Raskere tilgang enn browser!
88 relasjoner: Absolutt bevegelse, Akselerasjon, Analytisk geometri, Astronomi, Astronomia nova, Bane, Bevegelsesmengde, Brennpunkt, Christiaan Huygens, Christopher Wren, David Gregory, De revolutionibus orbium coelestium, Den julianske kalenderen, Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo, Dynamikk (mekanikk), Edmond Halley, Ellipse, Eter (fysikk), Euklid, Euklidsk geometri, Friksjon, Fysikk, Galileo Galilei, Genève, Geometri, Gerhard Schøning, Gottfried Leibniz, Gravitasjon, Gunnerusbiblioteket, Harmonisk oscillator, Hastighet, Heliosentrisme, Hypotheses non fingo, Isaac Barrow, Isaac Newton, Johannes Kepler, John Flamsteed, John Locke, Keplers lover, Kjeglesnitt, Klassisk mekanikk, Kvadrat, Latin, Lucasiansk professor i matematikk, Masse, Matematikk, Matematisk analyse, Naturfilosofi, Newtons bevegelseslover, Nikolaus Kopernikus, ..., Opticks, Optikk, Partikkel, Pesten i London 1665, Planet, René Descartes, Retorikk, Richard Feynman, Robert Hooke, Royal Society, Samuel Pepys, Sentrifugalkraft, Solen, Subramanyan Chandrasekhar, Tangent (matematikk), Tid, Treghet, Trinity College (Cambridge), Tyngdekraft, University of Cambridge, 1543, 1609, 1632, 1644, 1664, 1665, 1666, 1674, 1684, 1686, 1687, 1704, 1713, 1726, 1995, 25. mars, 30. juni, 5. juli. Utvid indeks (38 mer) »
Absolutt bevegelse
Absolutt bevegelse (latin: Motus Absolutus) er bevegelse i forhold til et tenkt univers som står i ro.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Absolutt bevegelse · Se mer »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Akselerasjon · Se mer »
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Analytisk geometri · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Astronomi · Se mer »
Astronomia nova
tittelbladet fra ''Astronomia nova'' Astronomia nova eller Astronomia nova sev physica coelestis er et berømt verk av Johannes Kepler utgitt i 1609.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Astronomia nova · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Bane · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Bevegelsesmengde · Se mer »
Brennpunkt
Brennpunkt kan bety.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Brennpunkt · Se mer »
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Christiaan Huygens · Se mer »
Christopher Wren
Christopher Wren (født, død) var en engelsk vitenskapsmann og arkitekt, berømt for sin rolle i gjenoppbyggingen av Londons kirker etter storbrannen i London i 1666.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Christopher Wren · Se mer »
David Gregory
David Gregory (født 3. juni 1659 i Aberdeen, Skottland, død 10. oktober 1708 i Maidenhead, England) var en skotsk astronom.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og David Gregory · Se mer »
De revolutionibus orbium coelestium
Forsiden av ''De revolutionibus'', andre utgave De revolutionibus orbium coelestium (Om verdenshimmellegemenes bevegelser, tysk Über die Kreisbewegungen der Himmelskörper, polsk: O obrotach sfer niebieskich), første gang utgitt i 1543 i Nürnberg, er boken som la grunnlaget for den heliosentriske teorien, den er mesterverket til astronomen Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543).
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og De revolutionibus orbium coelestium · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Den julianske kalenderen · Se mer »
Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo
Utgave fra 1874 Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo eller Dialog om verdens to hovedsystem er et klassisk vitenskapelig verk forfattet av Galileo Galilei og publisert i 1632.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo · Se mer »
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »
Edmond Halley
Edmond Halley Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Edmond Halley (født i London, død i Greenwich) var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Edmond Halley · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Ellipse · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Eter (fysikk) · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Euklid · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Euklidsk geometri · Se mer »
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Friksjon · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Galileo Galilei · Se mer »
Genève
Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Genève · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Geometri · Se mer »
Gerhard Schøning
Gerhard Schøning (født 2. mai 1722, død 18. juli 1780) var en norsk historiker.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Gerhard Schøning · Se mer »
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Gottfried Leibniz · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Gravitasjon · Se mer »
Gunnerusbiblioteket
Gunnerusbiblioteket i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Gunnerusbiblioteket · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Harmonisk oscillator · Se mer »
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Hastighet · Se mer »
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Heliosentrisme · Se mer »
Hypotheses non fingo
Isaac Newton portrettert av Godfrey Kneller i 1689 Hypotheses non fingo (latin: Jeg danner ingen hypoteser) er et berømt sitat fra Isaac Newton, som skriver seg fra essayet General Scholium som var lagt til tredjeutgaven av hans Philosophiæ naturalis principia mathematica (utgitt 25. mars 1726).
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Hypotheses non fingo · Se mer »
Isaac Barrow
Isaac Barrow (født 1630, død 4. mai 1677) var professor i matematikk og gresk, og hadde Isaac Newton som en av sine elever.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Isaac Barrow · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Isaac Newton · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Johannes Kepler · Se mer »
John Flamsteed
Samtidig tegning av Flamsteed. Byste av Flamsteed i Royal Observatory Greenwich. John Flamsteed (født 19. august 1646 i Derby i England, død 31. desember 1719) var en engelsk astronom.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og John Flamsteed · Se mer »
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og John Locke · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Keplers lover · Se mer »
Kjeglesnitt
Ulike kjeglesnitt oppstår avhengig av snittplanets retning, parabel når det er parallelt med siden i dobbeltkjeglen (1), ellipse eller sirkel når det skjærer gjennom kjeglen (2) og hyperbel når snittplanet skjærer gjennom begge kjeglene (3). Et snitt mellom en kjegleflate og et plan kan gi ulike typer kjeglesnitt Et kjeglesnitt er en kurve, laget som en skjæringslinje mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Kjeglesnitt · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Kvadrat · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Latin · Se mer »
Lucasiansk professor i matematikk
Fra Universitetet i Cambridge Lucasiansk professor (i matematikk) eller innehaver av den lucasianske lærestol (i matematikk) (engelsk: Lucasian Chair of Mathematics) er tittelen som følger det matematiske professorat ved Universitetet i Cambridge.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Lucasiansk professor i matematikk · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Masse · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Matematikk · Se mer »
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Matematisk analyse · Se mer »
Naturfilosofi
Isaac Newton kalte sin vitenskapelige avhandling fra 1687 for Philosophiæ naturalis principia mathematica: ''matematiske prinsipper for naturlig filosofi''. Naturfilosofi eller naturens filosofi (kjent på latin som philosophia naturalis) er et begrep brukt om de objektive studier av naturen og det fysiske univers.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Naturfilosofi · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Nikolaus Kopernikus · Se mer »
Opticks
Førsteutgaven fra 1704 av «''Opticks or a treatise of the reflections, refractions, inflections and colours of light''» Opticks er en bok som ble skrevet av den engelske fysikeren Isaac Newton, og som ble publisert i 1704.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Opticks · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Optikk · Se mer »
Partikkel
Partikkel kan vise til.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Partikkel · Se mer »
Pesten i London 1665
Oppsamling av døde til gravlegging under den store pesten. Oversikt over begravelser etter pesten i London 1665. Pesten i London 1665, på engelsk kjent som The Great Plague («Den store pesten») var en voldsom epidemi som varte fra 1665 til 1666.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Pesten i London 1665 · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Planet · Se mer »
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og René Descartes · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Retorikk · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Richard Feynman · Se mer »
Robert Hooke
Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Robert Hooke · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Royal Society · Se mer »
Samuel Pepys
Samuel Pepys (født 23. februar 1633, død 26. mai 1703) var en engelsk marineadministrator og forfatter.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Samuel Pepys · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Sentrifugalkraft · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Solen · Se mer »
Subramanyan Chandrasekhar
Subramanyan Chandrasekhar (født 19. oktober 1910, død 21. august 1995) var en indisk astrofysiker.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Subramanyan Chandrasekhar · Se mer »
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Tangent (matematikk) · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Tid · Se mer »
Treghet
Treghet eller massetreghet er innen fysikken en egenskap ved all materie som gjør at legemer motsetter seg endringer av bevegelsestilstanden.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Treghet · Se mer »
Trinity College (Cambridge)
Trinity gårdsplass med fontene Trinity College er et av de mange kollegiene under University of Cambridge i England.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Trinity College (Cambridge) · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og Tyngdekraft · Se mer »
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og University of Cambridge · Se mer »
1543
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1543 · Se mer »
1609
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1609 · Se mer »
1632
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1632 · Se mer »
1644
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1644 · Se mer »
1664
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1664 · Se mer »
1665
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1665 · Se mer »
1666
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1666 · Se mer »
1674
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1674 · Se mer »
1684
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1684 · Se mer »
1686
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1686 · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1687 · Se mer »
1704
1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1704 · Se mer »
1713
1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1713 · Se mer »
1726
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1726 · Se mer »
1995
1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 1995 · Se mer »
25. mars
25.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 25. mars · Se mer »
30. juni
30.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 30. juni · Se mer »
5. juli
5.
Ny!!: Philosophiæ naturalis principia mathematica og 5. juli · Se mer »
Omdirigeringer her:
Philosophiae Naturalis Principia Mathematica, Philosophiae naturalis principia mathematica, Philosophiæ naturalis principia mathematica (utgitt 5. juli 1687), Principia, Principia Mathematica.
