksk Schlesien
- Alsace-Lorraine
- Den moldovske demokratiske republikk
- Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk
- Den ukrainske folkerepublikk
- Den ukrainske stat
- Det tyske keiserrike
- Deutschböhmen
- Finske sosialistiske arbeiderrepublikk
- Fyrstedømmet Lippe
- Fyrstedømmet Reuss-Gera
- Fyrstedømmet Reuss-Greiz
- Guvernementet Kharkov
- Guvernementet Kurland
- Guvernementet Tsjernomorski
- Hertugdømmet Braunschweig
- Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin
- Kongedømmet Galicia og Lodomeria
- Kongedømmet Ungarn
- Kongeriket Böhmen
- Kongeriket Bayern
- Kongeriket Montenegro
- Kongeriket Polen
- Kongeriket Preussen
- Kongeriket Sachsen
- Kongeriket Württemberg
- Mecklenburg-Strelitz
- Regierungsbezirk Posen
- Sachsen-Altenburg
- Sachsen-Coburg-Gotha
- Sachsen-Meiningen
- Schaumburg-Lippe
- Storhertugdømmet Baden
- Storhertugdømmet Hessen
- Waldeck-Pyrmont
Også kjent som Det prøysiske kongedømmet, Kongedømmet Preussen.
, Enklave og eksklave, Ermland, Ernst Ludwig von Gerlach, Første Vatikankonsil, Første verdenskrig, Ferdinand I av Det tysk-romerske rike, Forbundsdagen (Det tyske forbund), Frankfurtparlamentet, Frankrike, Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike, Fransk franc, Freden i Berlin, Freden i Dresden, Freden i Frankfurt, Freden i Praha (1866), Freden i Tilsit, Freden i Wien, Fredrik I av Preussen, Fredrik II av Preussen, Fredrik III av Tyskland, Fredrik Vilhelm I av Preussen, Fredrik Vilhelm II av Preussen, Fredrik Vilhelm III av Preussen, Fredrik Vilhelm IV av Preussen, Fristaden Frankfurt, Fristat, Fristaten Preussen, Fyrstedømmet Minden, Gammelprøyssisk, Gdańsk, Generalfeltmarskalk, Goldmark, Grevskapet Mark, Grevskapet Ravensberg, Hannover, Hannover (stat), Hechingen, Heil dir im Siegerkranz, Helmuth von Moltke (1800–1891), Herregård, Hertugdømmet Kleve, Hertugdømmet Nassau, Hertugdømmet Preussen, Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg, Hertugdømmet Slesvig, Hessen-Kassel, Hohenzollern, Hohenzollern (slott), Hohenzollern-Sigmaringen, Holstein, Huset Piast, Indemnitet, Ingrid Mittenzwei, Isabella II av Spania, Jesuittordenen, Juan Prim, Kaliningrad oblast, Karl Gustav-krigene, Kassel, Katolisisme, Köln, Köln erkebispedømme, Königsberg, Kiel, Koblenz, Kongedømmet Italia, Kongedømmet Napoli, Kongeriket Preussen, Kongeriket Sachsen, Kreistag, Kristendom, Kulturkampf, Kurfyrste, Kurfyrstedømmet Sachsen, Landeshauptmann, Landkreis, Latin, Latviere, Latvisk, Leo XIII, Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, Leopold I av Det tysk-romerske rike, Liberalisme, Limburg (Nederland), Lippstadt, Liste over konger av Preussen, Litauen, Litauere, Lorraine, Ludwig II av Bayern, Luxembourg, Magdeburg, Main, Maria Teresia av Østerrike, Markgrevskapet Brandenburg, Münster, Moers, Napoléon Bonaparte, Napoleon III av Frankrike, Napoleonskrigene, Nasjonalliberalisme, Nationalliberale Partei, Nederland, Neuchâtel (kanton), Novemberrevolusjonen, Opplyst enevelde, Ostelbien, Otto von Bismarck, Overpresident, Papirmark, Pavelig ufeilbarlighet, Personalunion, Peter av Dusburg, Philipp Krementz, Polen, Polen-Litauens tre delinger, Pommern, Potsdam, Poznań, Prøyssisk blått, Prøyssisk thaler, Preußisches Abgeordnetenhaus, Preußisches Herrenhaus, Preussen, Provinsen Brandenburg, Provinsen Hannover, Provinsen Hessen-Nassau, Provinsen Hohenzollern, Provinsen Jülich-Kleve-Berg, Provinsen Pommern, Provinsen Posen, Provinsen Rhinland, Provinsen Sachsen, Provinsen Schlesien, Provinsen Schleswig-Holstein, Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein, Provinsen Westfalen, Provinsiallanddagen (Preussen), Regierungsbezirk, Reichsthaler, Revolusjonen i Tyskland i 1848, Rhinen, Rhinforbundet, Rhinland, Robert Friedberg, Rolf Hobson, Rudolf von Bennigsen, Russland, Saarbrücken, Sachsen, Sanssouci, Schlesien, Schleswig, Schleswig-Holstein, Schloß Wilhelmshöhe, Slaget ved Custoza (1866), Slaget ved Jena-Auerstedt, Slaget ved Königgrätz, Slaget ved Lissa (1866), Slaget ved Sedan, Sophie Dorothea av Hannover, Sosialistloven, Spania, Stående armé, Stor-Berlin, Sverige, Syvårskrigen, Szczecin, Tecklenburg, Tollparlamentsvalget i 1868, Tredveårskrigen, Tysk keiser, Tyskland, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands kanslere, Uwe Oster, Valangin, Venezia, Vereinsthaler, Vestpreussen, Veto, Vilhelm I av Tyskland, Vilhelm II av Tyskland, Württemberg, Welfenfondet, Wienerkongressen, Wilhelm Camphausen, Wolfgang Neugebauer, Wrocław, 11. juli, 14. august, 15. juni, 15. oktober, 16. november, 17. august, 1701, 1709, 1710, 1712, 1713, 1740, 1742, 1744, 1745, 18. januar, 18. oktober, 1918, 1941, 2. januar, 24. januar, 25. desember, 25. februar, 25. september, 27. januar, 27. mars, 3. august, 31. mai, 4. juni, 7. juni, 9. mars, 9. november.