Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Makedon

Index Makedon

Kart over plasseringen av Makedonia. Makedon (gresk: Μακεδών) eller Makednos (gresk: Μακεδνός) var den eponymiske (den som gir navn til) mytologiske stamfaren til oldtidens makedonere i henhold til ulike antikke greske fragmentariske fortellinger.

Innholdsfortegnelse

  1. 68 relasjoner: Aiolisk gresk, Aiolos, Antikkens olympiske leker, Asyut, Avestisk, Avlyd, Basileus, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Claudius Aelianus, De administrando imperio, Delfi, Den trojanske krig, Dialekt, Diodorus Siculus, Dionysos, Doris (Hellas), Egyptisk mytologi, Elis, Epigrafikk, Epirus, Epitet, Eponym, Eustathios fra Thessalonike, Gaius Julius Hyginus, Gresk, Gresk mytologi, Hegemoni, Hekataios fra Abdera, Heksameter, Hellanikos av Lesbos, Hellen, Helt, Herakles, Herodot, Hesiod, Hettittisk, Historiografi, Iliaden, Illyria, Indoeuropeiske språk, Isidor av Sevilla, Kongeriket Makedonia, Konstantin VII, Latin, Lykaon, Magnesia, Makedonia, Mænade, Morfologi (lingvistikk), Mysia, ... Utvid indeks (18 mer) »

Aiolisk gresk

Greske dialekter om lag 400 f. Kr. Aiolisk gresk er et lingvistisk begrep for å beskrive en rekke dialekter av gammelgresk som ble snakket hovedsakelig i Boiotia (en region i sentrale Hellas), Thessalia og på øya Lesbos nordøst i Egeerhavet og i en del av de greske koloniene i Lilleasia (Aeolis).

Se Makedon og Aiolisk gresk

Aiolos

Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer.

Se Makedon og Aiolos

Antikkens olympiske leker

«Discobolus» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker. Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter. Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas.

Se Makedon og Antikkens olympiske leker

Asyut

Asyut (أسيوط, Asyūṭ; koptisk: ⲥⲓⲟⲟⲩⲧ, Siowt), også stavet Assiout eller Assiut, er en by i midtre Egypt som er provinshovedstad i guvernementet av samme navn Den har en av de største koptisk-katolske bispekirker i landet.

Se Makedon og Asyut

Avestisk

Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.

Se Makedon og Avestisk

Avlyd

Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.

Se Makedon og Avlyd

Basileus

Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas.

Se Makedon og Basileus

Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)

Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.

Se Makedon og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)

Claudius Aelianus

Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.

Se Makedon og Claudius Aelianus

De administrando imperio

De administrando imperio er det vanligvis benyttede latinske navnet på et opprinnelig gresk verk (middelaldergresk: Πρὸς τὸν ἴδιον υἱὸν Ρωμανόν - «For hans egen sønn Romanos») som vil beskrive et rikes styre og administrasjon.

Se Makedon og De administrando imperio

Delfi

Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.

Se Makedon og Delfi

Den trojanske krig

Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.

Se Makedon og Den trojanske krig

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.

Se Makedon og Dialekt

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Se Makedon og Diodorus Siculus

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Se Makedon og Dionysos

Doris (Hellas)

Doris (gresk: Δωρίς; latin: Dores) er et lite fjelldistrikt i antikkens Hellas i hva som i dag er Sentral-Hellas.

Se Makedon og Doris (Hellas)

Egyptisk mytologi

Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.

Se Makedon og Egyptisk mytologi

Elis

Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.

Se Makedon og Elis

Epigrafikk

Romersk gravsten forSextus Gracchius Fronto. Petroglyfer i Wadi Rum (Jordan) Epigrafikk (gresk ἐπιγραφή epi-grafē, bokstavelig «på-skriving», «innskrift») er læren om lesning og tolkning av innskrifter.

Se Makedon og Epigrafikk

Epirus

Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.

Se Makedon og Epirus

Epitet

Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.

Se Makedon og Epitet

Eponym

Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.

Se Makedon og Eponym

Eustathios fra Thessalonike

Eustathios fra Thessalonike (gresk: Εὐστάθιος Θεσσαλονίκης; født ca. 1115 – død 1195/6) var en gresk og bysantinsk erkebiskop og teolog.

Se Makedon og Eustathios fra Thessalonike

Gaius Julius Hyginus

Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.

Se Makedon og Gaius Julius Hyginus

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Makedon og Gresk

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Makedon og Gresk mytologi

Hegemoni

Antonio Gramsci (1891–1937), teoretikeren av kulturelt hegemoni. Hegemoni (fra gresk av hegemon som betyr «fører/veiviser») betyr overherredømme eller lederstilling.

Se Makedon og Hegemoni

Hekataios fra Abdera

Hekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr.

Se Makedon og Hekataios fra Abdera

Heksameter

Heksameter (av gresk hex, «seks» og metron, «mål») er i germansk (tysk, norsk osv.) metrikk et versemål som består av seks takter, vekslende mellom daktyler (tung-lett-lett) og spondeer (tung-tung).

Se Makedon og Heksameter

Hellanikos av Lesbos

Kart over øya Lesbos der Hellanikos sannsynligvis ble født Del av ''Atlantis'' Hellanikos av Lesbos (gresk: Ελλάνικος, født omkring 480 til 490 f.Kr. trolig i Mytilene på Lesbos, død omkring 395 til 405 f.

Se Makedon og Hellanikos av Lesbos

Hellen

Hellen (gresk: Ἕλλην) var den mytologiske patriarken eller stamfaren for hellenerne (Ἕλληνες).

Se Makedon og Hellen

Helt

Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.

Se Makedon og Helt

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Se Makedon og Herakles

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Makedon og Herodot

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Makedon og Hesiod

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Makedon og Hettittisk

Historiografi

Historiografi (fra gresk historiographia) er utforskningen og fremstillingen av historiefagets egen historie.

Se Makedon og Historiografi

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Se Makedon og Iliaden

Illyria

Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.

Se Makedon og Illyria

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Makedon og Indoeuropeiske språk

Isidor av Sevilla

Isidor av Sevilla eller Isidorus Hispalensis (spansk San Isidoro de Sevilla), født ca.

Se Makedon og Isidor av Sevilla

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Se Makedon og Kongeriket Makedonia

Konstantin VII

Zoe. Konstantin VII Porphyrogennetos eller Porphyrogenitus, «den lillafødte» (gresk: Κωνσταντίνος Ζʹ Πορφυρογέννητος; født 18. mai 905 i Konstantinopel, død 9.

Se Makedon og Konstantin VII

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Makedon og Latin

Lykaon

Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.

Se Makedon og Lykaon

Magnesia

Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia.

Se Makedon og Magnesia

Makedonia

Makedonia kan vise til.

Se Makedon og Makedonia

Mænade

Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.

Se Makedon og Mænade

Morfologi (lingvistikk)

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære.

Se Makedon og Morfologi (lingvistikk)

Mysia

Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Makedon og Mysia

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Se Makedon og Mytologi

Najade

Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.

Se Makedon og Najade

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Se Makedon og Oldtidens Makedonia

Olympos

Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.

Se Makedon og Olympos

Osiris

Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).

Se Makedon og Osiris

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Se Makedon og Pausanias (geograf)

Pella

Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.

Se Makedon og Pella

Pieria

Pieria (gresk: Πιερία) er et av prefekturene i Hellas.

Se Makedon og Pieria

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Se Makedon og Ptolemeerdynastiet

Selevkos I Nikator

Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene.

Se Makedon og Selevkos I Nikator

Skolia

Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).

Se Makedon og Skolia

Stefan fra Bysants

Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinus på latin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά).

Se Makedon og Stefan fra Bysants

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Se Makedon og Strabon

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Se Makedon og Synkretisme

Thesprotia

Thesprotia (gresk Θεσπρωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Epirus.

Se Makedon og Thesprotia

Thessalia

Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.

Se Makedon og Thessalia

Toponymi

Toponymi (gresk: τόπος, tópos, «sted» og ὄνομα, ónoma, «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning.

Se Makedon og Toponymi

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Se Makedon og Trakia

Også kjent som Makednos.

, Mytologi, Najade, Oldtidens Makedonia, Olympos, Osiris, Pausanias (geograf), Pella, Pieria, Ptolemeerdynastiet, Selevkos I Nikator, Skolia, Stefan fra Bysants, Strabon, Synkretisme, Thesprotia, Thessalia, Toponymi, Trakia.