Raskere tilgang enn browser!
64 relasjoner: Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Anabasis, Anatolia, Aristeides, Arkadia, Artabazos, Asopos, At Meydani, Athen, Boiotia, Bystat, Delfi, Diodorus Siculus, Eforos, Egeerhavet, Egina, Epidauros, Eretria, Falanks, Folketelling, Fotios I av Konstantinopel, Hellas, Helotene, Herodot, Hoplitt, Hyacinthia, Istanbul, Jonia, Kefallinia, Khalkis, Konstantin den store, Korint, Ktesias fra Knidos, Mardonius, Megara, Mykene, Orakel, Pausanias (general), Peloponnes, Perioikene, Perserkrigene, Perserriket, Plataiai, Plutark, Potidaia, Sikyon, Slaget ved Mykale, Slaget ved Salamis, Sparabara, ..., Sparta, Strymon, Tegea, Theben (Hellas), Thespiai, Thessalia, Tiryns, Troizen, Våpen, Xerxes I av Persia, 27. august, 4. århundre, 479 f.Kr., 9. århundre. Utvid indeks (14 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Aleksander I av Makedonia · Se mer »
Anabasis
Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Anabasis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Anatolia · Se mer »
Aristeides
Et ostrakon (keramikkskår) med navnet Aristeides, Det antikke agoramuseet i Athen. Ostrakon med Aristides' inskripsjon. Aristeides, (gresk: Ἀριστείδης) (født 530 f.Kr., død 468 f.Kr.) var en athensk statsmann som huskes som dyktig hærfører under perserkrigene.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Aristeides · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Arkadia · Se mer »
Artabazos
* Artabazos I av Frygia.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Artabazos · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Asopos · Se mer »
At Meydani
At Meydanı At Meydanı er det nåværende tyrkiske navnet på den plassen i Istanbul som var Konstantinopels hippodrom (gresk: Ἱππόδρομος τῆς Κωνσταντινουπόλεως, Hippódromos tēs Kōnstantinoupóleōs).
Ny!!: Slaget ved Plataiai og At Meydani · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Athen · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Boiotia · Se mer »
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Bystat · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Delfi · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Diodorus Siculus · Se mer »
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Eforos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Egeerhavet · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Egina · Se mer »
Epidauros
Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Epidauros · Se mer »
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Eretria · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Falanks · Se mer »
Folketelling
En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Folketelling · Se mer »
Fotios I av Konstantinopel
Omslaget til en senere utgave av Fotios' ''Bibliotheke''. Fotios (født ca. 815 i Konstantinopel, død 6. februar 893 i Bordi i Armenia) var en bysantinsk sammenstiller av en encyklopedi og patriark av Konstantinopel.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Fotios I av Konstantinopel · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Hellas · Se mer »
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Helotene · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Herodot · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Hoplitt · Se mer »
Hyacinthia
Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Hyacinthia · Se mer »
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Istanbul · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Jonia · Se mer »
Kefallinia
Kefallinia (gresk: Κεφαλληνία), også kalt Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyer i vestlige Hellas med et areal på 781 km².
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Kefallinia · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Khalkis · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Konstantin den store · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Korint · Se mer »
Ktesias fra Knidos
Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Ktesias fra Knidos · Se mer »
Mardonius
Mardonius kan være.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Mardonius · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Megara · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Mykene · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Orakel · Se mer »
Pausanias (general)
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Pausanias (general) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Peloponnes · Se mer »
Perioikene
Perioikene (gresk:περί / perí, «rundt» og οἶκος / oikos, «boligen») tilhørte den uavhengige gruppen av frie, men som ikke var borgere av den greske bystaten Sparta.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Perioikene · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Perserkrigene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Perserriket · Se mer »
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Plataiai · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Plutark · Se mer »
Potidaia
Levninger av den antikke bymuren. Potidaia (gresk: Ποτίδαια) var en gresk by i oldtiden som ble grunnlagt som koloni av korintere en gang rundt 600 f.kr.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Potidaia · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Sikyon · Se mer »
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Slaget ved Mykale · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Slaget ved Salamis · Se mer »
Sparabara
Sparabara (persisk: «skjoldbærer») var frontlinjeinfanteriet til akamenidenes rike.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Sparabara · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Sparta · Se mer »
Strymon
Strymon er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae).
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Strymon · Se mer »
Tegea
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i Hellas fram til 1.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Tegea · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Theben (Hellas) · Se mer »
Thespiai
Thespiai (gresk: Θεσπιαι, Thespiai) var en antikk gresk by i Boeotia.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Thespiai · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Thessalia · Se mer »
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Tiryns · Se mer »
Troizen
Troizen (gresk: Τροιζήν) er en liten by og tidligere kommune nordøst på Argolidhalvøya på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Troizen · Se mer »
Våpen
Et våpen er et redskap som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Våpen · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og Xerxes I av Persia · Se mer »
27. august
27.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og 27. august · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og 4. århundre · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og 479 f.Kr. · Se mer »
9. århundre
9.
Ny!!: Slaget ved Plataiai og 9. århundre · Se mer »
