Raskere tilgang enn browser!
85 relasjoner: Aitolia, Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Ambhi, Antigonos I Monofthalmos, Antikken, Antipatros, Areia, Argeadedynastiet, Athen, Attalos, Babylon, Babylonia, Baktria, Boiotia, Demetrios I Poliorketes, Demokrati, Den romerske republikk, Diadokenes krig, Doris, Egypt, Falanks, Filip II av Makedonia, Filip III Arrhidaios, Filotas, Fokis, Frygia, Gedrosia, Gresk, Hellenisme, Herakles av Makedonia, Hyrkania, India, Kappadokia, Karia, Kartago, Kassandros, Kilikia, Kleopatra av Makedonia, Kongeriket Makedonia, Krateros, Lamia (by), Livvakt, Lokris, Lydia, Lykia, Lysimakhos, Massemedier, Medere, Meleagros, ..., Menandros, Mesopotamia, Nearkhos, Oldtidens Egypt, Olympias, Paflagonia, Partia, Peloponnes, Perdikkas, Plataiai, Poros, Ptolemaios I Soter, Ptolemeerdynastiet, Punjab, Rhodos, Roxana, Satrap, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Seuthopolis, Sogdia, Syria, Theben (Hellas), Thermopylene, Thessalia, Trakia, 1. århundre f.Kr., 10. juni, 2. århundre f.Kr., 301 f.Kr., 322 f.Kr., 323 f.Kr., 325 f.Kr., 334 f.Kr., 335 f.Kr.. Utvid indeks (35 mer) »
Aitolia
Thermos i Aitolia. Kart over oldtidens Aitolia Aitolia (gresk: Αἰτωλία, latin: Aetolia) er et fjellandskap i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Aitolia · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Diadokene og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Ny!!: Diadokene og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »
Ambhi
Ambhi, som noen kilder kaller Taxiles, var en indisk regent, som ble alliert med Aleksander den store og som kontrollerte et rike mellom Indus og Hydaspes og hvis hovedstad var Taxila.
Ny!!: Diadokene og Ambhi · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Diadokene og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Diadokene og Antikken · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Diadokene og Antipatros · Se mer »
Areia
Areia er en kommune i delstaten Paraíba i nordøstregionen av Brasil.
Ny!!: Diadokene og Areia · Se mer »
Argeadedynastiet
Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.
Ny!!: Diadokene og Argeadedynastiet · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Athen · Se mer »
Attalos
Attalos (gresk: Ἄτταλος) eller Attalus kan vise til.
Ny!!: Diadokene og Attalos · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Diadokene og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Diadokene og Babylonia · Se mer »
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Ny!!: Diadokene og Baktria · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Diadokene og Boiotia · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Diadokene og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Diadokene og Demokrati · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Diadokene og Den romerske republikk · Se mer »
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Ny!!: Diadokene og Diadokenes krig · Se mer »
Doris
Doris er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske Doris (Δωρίς), som betyr «gave».
Ny!!: Diadokene og Doris · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Diadokene og Egypt · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Diadokene og Falanks · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Diadokene og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Diadokene og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Filotas
Filotas (gresk: Φιλώτας, død oktober 330 f.Kr.) var den eldste sønnen til Parmenion, den meste erfarne og talentfulle hærføreren til Aleksander den store.
Ny!!: Diadokene og Filotas · Se mer »
Fokis
Fokis (gresk: Φωκίδα, Fokída) er en av de regionale enhetene i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Fokis · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Diadokene og Frygia · Se mer »
Gedrosia
Byste av Aleksander den store som gjorde Gedrosia kjent i Europa. Gedrosia (gresk: Γεδρωσία) er det hellenistiske navnet på et historisk område som tilsvarer dagens Balutsjistan.
Ny!!: Diadokene og Gedrosia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Diadokene og Gresk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Diadokene og Hellenisme · Se mer »
Herakles av Makedonia
Herakles av Makedonia (gresk: Ἡρακλῆς; født ca. 327 f.Kr. i Baktria - død 309 f.Kr.) var en påstått eller antatt illegitim sønn av Aleksander den store av kongeriket Makedonia med Barsine, datter av satrap Artabazos av Frygia.
Ny!!: Diadokene og Herakles av Makedonia · Se mer »
Hyrkania
Hyrkania Hyrkania (gresk: Ὑρκανία, Hyrkania, gammelpersisk: 𐎺𐎼𐎣𐎠𐎴, Varkâna,Lendering (1996) middelpersisk: 𐭢𐭥𐭫𐭢𐭠𐭭, Gurgān, akkadisk: Urqananu) er en historisk region bestående av land sørøst for Det kaspiske hav (som derfor en gang ble kalt Det hyrkanske hav) i dagens Iran, grenset i sør av Elburzfjellene og i øst av fjellkjeden Kopet Dag.
Ny!!: Diadokene og Hyrkania · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Diadokene og India · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Diadokene og Kappadokia · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Diadokene og Karia · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Diadokene og Kartago · Se mer »
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Ny!!: Diadokene og Kassandros · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Diadokene og Kilikia · Se mer »
Kleopatra av Makedonia
Kleopatra av Makedonia (gresk: Κλεοπάτρα) ca.
Ny!!: Diadokene og Kleopatra av Makedonia · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Krateros
Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).
Ny!!: Diadokene og Krateros · Se mer »
Lamia (by)
Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Lamia (by) · Se mer »
Livvakt
Den ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenko (til venstre) med sivilkledte livvakter under et besøk i Gdańsk i Polen i 2004. En livvakt er en vakt med ansvar for en persons liv og sikkerhet.
Ny!!: Diadokene og Livvakt · Se mer »
Lokris
Lokris (gammelgresk: Λοκρίς, Lokris; moderne gresk: Λοκρίδα, Lokrida) var en gammel region i antikkens Hellas som i dag er omsluttet av andre territorier: det var en av provinsene i prefekturet Fthiotis og med hovedstad i byen Atalanti.
Ny!!: Diadokene og Lokris · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Diadokene og Lydia · Se mer »
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Ny!!: Diadokene og Lykia · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Diadokene og Lysimakhos · Se mer »
Massemedier
Internett som kom for alvor i 1995, er en formidlingskanal for internasjonal massekommunikasjon med et tilnærmet uendelig antall budskap. Aviser er en del av mediene. TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
Ny!!: Diadokene og Massemedier · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Diadokene og Medere · Se mer »
Meleagros
Meleagros (gresk: Μελέαγρος, Meléagros) var i henhold til gresk mytologi en helt beæret i sin temenos ved Kalydon i Aitolia.
Ny!!: Diadokene og Meleagros · Se mer »
Menandros
Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen.
Ny!!: Diadokene og Menandros · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Diadokene og Mesopotamia · Se mer »
Nearkhos
Nearkhos (gresk: Νέαρχος; født ca. 360 f.Kr., død etter 300 f.Kr.) var en av offiserene, en navark (gresk: ναύαρχος, návarkhos, «leder av skip»), i hæren til Aleksander den store.
Ny!!: Diadokene og Nearkhos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Diadokene og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Diadokene og Olympias · Se mer »
Paflagonia
Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.
Ny!!: Diadokene og Paflagonia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Diadokene og Partia · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Diadokene og Peloponnes · Se mer »
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Ny!!: Diadokene og Perdikkas · Se mer »
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Ny!!: Diadokene og Plataiai · Se mer »
Poros
Poros (gresk: Πόρος) er et lite gresk øypar i den sørlige delen av Saroniabukta, rundt 58 km (31 nautiske mil) sør for Pireus og adskilt fra Peloponnes med et sund på rundt 200 meter, og med byen Galatas på fastlandet på andre siden av stredet.
Ny!!: Diadokene og Poros · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Diadokene og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Diadokene og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Punjab
Punjabprovinsen, 1909 Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab) er en region i Asia.
Ny!!: Diadokene og Punjab · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Diadokene og Rhodos · Se mer »
Roxana
Roxana (baktrisk: Roshanak) var den baktriske konen til Aleksander den store, ble født tidligere enn år 347 f.Kr., selv om den nøyaktige datoen forblir ukjent.
Ny!!: Diadokene og Roxana · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Diadokene og Satrap · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Diadokene og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Diadokene og Selevkos I Nikator · Se mer »
Seuthopolis
Seuthopolis (gresk Σευθόπολις, «Seuthes by») var thrakerkongen Seuthes III. residensby.
Ny!!: Diadokene og Seuthopolis · Se mer »
Sogdia
Sogdia rundt 300 f.kr Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket.
Ny!!: Diadokene og Sogdia · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Diadokene og Syria · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Diadokene og Theben (Hellas) · Se mer »
Thermopylene
Thermopylene, i oldtiden gikk strandlinjen til venstre for veien på bildet Thermopylene (klassisk gresk: Θερμοπύλαι; nygresk: Θερμοπύλες) er en smal kystpassasje på grensen mellom Thessalia og Lokris i Hellas i antikken.
Ny!!: Diadokene og Thermopylene · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Diadokene og Thessalia · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Diadokene og Trakia · Se mer »
1. århundre f.Kr.
Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.
Ny!!: Diadokene og 1. århundre f.Kr. · Se mer »
10. juni
10.
Ny!!: Diadokene og 10. juni · Se mer »
2. århundre f.Kr.
Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.
Ny!!: Diadokene og 2. århundre f.Kr. · Se mer »
301 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Diadokene og 301 f.Kr. · Se mer »
322 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Diadokene og 322 f.Kr. · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Diadokene og 323 f.Kr. · Se mer »
325 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Diadokene og 325 f.Kr. · Se mer »
334 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Diadokene og 334 f.Kr. · Se mer »
335 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Diadokene og 335 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Diadochi, Diadoker, Diadoki, Diadokiene.
