Raskere tilgang enn browser!
83 relasjoner: Albert Einstein, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgelengde, Bølgeligning, Bevegelsesmengde, Bohrs atommodell, CERN, Clinton Davisson, David Bohm, De Broglies bølgelengde, Den spesielle relativitetsteorien, Det franske vitenskapsakademiet, Dieppe, Diffraksjon, Drivmoment, Eiffeltårnet, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elementærpartikkel, Erwin Schrödinger, Første verdenskrig, Fermats prinsipp, Fotoelektrisk effekt, Foton, Frankrike, Frekvens, Fysiker, Fysikk, Genève, George Paget Thomson, Harmonisk oscillator, Historie, Hydrogenatom, Interferens, Jean Baptiste Perrin, Kjernefysikk, Kvant, Kvantemekanikk, Lagrange-mekanikk, Lausanne, Lester Germer, Lys, Lysets hastighet, Masseenergiloven, Matematikk, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Naturvitenskap, Niels Bohr, ..., Nobelprisen i fysikk, Paris, Plancks konstant, Potensiell energi, Røntgenstråling, Relativitetsteori, Schrödinger-ligning, Solvaykonferansen, Telegrafist, Teoretisk fysikk, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, UNESCO, Universitetet i Paris, Vinkelfrekvens, William Rowan Hamilton, 15. august, 1892, 19. århundre, 19. mars, 1905, 1906, 1911, 1913, 1914, 1924, 1927, 1929, 1932, 1949, 1952, 1954, 1987. Utvid indeks (33 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Louis de Broglie og Albert Einstein · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Louis de Broglie og Bølge · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Louis de Broglie og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Louis de Broglie og Bølgelengde · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Louis de Broglie og Bølgeligning · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Louis de Broglie og Bevegelsesmengde · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Louis de Broglie og Bohrs atommodell · Se mer »
CERN
CERNs forskningssenter og hovedanlegg sett fra Sveits i retning Frankrike. Senere tilkomne medlemsland CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning.
Ny!!: Louis de Broglie og CERN · Se mer »
Clinton Davisson
Clinton Joseph Davisson (født 22. oktober 1881 i Bloomington i Illinois, død 1. februar 1958 i Charlottesville i Virginia) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Louis de Broglie og Clinton Davisson · Se mer »
David Bohm
David Joseph Bohm (født 20. desember 1917 i USA, død 27. oktober 1992 i London) var en amerikansk-født britisk fysiker og filosof, som skrev en rekke bøker om kvantefysikkens tolkning.
Ny!!: Louis de Broglie og David Bohm · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Louis de Broglie og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Louis de Broglie og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Det franske vitenskapsakademiet
Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.
Ny!!: Louis de Broglie og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »
Dieppe
Dieppe er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Normandie nord i Frankrike.
Ny!!: Louis de Broglie og Dieppe · Se mer »
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Ny!!: Louis de Broglie og Diffraksjon · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Louis de Broglie og Drivmoment · Se mer »
Eiffeltårnet
Eiffeltårnet i soloppgang, tatt fra Place du Trocadero. Tårnet er synlig fra store deler av Paris. Eiffeltårnet er et fagverkstårn bygd av smijern, og er med sin høyde på 330 meter (med antennene) det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som et symbol for Frankrike.
Ny!!: Louis de Broglie og Eiffeltårnet · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Louis de Broglie og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Louis de Broglie og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Louis de Broglie og Elektron · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Louis de Broglie og Elementærpartikkel · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Louis de Broglie og Erwin Schrödinger · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Louis de Broglie og Første verdenskrig · Se mer »
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Ny!!: Louis de Broglie og Fermats prinsipp · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Louis de Broglie og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Louis de Broglie og Foton · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Louis de Broglie og Frankrike · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Louis de Broglie og Frekvens · Se mer »
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Ny!!: Louis de Broglie og Fysiker · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Louis de Broglie og Fysikk · Se mer »
Genève
Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.
Ny!!: Louis de Broglie og Genève · Se mer »
George Paget Thomson
George Paget Thomson (født 3. mai 1892, død 10. september 1975) var en britisk fysiker.
Ny!!: Louis de Broglie og George Paget Thomson · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Louis de Broglie og Harmonisk oscillator · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Louis de Broglie og Historie · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Louis de Broglie og Hydrogenatom · Se mer »
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Ny!!: Louis de Broglie og Interferens · Se mer »
Jean Baptiste Perrin
Jean Baptiste Perrin (født 30. september 1870 i Lille, død 17. april 1942 i New York City, New York) var en fransk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Louis de Broglie og Jean Baptiste Perrin · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Louis de Broglie og Kjernefysikk · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Louis de Broglie og Kvant · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Louis de Broglie og Kvantemekanikk · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Louis de Broglie og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Lausanne
Katedralen i Lausanne Lausanne er en by i den fransktalende delen av Sveits.
Ny!!: Louis de Broglie og Lausanne · Se mer »
Lester Germer
Lester Halbert Germer (født 10. oktober 1896, død 3. oktober 1971) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Louis de Broglie og Lester Germer · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Louis de Broglie og Lys · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Louis de Broglie og Lysets hastighet · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Louis de Broglie og Masseenergiloven · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Louis de Broglie og Matematikk · Se mer »
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Ny!!: Louis de Broglie og Maupertuis’ virkningsprinsipp · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Louis de Broglie og Naturvitenskap · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Louis de Broglie og Niels Bohr · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Louis de Broglie og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Louis de Broglie og Paris · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Louis de Broglie og Plancks konstant · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Louis de Broglie og Potensiell energi · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Louis de Broglie og Røntgenstråling · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Louis de Broglie og Relativitetsteori · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Louis de Broglie og Schrödinger-ligning · Se mer »
Solvaykonferansen
P. Langevin. Solvaykonferansen er en internasjonal vitenskapelig konferanse, første gang arrangert i Brussel i Belgia i 1911.
Ny!!: Louis de Broglie og Solvaykonferansen · Se mer »
Telegrafist
En skipsradiotelegrafist som sender nødsignalet med morsenøkkel. En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.
Ny!!: Louis de Broglie og Telegrafist · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Louis de Broglie og Teoretisk fysikk · Se mer »
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Ny!!: Louis de Broglie og Tidsdilatasjon · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Louis de Broglie og Treghetssystem · Se mer »
UNESCO
UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.
Ny!!: Louis de Broglie og UNESCO · Se mer »
Universitetet i Paris
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.
Ny!!: Louis de Broglie og Universitetet i Paris · Se mer »
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Ny!!: Louis de Broglie og Vinkelfrekvens · Se mer »
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Louis de Broglie og William Rowan Hamilton · Se mer »
15. august
15.
Ny!!: Louis de Broglie og 15. august · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Louis de Broglie og 1892 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Louis de Broglie og 19. århundre · Se mer »
19. mars
19.
Ny!!: Louis de Broglie og 19. mars · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Louis de Broglie og 1905 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Louis de Broglie og 1906 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Louis de Broglie og 1911 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Louis de Broglie og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1914 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1924 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1927 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1929 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1932 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1949 · Se mer »
1952
1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1952 · Se mer »
1954
1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1954 · Se mer »
1987
1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Louis de Broglie og 1987 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Louis Victor de Broglie, Louis de Broglie (død 19. mars 1987), Louis de Broglie (født 15. august 1892), Louis-Victor de Broglie.
