Raskere tilgang enn browser!
46 relasjoner: Alexandria, Anatolia, Arsinoe IV av Egypt, Berenike IV Epifaneia, De sibyllinske bøkene, Den romerske republikk, Det ptolemeiske kongedømme, Det romerske senatet, Diktatur, Dio Cassius, Epitet, Eusebius av Cæsarea, Farao, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, Julius Cæsar, Kleopatra, Kleopatra Berenike III, Kleopatra IV av Egypt, Kleopatra V Tryfaena, Kleopatra VI Tryfaena, Kos, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Tullius Cicero, Mitridates VI av Pontos, Oldtidens Egypt, Pompeius, Pontos (oldtidsrike), Ptolemaios III Euergetes, Ptolemaios IV Filopator, Ptolemaios IX Lathyros, Ptolemaios VIII Fyskon, Ptolemaios XI Aleksander, Ptolemaios XIII av Egypt, Ptolemaios XIV av Egypt, Ptolemeerdynastiet, Republikken Kypros, Roma, Romerriket, Strabon, Syria, Tempelet i Idfu, 51 f.Kr., 55 f.Kr., 58 f.Kr., 80 f.Kr..
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Alexandria · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Anatolia · Se mer »
Arsinoe IV av Egypt
Arsinoe IV (gresk: Ἀρσινόη, født en gang mellom 68 og 65 f.Kr., død 41 f.Kr.) var den yngste datteren til Ptolemaios XII Auletes, konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Arsinoe IV av Egypt · Se mer »
Berenike IV Epifaneia
Berenike IV Epifaneia (gresk: Βερενίκη; født ca. 76 f.Kr., død juli 55 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios XII Auletes og antagelig av Kleopatra V Tryfaena, og var søster av Kleopatra VII, Arsinoe IV, Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV. I år 58 f.Kr. underla Roma seg Kypros som til da var styrt av en bror av Ptolemaios XII Auletes, og det brøt ut opptøyer i hovedstaden Alexandria i raseri over kongens pro-romerske politikk og høye skatter som gikk til å betale bestikkelser til romerne. Auletes ble tvunget til å flykte i september samme år og de nye herskerne i Egypt er dronningmoren Kleopatra V Tryfaena og datteren Berenike IV Epifaneia. StrabonStrabon 12.3.34 og 17.1.11 hevdet at hun var den eneste legitime datteren av Auletes. Det utsagnet er tvilsomt med tanke på hennes øvrige søstre og er derfor ikke særlig troverdig utsagn. Et bedre bevis er at hun ble akseptert av befolkningen i Alexandria som dronning. Det er også hevdet at hun var svært glad i mote og luksus, og således var ansvarlig for økte utgifter, men det kan gjerne være sladder grunnet at hun var en kvinne. Auletes og den senere så berømte datteren Kleopatra VII flyktet til Roma for å skaffe romersk militær og økonomisk hjelp til å gjenvinne tronen i Egypt. Det synes som om Kleopatra V Tryfaena forsvinner i 57 f.Kr. da det ikke finnes referanser om henne etter dette året. Det kan bety at Berenike IV Epifaneia, da rundt tyve år, fikk henne drept for å kunne styre som enehersker. At kvinne skal kunne herske alene er utenkelig. Hun var forventet å gifte seg og få en mann som medregent. Da hun ikke ville det, forsøkte hennes konsuler å tvinge henne til å gifte seg med prins Selevkos VII Kybiosaktes, en annen prins av det forgangne Selevkideriket, sønn av Antiokos X Eusebes og ptolemeiske Kleopatra Selene I. Hun løste problemet ved å få ham kvalt kort tid etter bryllupet og forble således alene om makten. Det var offentlig frykt i Alexandria at det ptolemeiske styre ville gå i oppløsning grunnet hennes stahet. Det ble ført flere forhandlinger om ekteskap til mulige kandidater. En av dem var Filip II Filorhomaios, den detroniserte og siste kongen av Selevkideriket øst for Egypt, som ønsket å overta den ptolemeiske tronen i Egypt ved å gifte seg med Berenike IV, men den romerske guvernøren i Syria, Aulus Gabinius, satte en stopper for disse planene., Livius.org En ny ektemann ble funnet, Archelaos, en yppersteprest fra Komana i Kappadokia, men han ble ikke medregent. Han hadde blitt utpekt til sin religiøse posisjon av den romerske hærføreren Pompeius, og hevdet selv å være en sønn av Mitridates VI av Pontos og således kongelig. Den greske historikeren Strabon skrev at hans far var en Archelaos, en general av Mitridates VI fra den første mitridatiske krig som hadde hoppet av til romerne. Vinteren 56/55 f.Kr. gikk Aulus Gabinius med på å støtte Ptolemaios XII Auletes etter en stor bestikkelse. Den romerske hæren invaderte Egypt fra Midtøsten og antagelig i mars samme år sto Auletes igjen i Alexandria. I juni ble Epifaneia halshogd. Hennes ektefelle Archelaos, som tidligere hadde vært en venn av romerne og særlig Pompeius, døde i kamp mot romerne.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Berenike IV Epifaneia · Se mer »
De sibyllinske bøkene
Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og De sibyllinske bøkene · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Den romerske republikk · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Det romerske senatet · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Diktatur · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Dio Cassius · Se mer »
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Epitet · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Farao · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Gresk · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Julius Cæsar · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Berenike III
Kleopatra Berenike III (gresk: Κλεοπάτρα Βερενίκη; født 115/114 f.Kr. ved Chris Bennett - død 22. april 80 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 81 til 80 f.Kr., og muligens også tidligere fra 101 til 88 f.Kr. sammen med hennes onkel og ektemann Ptolemaios X Aleksander. Kleopatra Berenike IIIs æresnavn var Filopator, skjønt det finnes ikke samtidige bevis på det, men hun ble opptatt i den dynastiske kult som den «brorelskede gudinne», det er derfor antatt at Filopator var den tittelen hun valgte.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kleopatra Berenike III · Se mer »
Kleopatra IV av Egypt
Kleopatra IV (gresk: Κλεοπάτρα; født ca. 138 f.Kr. – død 112 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt kortvarig i tiden 116-115 f.Kr. og styrte sammen med sin ektemann Ptolemaios IX Lathyros. Senere ble hun dronning av minst halvparten av det hellenistiske Selevkideriket (hovedsakelig dagens Syria) som hustru av Antiokos IX Kyzikenos. av Chris Bennett.Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kleopatra IV av Egypt · Se mer »
Kleopatra V Tryfaena
Kleopatra V Tryfaena (gresk: Κλεοπάτρα; født ca. 95 f.Kr. - død ca. 69/68 f.Kr. eller ca. 57 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kleopatra V Tryfaena · Se mer »
Kleopatra VI Tryfaena
Kleopatra VI Tryfaena (gresk: Κλεοπάτρα Τρύφαινα; født ca.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kleopatra VI Tryfaena · Se mer »
Kos
Kos (gresk: Κως) er en gresk øy og den tredje største i øygruppa Dodekanesene, som ligger øst i Egeerhavet.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Kos · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mitridates VI av Pontos
En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr. Han er kjent som en av Romerrikets mest formidable og suksessfulle fiender, og som kjempet mot tre av de største generalene i senrepublikken: Sulla, Lucullus og Pompeius den store.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Mitridates VI av Pontos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Oldtidens Egypt · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Pompeius · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Ptolemaios III Euergetes
Ptolemaios III Euergetes (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης, Ptolemaĩos Euergétēs, styrte 246–222 f.Kr.) var den tredje herskeren i ptolemeerdynastiet i det ptolomeiske rike i Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios III Euergetes · Se mer »
Ptolemaios IV Filopator
Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios IV Filopator · Se mer »
Ptolemaios IX Lathyros
Ptolemaios IX Soter II eller Lathyros (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ Λάθυρος; født 140/139 f.Kr. - død desember 81 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tre omganger, fra 116 til 110 f.Kr.; fra 109 til 107 f.Kr.; og fra 88 til 81 f.Kr. I de mellomliggende periodene var det hans bror Ptolemaios X Aleksander som styrte. Han var sønn av Ptolemaios VIII Fyskon og Kleopatra III.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios IX Lathyros · Se mer »
Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios VIII Euergetes II, kalt Fyskon (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης; født ca. 184/183 f.Kr. — død 26. juni 116 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Han var sønn av Kleopatra I Syra og Ptolemaios V Epifanes, og var yngre bror Ptolemaios VI Filometor og søsteren Kleopatra II som både Filometor og han selv ble gift med. Han giftet seg i tillegg med Kleopatra IIs datter Kleopatra III, sin egen niese.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios VIII Fyskon · Se mer »
Ptolemaios XI Aleksander
Ptolemaios XI Aleksander II (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος; født ca. 105 f.Kr. - død 80 f.Kr.), Mahlon H. Smith var et medlem ptolemeerdynastiet som hersket i ptolemeiske Egypt i noen få dager i 80 f.Kr.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios XI Aleksander · Se mer »
Ptolemaios XIII av Egypt
Ptolemaios XIII (født 62/61 f.Kr., død 13. januar(?) 47 f.Kr.) hersket 51 f.Kr.–13.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios XIII av Egypt · Se mer »
Ptolemaios XIV av Egypt
Ptolemaios XIV (levde 60/59 f.Kr.–44 f.Kr., hersket 47–44 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios XII av Egypt og en av de siste medlemmene av ptolemei-dynastiet i Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios XIV av Egypt · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Republikken Kypros · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Romerriket · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Strabon · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Syria · Se mer »
Tempelet i Idfu
Tempelet i Idfu (Edfu) var tilegnet falkeguden Horus i det gamle Egypt. Bildet viser den monumentale fasaden med pylonen, en portbygning med to brede sidetårn med skrånende sider og flat topp. Innenfor helligdommen av tempelets midtre. Relieffer på veggene. Tempelet i Idfu (Edfu) er en tempelruin fra oldtidens Egypt som var tilegnet falkeguden Horus og ligger på vestbredden av Nilen i byen Idfu.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og Tempelet i Idfu · Se mer »
51 f.Kr.
051.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og 51 f.Kr. · Se mer »
55 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og 55 f.Kr. · Se mer »
58 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og 58 f.Kr. · Se mer »
80 f.Kr.
080.
Ny!!: Ptolemaios XII Auletes og 80 f.Kr. · Se mer »
