Raskere tilgang enn browser!
75 relasjoner: Afrodite, Antikken, Apollon, Apollon Epikourios-templet, Ares, Arkadia, Arkeologi, Arkitrav, Artemis, Athen, Athene, Cella, Damofon, De eleusinske mysterier, Delfi, Demeter, Despoina, Det severanske dynasti, Dorisk søyleorden, Eleusis, Entablement, Gaia, Gresk, Hadrian, Hellenistisk sivilisasjon, Herakles, Hest, Jordskjelv, Krepidoma, Ktoniske guder, Latin, Lykaion, Lykaon, Marmor, Megalopoli, Metope, Middelhavet, Moirer, Mysteriereligion, Nereider, Nike (mytologi), Nymfe (mytologi), Nymfeum, Offertripod, Olympia (Hellas), Pan (mytologi), Pausanias (geograf), Pentelikon, Pergamon, Pergamonalteret, ..., Persefone, Polybios, Portiko, Poseidon, Romerriket, Romersk bad, Samothraki, Satyr, Stoa, Stratigrafi, Stylobat, Tegea, Temenos, Terrakotta, Titaner, Toponymi, Triglyf, Triton (gresk mytologi), Utgravning, Votivgave, Xoanon, Zevs, 1889, 2. århundre, 3. århundre. Utvid indeks (25 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Afrodite · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Lykosura og Antikken · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Lykosura og Apollon · Se mer »
Apollon Epikourios-templet
Apollon Epikourios-templet i Bassae (latin: Bassae; gresk: Βάσσαι, Bassai, «lille fjelldal»)Hellenic Ministry of Culture:.
Ny!!: Lykosura og Apollon Epikourios-templet · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Lykosura og Ares · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Lykosura og Arkadia · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Lykosura og Arkeologi · Se mer »
Arkitrav
dorisk type, og entablement. Engelske termer påført Arkitrav (fra italiensk architrave, via gresk: archi og latin trabs: «hovedbjelke»), også kalt epistyl, er hovedbjelken av stein som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur.
Ny!!: Lykosura og Arkitrav · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Lykosura og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Lykosura og Athene · Se mer »
Cella
Formgivningen til et tempel med ''cella'' framhevet i midten. Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.
Ny!!: Lykosura og Cella · Se mer »
Damofon
Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Lykosura og Damofon · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Lykosura og De eleusinske mysterier · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Lykosura og Delfi · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Lykosura og Demeter · Se mer »
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Ny!!: Lykosura og Despoina · Se mer »
Det severanske dynasti
Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.
Ny!!: Lykosura og Det severanske dynasti · Se mer »
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Ny!!: Lykosura og Dorisk søyleorden · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Lykosura og Eleusis · Se mer »
Entablement
dorisk type, og entablement. Engelske termer påført Entablement (fra fransk, av latin in «på», og tabula «planke, bord») er i nordisk arkitekturterminologi samlebetegnelsen for alle de horisontale bygningsleddene som hviler på søylene i klassisk gresk arkitektur.
Ny!!: Lykosura og Entablement · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Lykosura og Gaia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Lykosura og Gresk · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Lykosura og Hadrian · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Lykosura og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Herakles · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Lykosura og Hest · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Lykosura og Jordskjelv · Se mer »
Krepidoma
Krepidoma er de tre lagene rett under søylene, her på Parthenon Krepidoma eller krepis (gresk κρηπίς) betegner fundamentet i et klassisk gresk eller romersk tempel.
Ny!!: Lykosura og Krepidoma · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Lykosura og Ktoniske guder · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Lykosura og Latin · Se mer »
Lykaion
Utsikt fra Lykaion, mot øst. Lykaion (gresk: Λύκαιον ὄρος, latin: Mons Lycaeus, fransk: Mont Lycée, italiensk: Monte Liceo) er et fjell i Arkadia i Hellas.
Ny!!: Lykosura og Lykaion · Se mer »
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Ny!!: Lykosura og Lykaon · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Lykosura og Marmor · Se mer »
Megalopoli
Megalopoli (gresk: Μεγαλόπολη; «stor by») er en gresk by i den sørvestlige delen av den regionale enheten Arkadia i sørlige Hellas.
Ny!!: Lykosura og Megalopoli · Se mer »
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer. De mest berømte eksemplene er de 92 metopene på frisen i Parthenon, som viser kampen mellom kentaurer og lapither.
Ny!!: Lykosura og Metope · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Lykosura og Middelhavet · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Moirer · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Lykosura og Mysteriereligion · Se mer »
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Ny!!: Lykosura og Nereider · Se mer »
Nike (mytologi)
Klassisk gresk skulpturrelieff i Efesus som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskrans. Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen».
Ny!!: Lykosura og Nike (mytologi) · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Lykosura og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Nymfeum
Nymfeum i Jerash Takmosaikken i nymfeet Saint-Sulpice Seminary i Issy-les-Moulineaux, Frankrike, 1600-tallet. Nymfeum eller Nymphaeum (gresk: Nymphaion, latin: Nymphæum) var i antikkens Hellas og i Romerriket en type grotte- eller kildehelligdom vigslet til nymfer, særlig de som lå ved vannkilder.
Ny!!: Lykosura og Nymfeum · Se mer »
Offertripod
Romersk relieff: en prestinne ved en tripod, og en mann som gir offer, og en liten slave med en kanne og en bolle. Offertripod er et religiøst møbelobjekt på tre føtter som ble benyttet for ofringer eller andre rituelle handlinger.
Ny!!: Lykosura og Offertripod · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Lykosura og Olympia (Hellas) · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Lykosura og Pan (mytologi) · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Lykosura og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pentelikon
Pentelikon, eller Penteli, (gresk: Πεντέλη, Πεντελικόν eller Πεντελικό Όρος) er et fjell i regionen Attika i Hellas.
Ny!!: Lykosura og Pentelikon · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Lykosura og Pergamon · Se mer »
Pergamonalteret
Den antikke, greske Pergamonalteret fra 180–159 f.Kr. utstilt i Pergamonmuseet på Museumsinsel i Berlin. Pergamonalteret er navnet på monumentalalter viet til Zevs, eller ifølge andre kilder Athene, med en størrelse på omkring 36 x 34 meter, som ble oppført mellom år 180 og 159 f.Kr.
Ny!!: Lykosura og Pergamonalteret · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Lykosura og Persefone · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Lykosura og Polybios · Se mer »
Portiko
Pantheons portiko. Tempelportalen foran USAs høyesterett. Portiko eller portikus av latin porticus, av porta «port», «inngang», er en søyleprydet eller pilarbåret overdekket forhall framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke.
Ny!!: Lykosura og Portiko · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Lykosura og Poseidon · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Lykosura og Romerriket · Se mer »
Romersk bad
Det romerske bad i den engelske byen Bath, som har fått navn etter badet. Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad.
Ny!!: Lykosura og Romersk bad · Se mer »
Samothraki
Samothraki (gresk: Σαμοθράκη) er en gresk øy i nordlige Egeerhavet.
Ny!!: Lykosura og Samothraki · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Satyr · Se mer »
Stoa
Den genoppførte ''Attalos' stoa'' i Athen. Stoa, er en overdekket søylehall som i antikkens greske og romerske byer flankerte agoraen eller den åpne markeds- og samlingsplass.
Ny!!: Lykosura og Stoa · Se mer »
Stratigrafi
Salta (Argentina) Kalklag på Kypros som viser avleiringer av sedimenter Stratigrafi er læren om lag (strata) og lagdeling.
Ny!!: Lykosura og Stratigrafi · Se mer »
Stylobat
Stylobat (gresk: στυλοβάτης, stylobates «søylefot») i gresk arkitektur er en plattform som kolonnaden med søyler hviler på i et klassisk tempel (tempelets «gulv»).
Ny!!: Lykosura og Stylobat · Se mer »
Tegea
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i Hellas fram til 1.
Ny!!: Lykosura og Tegea · Se mer »
Temenos
Temenos (fra gresk for «å kutte») betegner et avgrenset område omkring et tempel.
Ny!!: Lykosura og Temenos · Se mer »
Terrakotta
Etruskisk kvinne av terrakotta Den kinesiske Terrakotta-hæren i Xian Terrakotta (fra italiensk terracotta, «bakt jord») er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer.
Ny!!: Lykosura og Terrakotta · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Lykosura og Titaner · Se mer »
Toponymi
Toponymi (gresk: τόπος, tópos, «sted» og ὄνομα, ónoma, «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning.
Ny!!: Lykosura og Toponymi · Se mer »
Triglyf
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene. Triglyf er en del av den doriske frisen i gresk arkitektur.
Ny!!: Lykosura og Triglyf · Se mer »
Triton (gresk mytologi)
Triton (gresk: Τρίτων) var i henhold til gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite.
Ny!!: Lykosura og Triton (gresk mytologi) · Se mer »
Utgravning
Utgravning er en arbeidsmåte innen arkeologi der man gjør et inngrep i et fornminne for å forsøke å hente ut og dokumentere den informasjonen som fornminnet kan gi om fortidige hendelser, virksomhet etc.
Ny!!: Lykosura og Utgravning · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Lykosura og Votivgave · Se mer »
Xoanon
krittkalkstein, tidlig kypriotisk III til midterst kypriotisk I, 1900-1800 f.Kr. (Museum med kunst fra Kykladene, Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke. Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Ny!!: Lykosura og Xoanon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Lykosura og Zevs · Se mer »
1889
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lykosura og 1889 · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Lykosura og 2. århundre · Se mer »
3. århundre
3.
Ny!!: Lykosura og 3. århundre · Se mer »
