Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Reductio ad absurdum

Index Reductio ad absurdum

Reductio ad absurdum (latin for «tilbakeførsel til det meningsløse»), apagogisk argument (gresk ἀπαγωγή.

Innholdsfortegnelse

  1. 19 relasjoner: Aristoteles, Bevis (vitenskap), Brøk, Deduksjon (filosofi), Empiri, Euklid, Fysikk, Gresk, Irrasjonalt tall, Konjunksjon (logikk), Kontradiksjon, Kvadratroten av 2, Logikk, Negasjon, Positivt tall, Retorikk, Sannhet, Setningslogikk, Subjunksjon (logikk).

  2. Madhyamaka

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Reductio ad absurdum og Aristoteles

Bevis (vitenskap)

I vitenskapsteorien mener man med bevis en allmenngyldig begrunnelse for et utsagn (eller en påstand), som tvingende demonstrerer utsagnets gyldighet eller sannhet.

Se Reductio ad absurdum og Bevis (vitenskap)

Brøk

En brøk er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.

Se Reductio ad absurdum og Brøk

Deduksjon (filosofi)

Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.

Se Reductio ad absurdum og Deduksjon (filosofi)

Empiri

Empiri (fra gresk empeirikós.

Se Reductio ad absurdum og Empiri

Euklid

Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.

Se Reductio ad absurdum og Euklid

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Reductio ad absurdum og Fysikk

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Reductio ad absurdum og Gresk

Irrasjonalt tall

Et irrasjonalt tall er et reelt tall som ikke kan skrives som en brøk av to heltall, i motsetning til rasjonale tall.

Se Reductio ad absurdum og Irrasjonalt tall

Konjunksjon (logikk)

Konjunksjon eller logisk og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin con.

Se Reductio ad absurdum og Konjunksjon (logikk)

Kontradiksjon

Kontradiksjon (Fra latin contradictio, motsigelse) viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes.

Se Reductio ad absurdum og Kontradiksjon

Kvadratroten av 2

rettvinklet likebeint trekant er '''1''', vil hypotenusen ifølge Pythagoras’ læresetning være '''√2'''. Kvadratroten av 2 er det tallet som gir 2 når det multipliseres med seg selv.

Se Reductio ad absurdum og Kvadratroten av 2

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Se Reductio ad absurdum og Logikk

Negasjon

Negasjon (av latin negatio) betyr nektelse og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken.

Se Reductio ad absurdum og Negasjon

Positivt tall

Et positive tall er et reelt tall som er større enn null, som for eksempel 3, 6 og 163.

Se Reductio ad absurdum og Positivt tall

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Se Reductio ad absurdum og Retorikk

Sannhet

Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig.

Se Reductio ad absurdum og Sannhet

Setningslogikk

Setningslogikk (også utsagnslogikk, proposisjonslogikk eller junktorlogikk) er en grunnleggende gren av den moderne logikken.

Se Reductio ad absurdum og Setningslogikk

Subjunksjon (logikk)

Subjunksjon (også implikasjon) er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin sub.

Se Reductio ad absurdum og Subjunksjon (logikk)

Se også

Madhyamaka

Også kjent som Ad absurdum, Ad absurdum bevis, Ad absurdum-bevis, Apagogisk argument, Bevis ved kontradiksjon, In absurdum, Kontradiksjonsbevis, Reductio ad falsum, Reductio ad impossibile, Reductio ad incommodum, Reductio ad ridiculum.