Innholdsfortegnelse
40 relasjoner: Akselerasjon, Differensialligning, Differensiell flategeometri, Dreiemoment, Drivmoment, Einsteins summekonvensjon, Ellipse, Energi, Felt, Geodetisk kurve, Gravitasjonskonstanten, Hamilton-mekanikk, Hamiltons virkningsprinsipp, Harmonisk oscillator, Hypotenus, Impuls (fysikk), Isaac Newton, Joseph-Louis Lagrange, Kartesisk koordinatsystem, Katet, Keplers lover, Kinetisk energi, Klassisk mekanikk, Krumlinjete koordinater, Kvantefeltteori, Lagrange-multiplikator, Leonhard Euler, Lorentz-kraft, Magnetfelt, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Metrisk tensor, Newtons bevegelseslover, Pendel, Polarkoordinatsystem, Potensiell energi, Sentrifugalkraft, Variasjonsregning, Vektor (matematikk), Virkningsprinsipp, William Rowan Hamilton.
- Dynamiske systemer
- Matematisk fysikk
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Se Lagrange-mekanikk og Akselerasjon
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Lagrange-mekanikk og Differensialligning
Differensiell flategeometri
geodetiske linjer. Differensiell flategeometri er den delen av geometrien som omhandler bestemmelse av lengder og areal på krumme flater.
Se Lagrange-mekanikk og Differensiell flategeometri
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Se Lagrange-mekanikk og Dreiemoment
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Se Lagrange-mekanikk og Drivmoment
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Se Lagrange-mekanikk og Einsteins summekonvensjon
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Se Lagrange-mekanikk og Ellipse
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Se Lagrange-mekanikk og Energi
Felt
Felt fra nedertysk velt, egentlig «sted der det føres krig» kan vise til.
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Se Lagrange-mekanikk og Geodetisk kurve
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Se Lagrange-mekanikk og Gravitasjonskonstanten
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Se Lagrange-mekanikk og Hamilton-mekanikk
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Se Lagrange-mekanikk og Hamiltons virkningsprinsipp
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Se Lagrange-mekanikk og Harmonisk oscillator
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Se Lagrange-mekanikk og Hypotenus
Impuls (fysikk)
Impuls er et begrep i klassisk mekanikk som kan ha to meninger.
Se Lagrange-mekanikk og Impuls (fysikk)
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Se Lagrange-mekanikk og Isaac Newton
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Se Lagrange-mekanikk og Joseph-Louis Lagrange
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Lagrange-mekanikk og Kartesisk koordinatsystem
Katet
De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Se Lagrange-mekanikk og Keplers lover
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Lagrange-mekanikk og Kinetisk energi
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Se Lagrange-mekanikk og Klassisk mekanikk
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter.
Se Lagrange-mekanikk og Krumlinjete koordinater
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Se Lagrange-mekanikk og Kvantefeltteori
Lagrange-multiplikator
Bruk av Lagrange-multiplikator kjennetegner en metode for bestemmelse av ekstremalverdier av en funksjon med flere variabler når disse må oppfylle en eller flere bibetingelser.
Se Lagrange-mekanikk og Lagrange-multiplikator
Leonhard Euler
type.
Se Lagrange-mekanikk og Leonhard Euler
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Lagrange-mekanikk og Lorentz-kraft
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Lagrange-mekanikk og Magnetfelt
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Se Lagrange-mekanikk og Maupertuis’ virkningsprinsipp
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Se Lagrange-mekanikk og Metrisk tensor
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Lagrange-mekanikk og Newtons bevegelseslover
Pendel
Animasjon av en pendelbevegelse, der hastighet og akselerasjon angis. Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk.
Se Lagrange-mekanikk og Pendel
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Se Lagrange-mekanikk og Polarkoordinatsystem
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Lagrange-mekanikk og Potensiell energi
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Se Lagrange-mekanikk og Sentrifugalkraft
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Se Lagrange-mekanikk og Variasjonsregning
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Lagrange-mekanikk og Vektor (matematikk)
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Se Lagrange-mekanikk og Virkningsprinsipp
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Se Lagrange-mekanikk og William Rowan Hamilton
Se også
Dynamiske systemer
- Dekkmodellering
- Diskret og kontinuerlig tid
- Dissipasjon
- Hamilton-mekanikk
- Hysterese
- Lagrange-mekanikk
- Ljapunovtid
- Perturbasjon
- Tolegemeproblem
- Trelegemeproblemet
- Ulineært system
Matematisk fysikk
- Einsteins summekonvensjon
- Felt (fysikk)
- Fourier-transformasjon
- Fourieranalyse
- Gaugeteori
- Gruppefart
- Hamilton-mekanikk
- Heisenbergs uskarphetsrelasjon
- Klein-Gordon-ligning
- Kvantefeltteori
- Kvantisering (fysikk)
- Lagrange-mekanikk
- Laplacetransformasjon
- Legendre-transformasjon
- Numerisk analyse
- Partielle differensialligninger
- Pauli-matrise
- Poisson-ligningen
- Runge-Lenz-vektor
- Strengteori
- Superposisjonsprinsippet
- Traktrise
- Trelegemeproblemet
- Vektoranalyse
- WKB-approksimasjon
Også kjent som Lagrangemekanikk.