Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Eretria

Index Eretria

Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.

Åpne i Google Maps

Innholdsfortegnelse

  1. 120 relasjoner: Achaea, Afrodite, Akilles, Akropolis, Alfabet, Anatolia, Andros, Antikken, Antikkens Hellas, Antiope, Apollon, Arkeologi, Artaxerxes I av Persia, Artemis, Aryballos, Athen, Athene, Attikí, Augustus, Østromerriket, Barbar, Boiotia, Bronse, Cyriaco av Ancona, Dareios I av Persia, Datis, De mørke århundrer i Hellas, Demosthenes, Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922, Den greske selvstendighetskrigen, Den trojanske krig, Det athenske sjøforbundet, Det osmanske rike, Dio Cassius, Egeiske øyer, Epigrafikk, Eros, Evvia, Ferje, Filip II av Makedonia, Filip V av Makedonia, Fotografi, Graffiti, Gresk, Gull, Gymnasion, Hektor, Helladisk, Hellas, Hetære, ... Utvid indeks (70 mer) »

  2. Bosetninger etablert i 1824
  3. Byer i antikkens Hellas
  4. Kommuner i Sentral-Hellas

Achaea

Den romerske provins Achaea i år 120 e.Kr. Mynter som feiret provinsen Achaea under keiser Hadrian. Achaea eller Achaia, gresk translitterasjon som Akhaïa (gresk: Αχαΐα) var en provins i Romerriket, bestående av halvøya Peloponnes, den østlige delen av Sentral-Hellas, og deler av Thessalia.

Se Eretria og Achaea

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Se Eretria og Afrodite

Akilles

Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.

Se Eretria og Akilles

Akropolis

Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.

Se Eretria og Akropolis

Alfabet

Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.

Se Eretria og Alfabet

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Eretria og Anatolia

Andros

Andros eller Andro (gresk: Άνδρος) er den nordligste øya i de greske øygruppen Kykladene som ligger i nord rundt 10 km sørøst for Euboea (Evvia) og om lag 3 km nord for Tinos.

Se Eretria og Andros

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Eretria og Antikken

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Eretria og Antikkens Hellas

Antiope

Antiope var den eneste amasonen man vet om i gresk mytologi som giftet seg.

Se Eretria og Antiope

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Se Eretria og Apollon

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Se Eretria og Arkeologi

Artaxerxes I av Persia

Artaxerxes I var konge av Perserriket fra 464 f.Kr. til 424 f.Kr..

Se Eretria og Artaxerxes I av Persia

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Se Eretria og Artemis

Aryballos

Korintisk aryballos med krigermotiv, ca. 580–560 f.Kr., 13,5 cm høy, diameter 13,5 cm, Louvre Élé 357 AryballosBroby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 15.

Se Eretria og Aryballos

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Se Eretria og Athen

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Se Eretria og Athene

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Se Eretria og Attikí

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Se Eretria og Augustus

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Eretria og Østromerriket

Barbar

Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.

Se Eretria og Barbar

Boiotia

Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.

Se Eretria og Boiotia

Bronse

Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.

Se Eretria og Bronse

Cyriaco av Ancona

Cyriaco av Ancona eller Cyriacus av Ancona (italiensk: Ciriaco d'Ancona eller Ciriaco Pizzecolli) (født 31. juli 1391 i Ancona, død 1452 i Cremona) var en italiensk arkeolog, humanist, og epigrafisk reisende.

Se Eretria og Cyriaco av Ancona

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes.

Se Eretria og Dareios I av Persia

Datis

Datis var en medisk admiral som tjente Det persiske riket under Dareios den store.

Se Eretria og Datis

De mørke århundrer i Hellas

De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.

Se Eretria og De mørke århundrer i Hellas

Demosthenes

Demosthenes (født 384, død 322 f.Kr.) regnes som den største av antikkens greske talere.

Se Eretria og Demosthenes

Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922

Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922.

Se Eretria og Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922

Den greske selvstendighetskrigen

Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Se Eretria og Den greske selvstendighetskrigen

Den trojanske krig

Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.

Se Eretria og Den trojanske krig

Det athenske sjøforbundet

Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..

Se Eretria og Det athenske sjøforbundet

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Se Eretria og Det osmanske rike

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Se Eretria og Dio Cassius

Egeiske øyer

'''De egeiske øyer''' De egeiske øyer (gresk: Νησιά Αιγαίου, Nisiá Aigaíou; tyrkisk: Ege Adaları) er en øygruppe i Egeerhavet, med fastlandet til Hellas i vest og Tyrkia i øst.

Se Eretria og Egeiske øyer

Epigrafikk

Romersk gravsten forSextus Gracchius Fronto. Petroglyfer i Wadi Rum (Jordan) Epigrafikk (gresk ἐπιγραφή epi-grafē, bokstavelig «på-skriving», «innskrift») er læren om lesning og tolkning av innskrifter.

Se Eretria og Epigrafikk

Eros

Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.

Se Eretria og Eros

Evvia

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.

Se Eretria og Evvia

Ferje

Rørvik, 2008 Byferja «Vågen» i Bergen Peter Fiskerstrand En ferje, eller en ferge, er en båt eller et skip som frakter passasjerer over avgrensede avstander.

Se Eretria og Ferje

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Se Eretria og Filip II av Makedonia

Filip V av Makedonia

Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.

Se Eretria og Filip V av Makedonia

Fotografi

Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.

Se Eretria og Fotografi

Graffiti

romersk soldat. Statuen Pireusløven i Hellas er utstyrt med runer fra 800-tallet. Moderne graffiti på en offentlig vegg i Barcelona. En tagger i aksjon under et politisk toppmøte i New York i 2004. andre verdenskrig. Graffitiveggmaleri i Dresden. Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer, eller underganger som oftest anonymt.

Se Eretria og Graffiti

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Eretria og Gresk

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Se Eretria og Gull

Gymnasion

Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.

Se Eretria og Gymnasion

Hektor

Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.

Se Eretria og Hektor

Helladisk

Louvre). Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen.

Se Eretria og Helladisk

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Eretria og Hellas

Hetære

«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell. Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas.

Se Eretria og Hetære

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Se Eretria og Homer

Hoplitt

Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.

Se Eretria og Hoplitt

Hydria

Attisk hydria, ca. 530 f.Kr., Louvre F 43 HydriaBroby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 87.

Se Eretria og Hydria

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Se Eretria og Iliaden

Ischia

Ischia er ei øy på Italias vestkyst.

Se Eretria og Ischia

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Eretria og Italia

Janus (mytologi)

Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.

Se Eretria og Janus (mytologi)

John Boardman

John Boardman (født 20. august 1927) er en klassisk kunsthistoriker og arkeolog, «Storbritannias mest framstående historiker innen antikkens gresk kunst.».

Se Eretria og John Boardman

Jonere

Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.

Se Eretria og Jonere

Jordskjelv

FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.

Se Eretria og Jordskjelv

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.

Se Eretria og Justinian I den store

Kea

Kea (gresk: Κέα) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.

Se Eretria og Kea

Keramikk

Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.

Se Eretria og Keramikk

Khalkis

Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.

Se Eretria og Khalkis

Khíos

Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.

Se Eretria og Khíos

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Se Eretria og Konstantinopel

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Eretria og Kristendom

Kumae

Zevs-tempel i Kumae Inngangen til sibyllens grotte Kumae (italiensk: Cuma, gresk: Κύμη, Kyme) er en gammel gresk bosetning nordvest for Napoli i Campania i Italia, nord for odden Misenum.

Se Eretria og Kumae

Lekyth

NAM (Εθνικό Αρχαιολογικό Μουσείο) nr. 1124 Attisk flat lekyth, ca. 410–400 f.Kr., Louvre, Paris, CA 1727 Lekyth eller lekythosBroby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s.

Se Eretria og Lekyth

Louvre

Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.

Se Eretria og Louvre

Malaria

Malaria (av italiensk: mala aria, «dårlig luft»), også kalt sumpfeber, koldfeber eller kaldfeber på norsk, er en infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium, som kan overføres til mennesker og dyr av malariamyggen.

Se Eretria og Malaria

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Se Eretria og Mesopotamia

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Se Eretria og Metall

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Se Eretria og Milet

Mitridates VI av Pontos

En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr.

Se Eretria og Mitridates VI av Pontos

Nekropolis

Inngang til kapell i katakombene ved Kom El Shoqafa, Alexandria, Egypt. Ett av de tre etasjene i nekropolis fra gresk-romersk tid, 100-tallet e.Kr. Nekropolis (gresk «de dødes by» nekros, «død», og polis, «by»), Online Etymology Dictionary er en betegnelse på et større gravsted nær antikke steder eller byer.

Se Eretria og Nekropolis

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Se Eretria og Neolittisk tid

Normannere

Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.

Se Eretria og Normannere

Odyssevs

Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.

Se Eretria og Odyssevs

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Se Eretria og Oldtidens Makedonia

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Se Eretria og Peloponneskrigen

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Eretria og Perserriket

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Se Eretria og Platon

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Se Eretria og Plutark

Polis

For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.

Se Eretria og Polis

Polybios

Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.

Se Eretria og Polybios

Pontos (oldtidsrike)

Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.

Se Eretria og Pontos (oldtidsrike)

Psará

Psará (gresk: Ψαρά) er en gresk øy i Egeerhavet som hører til de nordegeiske øyene.

Se Eretria og Psará

Purpur

Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).

Se Eretria og Purpur

Rødfigurvaser

Kvinne ber ved et alter, Attisk rødfigurkylix av Chairias, omkring 505 f.Kr., det Antikke Agora-muséet i Athen Rødfigurpottemakeri var en type pottemakeri som ble utviklet mellom 530 f.Kr av Andokides-maleren i det antikke Hellas og ble brukt til slutten av det tredje århundret.

Se Eretria og Rødfigurvaser

Republikken Venezia

Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.

Se Eretria og Republikken Venezia

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Eretria og Roma

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Eretria og Romerriket

Ruiner

Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.

Se Eretria og Ruiner

Sølv

Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.

Se Eretria og Sølv

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Se Eretria og Senantikken

Sentral-Hellas

Sentral-Hellas (egentlig Fastlandshellas, gresk Στερεά Ελλάδα – Stereá Elláda) er en av tretten periferier i Hellas.

Se Eretria og Sentral-Hellas

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Se Eretria og Sicilia

Sirene (mytologi)

Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.

Se Eretria og Sirene (mytologi)

Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)

Slaget ved Khaironeia (gresk: Μάχη της Χαιρώνειας) ble utkjempet i 338 f.Kr.

Se Eretria og Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)

Slaget ved Plataiai

Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.

Se Eretria og Slaget ved Plataiai

Svartfigurvaser

Athene bærer aigis, attisk hydria med svartfigur av potmakeren Panphaios (signert) og vasemaleren «Euphiletosmaleren», ca. 540 f.Kr. Funnet i Toscanella, Cabinet des Médailles, BNF (Paris), De Ridder n°254 Svartfigurvaser (gresk 'μελανόμορφα, melanomorpha) var en gresk teknikk og stil på antikkens greske keramikk hvor dekorasjonen framstår som svarte silhuetter på en rød bakgrunn.

Se Eretria og Svartfigurvaser

Terrakotta

Etruskisk kvinne av terrakotta Den kinesiske Terrakotta-hæren i Xian Terrakotta (fra italiensk terracotta, «bakt jord») er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer.

Se Eretria og Terrakotta

Themistokles

Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»; født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører.

Se Eretria og Themistokles

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Se Eretria og Thesevs

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Se Eretria og Thukydid

Tinos

Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet.

Se Eretria og Tinos

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Se Eretria og Titus Livius

Torso

Torso, en antikk skulptur fra Romerriket. Torso er menneskes overkropp, foruten armer, bein, og hode.

Se Eretria og Torso

UTC+02.00

''UTC+02.00'':Blå - vintertid nordlige halvkule og sommertid sørlige halvkuleOransje - vintertid sørlige halvkule og sommertid nordlige halvkuleGul - hele åretLys blå - havområder UTC+02.00 er et belte av tidssoner som ligger to timer før standardtiden UTC.

Se Eretria og UTC+02.00

Verb

Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.

Se Eretria og Verb

1885

1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Eretria og 1885

1890-årene

-- 1890 -- 1891 -- 1892 -- 1893 -- 1894 -- 1895 -- 1896 -- 1897 -- 1898 -- 1899 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.

Se Eretria og 1890-årene

1891

1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen.

Se Eretria og 1891

1940-årene

*Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år.

Se Eretria og 1940-årene

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Se Eretria og 1956

1960-årene

John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.

Se Eretria og 1960-årene

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.

Se Eretria og 20. århundre

5. århundre

5.

Se Eretria og 5. århundre

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

Se Eretria og 6. århundre

Se også

Bosetninger etablert i 1824

Byer i antikkens Hellas

Kommuner i Sentral-Hellas

, Homer, Hoplitt, Hydria, Iliaden, Ischia, Italia, Janus (mytologi), John Boardman, Jonere, Jordskjelv, Justinian I den store, Kea, Keramikk, Khalkis, Khíos, Konstantinopel, Kristendom, Kumae, Lekyth, Louvre, Malaria, Mesopotamia, Metall, Milet, Mitridates VI av Pontos, Nekropolis, Neolittisk tid, Normannere, Odyssevs, Oldtidens Makedonia, Peloponneskrigen, Perserriket, Platon, Plutark, Polis, Polybios, Pontos (oldtidsrike), Psará, Purpur, Rødfigurvaser, Republikken Venezia, Roma, Romerriket, Ruiner, Sølv, Senantikken, Sentral-Hellas, Sicilia, Sirene (mytologi), Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.), Slaget ved Plataiai, Svartfigurvaser, Terrakotta, Themistokles, Thesevs, Thukydid, Tinos, Titus Livius, Torso, UTC+02.00, Verb, 1885, 1890-årene, 1891, 1940-årene, 1956, 1960-årene, 20. århundre, 5. århundre, 6. århundre.