27 relasjoner: Autoritet, Bibelen, De ti bud, Domstol, Filosofi, Instinkt, Institusjon, Intersubjektivitet, Jurist, Livssyn, Lov (jus), Menneskerettigheter, Nasjon, Norges lover, Norm (matematikk), Regel, Religion, Samfunn, Sanksjon, Sedvanerett, Skikk og bruk, Sosial norm, Sosiologi, Standard, Stigmatisering, Stortinget, Straff.
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Ny!!: Norm og Autoritet · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Norm og Bibelen · Se mer »
De ti bud
Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene. De tre første bud handler om menneskenes forhold til Gud, mens de sju neste gjelder forholdet mellom mennesker. Profeten Moses med steintavlene der de de ti bud var risset inn, framstilt av den spanske maleren José de Ribera i 1638. Moses har to stråler ut av pannen. Dette fordi det i bibelteksten står: «Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham…» Michelangelos berømte skulptur av Moses fra 1545 viser profeten med kraftfulle horn i panna og to steintavler under armen. hebraiske skrifttegn. De ti bud, eller dekalogen, er en liste av korte religiøse og moralske leveregler.
Ny!!: Norm og De ti bud · Se mer »
Domstol
Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. Fra krigsforbryterdomstolen i Nürnberg («Nürnberg-prosessen») 1945-1946. Hermann Göring, Rudolf Hess, Joachim von Ribbentrop, og Wilhelm Keitel fra venstre på første rad, i annen rad fra venstre: Karl Dönitz, Erich Raeder, Baldur von Schirach, Fritz Sauckel Alta tingrett. En domstol er et organ for løsning og avgjørelse av konflikter.
Ny!!: Norm og Domstol · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Norm og Filosofi · Se mer »
Instinkt
Et instinkt (av latin instinctus, «å handle fornuftig uten å egentlig vite hvorfor») er et medfødt, nedarvet anlegg som er unikt for hver art og hjelper den til å utføre visse handlinger, som ubevisst tjener et eller flere bestemte formål for at den skal kunne overleve, for eksempel en medfødt drift (eksempelvis formere seg, markere seg m.m.) eller en naturlig tilbøyelighet til å gjøre en bestemt handling (eksempelvis predasjon, aggresjon, beskyttelsestrang m.m.). Adferdsbiologi (etologi) er læren om sammenhengen mellom: atferd, læring, instinkt og erfaring.
Ny!!: Norm og Instinkt · Se mer »
Institusjon
Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.
Ny!!: Norm og Institusjon · Se mer »
Intersubjektivitet
Intersubjektivitet (Fra latin: Inter, som betyr mellom, og subjekt som rent bokstavelig betyr underkastelse) betegner det forhold at noe er tilgjengelig for flere enn ett subjekt.
Ny!!: Norm og Intersubjektivitet · Se mer »
Jurist
Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og blir med ikrafttredelse av advokatloven i Norge en beskyttet tittel.
Ny!!: Norm og Jurist · Se mer »
Livssyn
Livssyn er en overordnet, felles og egen benevnelse om det menneske tror om livet og verden, om det finnes noen høyere makt eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter.
Ny!!: Norm og Livssyn · Se mer »
Lov (jus)
Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.
Ny!!: Norm og Lov (jus) · Se mer »
Menneskerettigheter
''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Ny!!: Norm og Menneskerettigheter · Se mer »
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Ny!!: Norm og Nasjon · Se mer »
Norges lover
Norges lover er en norsk, ettbinds trykt lovsamling som første gang ble utgitt i 1926.
Ny!!: Norm og Norges lover · Se mer »
Norm (matematikk)
En norm er i matematikk en funksjon som tilordner en lengde til enhver vektor i et vektorrom.
Ny!!: Norm og Norm (matematikk) · Se mer »
Regel
En regel (latinsk: regula, «Linjal, rettesnor») er en forskrift eller sedvane, og kan vise til.
Ny!!: Norm og Regel · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Norm og Religion · Se mer »
Samfunn
Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).
Ny!!: Norm og Samfunn · Se mer »
Sanksjon
Sanksjon kan være en godkjenning eller en uønsket følge eller reaksjon, og kan vise til.
Ny!!: Norm og Sanksjon · Se mer »
Sedvanerett
Sedvanerett er et juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende for rettssubjektene.
Ny!!: Norm og Sedvanerett · Se mer »
Skikk og bruk
Skikk og bruk er et vanlig uttrykk for hvordan folk steller seg i hverdag og til mere festlige anledninger i en sosial sammenheng.
Ny!!: Norm og Skikk og bruk · Se mer »
Sosial norm
Sosiale normer er såkalt skikk og bruk, det vil si skrevne og uskrevne regler for god oppførsel.
Ny!!: Norm og Sosial norm · Se mer »
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Ny!!: Norm og Sosiologi · Se mer »
Standard
Standard er en teknisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike objekter skal kunne defineres på en entydig måte, for eksempel mål og vekt, eller som beskriver arbeidsmetoder, for eksempel kvalitetsstyring i en bedrift.
Ny!!: Norm og Standard · Se mer »
Stigmatisering
Stigmatisering eller sosialt stigma i sosiologisk forstand er en prosess der individer plasserer andre individer i en bestemt kategori posisjonsinnehavere,.
Ny!!: Norm og Stigmatisering · Se mer »
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Ny!!: Norm og Stortinget · Se mer »
Straff
Frihetsberøvelse og fengselsstraff har vært praktisert svært lenge og i nesten alle samfunn. Bildet viser en zindan, et tradisjonelt sentralasiatisk fengsel i begynnelsen av 1900-tallet. Fotografiet er for øvrig et av verdens første fargefotografier, tatt av russeren Sergei Mikhailovich Prokudin-Gorskii en gang mellom 1909 og 1915. Straff er en negativ reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling, og kan ta mange former.
Ny!!: Norm og Straff · Se mer »
Omdirigeringer her:
Formelle normer, Normer, Uformelle normer.