Raskere tilgang enn browser!
167 relasjoner: Adrasteia, Afrodite, Agamemnon, Aiskhylos, Akilles, Alkman, Allegori, Alv, Anaximander, Angelsaksisk litteratur, Angelsaksisk mytologi, Antikken, Antikkens Hellas, Anubis, Apollon, Arabisk, Artemis, Athen, Avesta (skriftsamling), Avestisk, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Britomartis, Daimon, Danaë, De mørke århundrer i Hellas, De tolv olympiske guder, Delfi, Den egyptiske dødeboken, Dharma, Dike (gudinne), Diser, Egyptisk mytologi, Eileithyia, Eirene (gudinne), Engel, Engelsk, Epos, Etymologi, Eunomia, Eventyr, Evripides, Fatalisme, Fe (eventyr), Folkeminne, Fornaldersaga, Gammelengelsk, Gammelgresk, Germansk mytologi, Giganter, Globus, ..., Gresk, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Grotte, Gudinne, Hades, Hekabe, Hekate, Heks, Hektor, Helt, Herakles, Herodot, Hesiod, Hesykhios fra Alexandria, Hinduisme, Homer, Horaer, Horoskop, Iliaden, Indoariske språk, Indoeuropeiske språk, Inkarnasjon, Islam, Károly Kerényi, Khaos, Kismet, Knossos, Kosmogoni, Kosmologi, Kreta, Kronos, Ktoniske guder, Lakshmi, Latin, Latvia, Litauen, Louvre, Lykke, Maat, Macbeth (skuespill), Magi, Mandeisk, Matronekult, Megara, Meleagros, Metafor, Middelhavet, Minoisk kultur, Moses Finley, Mykensk kultur, Myte, Nekromantiker, Nemesis, Norne, Norrøn, Norrøn mytologi, Nygresk, Nymfe (mytologi), Nyx, Odysseen, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Orakel, Orfisme, Parcerne, Patroklos, Pausanias (geograf), Persisk, Pindar, Platon, Polis, Poseidon, Priamos, Profeti, Rigveda, Romerriket, Romersk mytologi, Russisk, Sanskrit, Septer, Simonides fra Keos, Sirene (mytologi), Skjebne, Skuld, Solur, Sparta, Spøkelse, Spinning (tekstil), Staten (dialog), Tekmor (mytologi), Thanatos, Theben (Hellas), Themis, Theogonien, Thetis, Titaner, Troja, Trolldom, Tyche, Urd, Urdu, Urindoeuropeisk, Valkyrje, Vandringsmannen, Varuna, Vedaene, Vekt, Verb, Verdande, Vette, Vevstol, Voluspå, Volve, Yggdrasil, Zevs, Zoroastrisme. Utvid indeks (117 mer) »
Adrasteia
Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.
Ny!!: Moirer og Adrasteia · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Afrodite · Se mer »
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Agamemnon · Se mer »
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ny!!: Moirer og Aiskhylos · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Moirer og Akilles · Se mer »
Alkman
Alkman (gresk: Ἀλκμάν) var en spartansk korlyriker fra det 600-tallet f.Kr. Han er den tidligeste av de ni lyriske poeter i lyrikerkanonen som ble etablert i det hellenistiske Alexandria.
Ny!!: Moirer og Alkman · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Moirer og Allegori · Se mer »
Alv
''Älvalek'', «Alveleik», (1866), maleri av August Malmström. Alv (fra norrønt alfr) er i germansk og norrøn mytologi, i folketro og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser.
Ny!!: Moirer og Alv · Se mer »
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Ny!!: Moirer og Anaximander · Se mer »
Angelsaksisk litteratur
Sankt Edmund martyren, kronet av engler, fra et manuskript ved Bury St Edmunds ca. 1130. «Sutton Hoo-hjelmen» er blitt stående som et visuelt symbol på den angelsaksiske tiden. Initialsiden til ''Peterborough-krøniken'', sannsynligvis nedskrevet en gang rundt 1150, og er en av de viktigste kildene til ''Den angelsaksiske krønike''. Angelsaksisk litteratur, også kalt gammelengelsk litteratur, består av den litteratur som ble skrevet på angelsaksisk (gammelengelsk) i løpet av Englands 600-årige angelsaksiske periode, fra midten av 400-tallet og fram til den normanniske erobringen av England i år 1066.
Ny!!: Moirer og Angelsaksisk litteratur · Se mer »
Angelsaksisk mytologi
Rikt dekorert hjelm (rekonstruert) med avbildninger av drager for en høvding som ble avdekket i Sutton Hoo-graven. Angelsaksisk mytologi viser til førkristne trosforestillinger og polyteisme (flerguderi) som ble praktisert av angelsaksere i England fra 400-tallet til 600-tallet.
Ny!!: Moirer og Angelsaksisk mytologi · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Moirer og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Moirer og Antikkens Hellas · Se mer »
Anubis
Anubis, eller Anepu (gresk: Ἄνουβις) er det greske navnet for en guddom i egyptisk mytologi med sjakalhode, tilknyttet mumifisering og etterlivet i oldtidens egyptiske religion.
Ny!!: Moirer og Anubis · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Moirer og Apollon · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Moirer og Arabisk · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Moirer og Athen · Se mer »
Avesta (skriftsamling)
Et «ildtempel» i Yazd, Iran.Avesta eller Zend-Avesta er en tekstsamling fra zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr.
Ny!!: Moirer og Avesta (skriftsamling) · Se mer »
Avestisk
Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.
Ny!!: Moirer og Avestisk · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Moirer og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Britomartis
Minos og Britomartis. Limoges ca 1600 Britomartis (gresk: Βριτόμαρτις, søte jomfru) er i gresk mytologi en kretensisk nymfe eller gudinne, datter til Zevs og Karme.
Ny!!: Moirer og Britomartis · Se mer »
Daimon
Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd». hell og lykke i gresk mytologi. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god ånd». Daimon (gresk: δαίμων; «gudelignende kraft, skjebne, gud») er en guddom, ånd eller et særskilt vesen som viser sin kraft i naturen.
Ny!!: Moirer og Daimon · Se mer »
Danaë
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes.
Ny!!: Moirer og Danaë · Se mer »
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
Ny!!: Moirer og De mørke århundrer i Hellas · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Moirer og De tolv olympiske guder · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Moirer og Delfi · Se mer »
Den egyptiske dødeboken
Dødeboken eller Den egyptiske dødeboken er en samling gammelegyptiske gravtekster.
Ny!!: Moirer og Den egyptiske dødeboken · Se mer »
Dharma
Dharma (sanskrit; devanāgarī धर्म) eller dhamma (pāḷi) betyr Naturlov eller Virkelighet, og i religiøs sammenheng kan det oversettes til Læren om den underliggende sannhet.
Ny!!: Moirer og Dharma · Se mer »
Dike (gudinne)
Dike (gresk: Δίκη, Dikē; «rettferdighet») var i henhold til gresk mytologi en gudinne og den moralske ånd for orden og rettferdig dom basert på uminnelig skikk og bruk, da i betydningen av sosialt påtvungne normer og konvensjonelle regler.
Ny!!: Moirer og Dike (gudinne) · Se mer »
Diser
Diser var i norrøn mytologi en gruppe kvinnelige åndevesener.
Ny!!: Moirer og Diser · Se mer »
Egyptisk mytologi
Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.
Ny!!: Moirer og Egyptisk mytologi · Se mer »
Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
Ny!!: Moirer og Eileithyia · Se mer »
Eirene (gudinne)
Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.
Ny!!: Moirer og Eirene (gudinne) · Se mer »
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Ny!!: Moirer og Engel · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Moirer og Engelsk · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Moirer og Epos · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Moirer og Etymologi · Se mer »
Eunomia
Eunomia (gresk: Εὐνομία, «god orden», «lovbundet ordning») var i henhold til gresk mytologi en mindre gudinne for lov og lovgivning, og de fleste redegjørelser framstiller henne som en datter av Themis og Zevs.
Ny!!: Moirer og Eunomia · Se mer »
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Ny!!: Moirer og Eventyr · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Moirer og Evripides · Se mer »
Fatalisme
Fatalisme er en filosofisk tanke eller holdning som forutsetter at alle handlinger er bestemt på forhånd for all tid og at mennesker er maktesløse i å endre hva som skal skje.
Ny!!: Moirer og Fatalisme · Se mer »
Fe (eventyr)
''Lily Fairy'', maleri av Luis Ricardo Falero, 1888. Feer (fransk: fée, igjen fra italiensk: fata; se fata morgana), Bokmålsordboka, Online Etymology Dictionary er overnaturlige vesener fra folketroen, særlig kvinnelige eventyrskikkelser.
Ny!!: Moirer og Fe (eventyr) · Se mer »
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Ny!!: Moirer og Folkeminne · Se mer »
Fornaldersaga
«Hervors død», maleri av Peter Nicolai Arbo Fornaldersagaer er legendariske sagaer med innhold fra den norrøne tiden før Island ble bebodd og før handlingen i islendingesagaene begynte.
Ny!!: Moirer og Fornaldersaga · Se mer »
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Ny!!: Moirer og Gammelengelsk · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Moirer og Gammelgresk · Se mer »
Germansk mytologi
Germansk mytologi refererer til felles myter og mytologi som tilhører folkene som snakket germanske språk i førkristen tid.
Ny!!: Moirer og Germansk mytologi · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Giganter · Se mer »
Globus
En vanlig globus til hjemmebruk. Globus er en modell av en jordklode, et tredimensjonalt kart over planeten, med all dertil hørende geografisk navngivning og kommentarer på plass.
Ny!!: Moirer og Globus · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Moirer og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Moirer og Gresk mytologi · Se mer »
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Ny!!: Moirer og Gresk religion i antikken · Se mer »
Grotte
Kirkhelleren på Træna hvor de forhistoriske menneskene fant ly for vær og vind for 6000 år siden i Norge. Acsibi grotte, Argentina. En grotte, i et videre begrep også kalt hule, er et naturlig hulrom under bakkenivå eller i naturlige bergarter over bakken, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.
Ny!!: Moirer og Grotte · Se mer »
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Ny!!: Moirer og Gudinne · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Moirer og Hades · Se mer »
Hekabe
Hekabe (gresk: Ἑκάβη, latinsk: Hecuba) var ifølge til gresk mytologi hustru av kong Priamos av Troja under Trojakrigen, og de fikk nitten barn, blant andre Hektor, Paris og Kassandra, alle betydelige figurer i Homers Iliaden.
Ny!!: Moirer og Hekabe · Se mer »
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Ny!!: Moirer og Hekate · Se mer »
Heks
trollbrygg. Miniatyrmaleri fra manuskriptet ''Du Crisme de Vauderye'' (1460) som viser hekser og valdensere som tilber en geitebukk. Valdenserne var et religiøs samfunn opstått i Frankrike på 1170-tallet og forfulgt på samme måte som katarene. Hekser eller valdensere flyvende på sopelime og stokk. Illustrasjon fra Martin Le Frances manuskript ''Le champion des dames'' fra 1451. Heks (av tysk Hexe, av gammelhøytysk hag(a)zuz, hagzissa, av hag.
Ny!!: Moirer og Heks · Se mer »
Hektor
Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.
Ny!!: Moirer og Hektor · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Moirer og Helt · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Herakles · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Moirer og Herodot · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Moirer og Hesiod · Se mer »
Hesykhios fra Alexandria
π, detalj av ''Marcianus graecus'' 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr.
Ny!!: Moirer og Hesykhios fra Alexandria · Se mer »
Hinduisme
Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.
Ny!!: Moirer og Hinduisme · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Moirer og Homer · Se mer »
Horaer
Horaer (gresk: Ὧραι, Hōrai, «sesongene/årstidene»; latin: Horae) var i henhold til gresk mytologi gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger.
Ny!!: Moirer og Horaer · Se mer »
Horoskop
Horoskop er innen astrologien en fullstendig beskrivelse av et menneskes liv på og personlighet på grunnlag av hvordan utseendet på stjernehimmelen ser ut på dette menneskets fødselsøyeblikk.
Ny!!: Moirer og Horoskop · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Moirer og Iliaden · Se mer »
Indoariske språk
Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Moirer og Indoariske språk · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Moirer og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Inkarnasjon
Inkarnasjon (fra latin carne, «kjøtt») er det samme som legemliggjørelse og menneskevordelse.
Ny!!: Moirer og Inkarnasjon · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Moirer og Islam · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Moirer og Károly Kerényi · Se mer »
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Ny!!: Moirer og Khaos · Se mer »
Kismet
Kisme't (etter persisk قسمت qismat og eldre tyrkisk qismat, nå kısmet, av arabisk قسمة, qisma, ki'sme, i utgangspunktet fra قسم, qasama, «dele», «fordele») betyr egentlig «deling», senere «del», «lodd» (قسم, qasama), overført «skjebne», og sikter til hvert menneskes av Gud nøye bestemte livslodd, særlig i eldre tyrkisk fatalistisk tradisjon.
Ny!!: Moirer og Kismet · Se mer »
Knossos
minoiske palasset ved Knossos. Dette er Bastion A ved den nordlige inngangen, kjent for sitt freskomaleri av oksen over den. «Liljenes prins» eller «prestekongerelieff» som er antatt av Evans å være en prestekonge som bærer en liljekrone med påfuglfjær og som leder et usett dyr til ofring. Knossos (gresk Κνωσός) er det største arkeologiske stedet på Kreta, antagelig det seremonielle og politiske senteret til minoisk kultur.
Ny!!: Moirer og Knossos · Se mer »
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Ny!!: Moirer og Kosmogoni · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Moirer og Kosmologi · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Moirer og Kreta · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Moirer og Kronos · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Moirer og Ktoniske guder · Se mer »
Lakshmi
Gudinnen Lakshmi Lakshmi er en hinduisk gudinne for rikdom, lykke, velstand og fruktbarhet.
Ny!!: Moirer og Lakshmi · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Moirer og Latin · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Moirer og Latvia · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Moirer og Litauen · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Moirer og Louvre · Se mer »
Lykke
Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor psykologi, filosofi og religion, men henger tett sammen med glede. Bildet viser en amerikansk brud og hennes brudepike, begge tilsynelatende lykkelige. Glede i et parforhold framstilt i ''Tacuinum Sanitatis'', et populært middelaldermanuskript basert på den arabiske ''Taqwin al‑sihha'', en medisinsk håndbok om urter, helse og velvære. Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette.
Ny!!: Moirer og Lykke · Se mer »
Maat
Maat (transkripsjon, Ma'at) er i egyptisk mytologi gudinne og forvalter av sannhet, rett og orden.
Ny!!: Moirer og Maat · Se mer »
Macbeth (skuespill)
Macbeth (engelsk originaltittel: The Tragedy of Macbeth) er et tragisk drama av William Shakespeare, antatt første gang framført i 1606.
Ny!!: Moirer og Macbeth (skuespill) · Se mer »
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Ny!!: Moirer og Magi · Se mer »
Mandeisk
Mandeisk, også kjent som klassisk mandaisk, er et utrydningstruet semittisk språk som tales av rundt 500 personer i Iran.
Ny!!: Moirer og Mandeisk · Se mer »
Matronekult
Relieff i terrakotta av ''Matres'', fra Bibracte, byen til den keltiske stammen haeduere (''Aedui'') i Gallia Matronekult er en moderne faglig benevnelse for en førkristen germansk og keltisk kultpraksis som var knyttet til kvinnelige makter.
Ny!!: Moirer og Matronekult · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Moirer og Megara · Se mer »
Meleagros
Meleagros (gresk: Μελέαγρος, Meléagros) var i henhold til gresk mytologi en helt beæret i sin temenos ved Kalydon i Aitolia.
Ny!!: Moirer og Meleagros · Se mer »
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Ny!!: Moirer og Metafor · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Moirer og Middelhavet · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Moirer og Minoisk kultur · Se mer »
Moses Finley
Moses Isaac Finley (født Finkelstein 20. mai 1912 i New York, død 23. juni 1986) var en amerikansk og britisk lærer og professor i antikkens historie.
Ny!!: Moirer og Moses Finley · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Mykensk kultur · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Moirer og Myte · Se mer »
Nekromantiker
Gustav Doré 1866 Nekromantiker, på norsk også kalt nekromant, (dannet av gresk: νεκρός (nekrós), «død», og μαντεία (manteía), «spådom») er en person som behersker nekromanti, det vil si utøver dødemaning og spådomskunst på grunnlag av opplysninger om framtida og annet som ånder etter avdøde angivelig skal besitte.
Ny!!: Moirer og Nekromantiker · Se mer »
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Ny!!: Moirer og Nemesis · Se mer »
Norne
En symbolsk framstilling av herskernornene viser Urd (fortida) som nedtegner handlingene, Verdande (nåtida) som veier på rettferdighetens vekt og Skuld (framtida) som dømmer med sverd. Maleri av J.L. Lund (1777–1867). ''Edda'' fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene.
Ny!!: Moirer og Norne · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Moirer og Norrøn · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Moirer og Norrøn mytologi · Se mer »
Nygresk
Gateskilt i Rethymno til ære for øya Psara: ''Psaron (genetivformen) gate, den historiske øya fra 1821-revolusjonen'' Nygresk språk, i dagligtale kun gresk, også kalt moderne gresk ((Νέα) Ελληνικά, (Νέα) Ελληνική eller Νεοελληνική; Nea Elliniká, Elliniki), er et levende språk som tales og skrives i Hellas i dag, men har utviklet fra gammel eller klassisk gresk.
Ny!!: Moirer og Nygresk · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Moirer og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Moirer og Nyx · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Moirer og Odysseen · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Moirer og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Moirer og Oldtidens Egypt · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Moirer og Orakel · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Moirer og Orfisme · Se mer »
Parcerne
''Parcae'' med livets tråd. Skulptur av Jean Baptiste Joseph Debay d.e. Parcerne (latin: parcae) var i romersk mytologi skjebnens gudinner, som vever livstråden for hvert menneske fra fødselen til døden.
Ny!!: Moirer og Parcerne · Se mer »
Patroklos
Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios, sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris), og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles.
Ny!!: Moirer og Patroklos · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Moirer og Pausanias (geograf) · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Moirer og Persisk · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Moirer og Pindar · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Moirer og Platon · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Moirer og Polis · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Moirer og Poseidon · Se mer »
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Ny!!: Moirer og Priamos · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Moirer og Profeti · Se mer »
Rigveda
Rig Veda eller Rigveda (sanskrit ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene.
Ny!!: Moirer og Rigveda · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Moirer og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Moirer og Romersk mytologi · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Moirer og Russisk · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Moirer og Sanskrit · Se mer »
Septer
svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.
Ny!!: Moirer og Septer · Se mer »
Simonides fra Keos
Simonides fra Keos (gresk: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea.
Ny!!: Moirer og Simonides fra Keos · Se mer »
Sirene (mytologi)
Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Ny!!: Moirer og Sirene (mytologi) · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Moirer og Skjebne · Se mer »
Skuld
...''den yngste av nornene, ho som heiter Skuld''... Frimerke fra Færøyene av Anker Eli Petersen som avbilder nornene (2003). Skuld (norrønt Skuld, trolig fra verbet skulu, «å skulle») er i norrøn mytologi den yngste av nornene, den som representerer framtiden.
Ny!!: Moirer og Skuld · Se mer »
Solur
Solur ved Hisøy kirke, Arendal (58.4332°N, 8.7479°Ø) 2006-05-15 18:58(klokketid).
Ny!!: Moirer og Solur · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Moirer og Sparta · Se mer »
Spøkelse
går igjen etter døden. Illustrasjonen er fra Charles Dickens' ''En julefortelling'' fra 1843 der den gjerrige Ebenezer Scrooge møter en rekke gjenferd og ånder julenatta som belærer ham om verdien av jul og gavmildhet. Spøkelser (av middelnedertysk spökels, av spöken.
Ny!!: Moirer og Spøkelse · Se mer »
Spinning (tekstil)
Bondejente spinner med håndtein og håndrokk. Oljemaleri av Karl Briullov fra 1800-tallet. Kvinneportrett ved spinnerokken. Malt i 1529. Oljemaleri på trepanel, malt av Marten van Heemskerck. Tilhører Rijksmuseum, Amsterdam. Spinnemaskin - en Spinning-Jenny - i tekstilfabrikken Cromford i Ratingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Fabrikken er i dag museum. Spinning, er å spinne, snurre, rotere noe.
Ny!!: Moirer og Spinning (tekstil) · Se mer »
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Ny!!: Moirer og Staten (dialog) · Se mer »
Tekmor (mytologi)
Tekmor (gresk: Τέκμωρ) er i henhold til gresk mytologi en mytisk, uklar og opphavelig gudinne, beslektet med livets begrensning og slutt.
Ny!!: Moirer og Tekmor (mytologi) · Se mer »
Thanatos
Tvillingbrødrene Hypnos og Thanatos er i greske sagn personifikasjoner for henholdsvis «søvn» og «død». Moren deres er Nyx («natten»). Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død») er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden.
Ny!!: Moirer og Thanatos · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Moirer og Theben (Hellas) · Se mer »
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Ny!!: Moirer og Themis · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Moirer og Theogonien · Se mer »
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Ny!!: Moirer og Thetis · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Moirer og Titaner · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Moirer og Troja · Se mer »
Trolldom
Fargelagt trykk fra 1600-tallet. Trolldom var den juridiske betegnelsen på trolldoms- og hekserikriminalitet, altså lovbrudd, i den tidsperioden hekseprosessene pågikk.
Ny!!: Moirer og Trolldom · Se mer »
Tyche
Tyche (fra gresk Τύχη, «hell») kan referere til.
Ny!!: Moirer og Tyche · Se mer »
Urd
De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi, nornene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (framtid), spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Urd (Urðr) er i henhold til norrøn mytologi en av nornene, det vil si som rår med menneskenes skjebner.
Ny!!: Moirer og Urd · Se mer »
Urdu
Urdu (اردو) eller urdu-språk, også kjent som lashkari (لشکری), er et indoeuropeisk språk av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India.
Ny!!: Moirer og Urdu · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Moirer og Urindoeuropeisk · Se mer »
Valkyrje
''Valkyrie'' av Peter Nicolai Arbo. Valkyrien fra Hårby på Fyn.https://www.tv2fyn.dk/fyn/fynbo-finder-lille-krigerkvinde-af-solv-fra-vikingetiden Video om funnet Sølvfigur, Nationalmuseet. Valkyrjer er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter.
Ny!!: Moirer og Valkyrje · Se mer »
Vandringsmannen
Vandringsmannen (The Wanderer) er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i Exeterboken.
Ny!!: Moirer og Vandringsmannen · Se mer »
Varuna
Varuna (malayisk: Baruna) er en vedisk gud med tilknytning til himmelen, senere også til havet, i tillegg til Rta (rettferdighet) og Satya (sannhet).
Ny!!: Moirer og Varuna · Se mer »
Vedaene
Et utdrag av Rigveda gjengitt på sanskrit med Devanagari-skrift i et manuskript fra 1800-tallet Vedaene er en av de eldste indiske tekstene vi kjenner.
Ny!!: Moirer og Vedaene · Se mer »
Vekt
Johannes Vermeer En vekt er i allmennhet et måleinstrument som skal kunne måle et legemes masse (SI-enhet: kilogram, kg) indirekte via måling av tyngde (SI-enhet: newton, N).
Ny!!: Moirer og Vekt · Se mer »
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Moirer og Verb · Se mer »
Verdande
Verdande («det som er i ferd med å bli») er i den norrøne mytologien en av de tre nornene, skjebnegudinnene, som sitter ved Yggdrasils røtter og spinner menneskers og guders skjebnetråd.
Ny!!: Moirer og Verdande · Se mer »
Vette
Vetter i brødrene Grimms eventyr (1915). En vette (tysk: ''Wichtel'') titter ned fra husveggen i Sophienstraße i Berlin. Vette er en fellesbetegnelse for alle overnaturlige vesener.
Ny!!: Moirer og Vette · Se mer »
Vevstol
Vevstol med hvit renning og fargede islettstråder. Her vist i billedvevteknikk der mønsteret telles og smettes. Vevstolen er en liten flatvev, en bordvev med to skaft Vevstol eller kort vev er en maskin eller innretning konstruert for produksjon av tekstilvev.
Ny!!: Moirer og Vevstol · Se mer »
Voluspå
Volven i ''Vǫluspá'', fremstilt av den svenske maleren Carl Larsson (1853–1919). Voluspå (norrønt: Vǫluspá.
Ny!!: Moirer og Voluspå · Se mer »
Volve
Volven Veleda, som Jules Lenepveu tenkte seg henne. danmarkskrønike, 1898. En volve (alternativt vala, spákona) (norrønt: vǫlva.
Ny!!: Moirer og Volve · Se mer »
Yggdrasil
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.
Ny!!: Moirer og Yggdrasil · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Moirer og Zevs · Se mer »
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Ny!!: Moirer og Zoroastrisme · Se mer »
Omdirigeringer her:
Lachesis, Lakesis, Moira, Moirai, Moirene.
