Innholdsfortegnelse
42 relasjoner: Ad hoc, Ad hominem-argument, Aksent (tankefeil), Antikken, Antoine Arnauld den yngre, Appell til konsekvens, Argument (filosofi), Argumentum ad baculum, Aristoteles, Arne Næss, Arthur Schopenhauer, Avledningsmanøver, Ønsketenkning, De frie kunstene, Dialektikk, Erkjennelsesteori, Feilslutning, Francis Bacon, Gresk, Jean Buridan, Jeremy Bentham, John Locke, John Stuart Mill, Karl Popper, Konklusjon, Korrelasjon medfører kausalitet, Latin, Logikk, Matematisk logikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Offentlighet, Post hoc ergo propter hoc, Premiss, Propaganda, Protokoll, Psykologi, Reklame, Skolastikk, Sofistiske gjendrivelser, Stråmann, William av Ockham, 1973.
- Filosofisk logikk
- Informasjon
Ad hoc
Ad hoc er uttrykk fra latin, og betyr ordrett «til / for dette», og underforstått «til dette formål».
Ad hominem-argument
Ad hominem-argument (latin argumentum ad hominem, «argument mot mennesket»), eller personangrep, er en tankefeil der en søker å tilbakevise et argument ved å gå til angrep på den personen eller organisasjonen som fremsetter argumentet i stedet for å tilbakevise selve argumentet.
Se Tankefeil og Ad hominem-argument
Aksent (tankefeil)
Aksent er en tankefeil som kan inntreffe i argumenter der utsagn er flertydige og utsagnet får forskjellig betydning avhengig av hvilket ord den som uttaler det legger vekt på (altså med trykk eller tonefall).
Se Tankefeil og Aksent (tankefeil)
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antoine Arnauld den yngre
Antoine Arnauld den yngre (født 5. februar 1612 i Paris; død 8. august 1694 i Brussel) var en fransk teolog, filosof og matematiker, sønn til Antoine Arnauld den eldre, bror til Marie Angélique Arnauld.
Se Tankefeil og Antoine Arnauld den yngre
Appell til konsekvens
Appell til konsekvens (lat. argumentum ad consequentiae) er en tankefeil der en argumenterer for at en oppfatning er usann / sann fordi hvis du antok at den var usann / sann så ville det implisere noe du helst ikke ville tro.
Se Tankefeil og Appell til konsekvens
Argument (filosofi)
Et argument i filosofisk forstand er den mest grunnleggende og fullstendige del i et resonnement.
Se Tankefeil og Argument (filosofi)
Argumentum ad baculum
Argumentum ad baculum, eller appell til trussel er en tankefeil som er et spesialtilfelle av argumentum ad consequentiam, eller "appell til konsekvens".
Se Tankefeil og Argumentum ad baculum
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Arthur Schopenhauer
Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.
Se Tankefeil og Arthur Schopenhauer
Avledningsmanøver
Avledningsmanøver er en handling som blir uført for å trekke oppmerksomhet fra en annen handling.
Se Tankefeil og Avledningsmanøver
Ønsketenkning
Ønsketenkning er en tankefeil som er et spesialtifelle av appell til følelser, der man tror eller ikke tror noe fordi man ønsker at det var sant, eller ville like det hvis det var sant.
De frie kunstene
'''Septem artes liberales'''fra «''Hortus deliciarium''» av Herrad von Landsberg (ca. 1180) De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.
Se Tankefeil og De frie kunstene
Dialektikk
Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Tankefeil og Erkjennelsesteori
Feilslutning
En feilslutning er en samlebetegnelse for argumenter som har en logisk form som ikke er gyldig.
Francis Bacon
Francis Bacon, 1.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Jean Buridan
''Expositio et quaestiones'' i Aristoteles ''De Anima'' av Jean Buridan (1362?) Jean Buridan, også kjent under den latinske navneformen Johannes Buridanus (født ca 1295 i Béthune sør for Lille i Frankrike, død 1358, - muligens noe senere), var en fransk logiker og filosof, utdannet i Paris.
Jeremy Bentham
Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en britisk filosof.
Se Tankefeil og Jeremy Bentham
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
John Stuart Mill
John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning.
Se Tankefeil og John Stuart Mill
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Konklusjon
En konklusjon er en slutning tatt på grunnlag av en rekke premisser overveielser, observasjoner eller undersøkelser.
Korrelasjon medfører kausalitet
Korrelasjon medfører kausalitet (latin: post hoc ergo propter hoc) er en feilslutning som er vanlig i statistisk analyse.
Se Tankefeil og Korrelasjon medfører kausalitet
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Matematisk logikk
Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.
Se Tankefeil og Matematisk logikk
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.
Se Tankefeil og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Offentlighet
Begrepet offentlighet henger sammen med det tyske ordet for «åpen», offen, og betegner den del av samfunnslivet som er åpent, i prinsippet for enhver, og ikke lukket, det vil si «privat».
Post hoc ergo propter hoc
Post hoc ergo propter hoc (latin: «Etter dette, derfor på grunn av dette») er en tankefeil om kausalitet.
Se Tankefeil og Post hoc ergo propter hoc
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig.
Protokoll
Protokoll kan referere til.
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Reklame
Åbetale fattige mennesker til å holde opp et reklameskilt er en av de eldste formene for reklamering. Reklame er en form for budskap for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder.
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Sofistiske gjendrivelser
Aristoteles. Kopi av byste som tilskrives kunstneren Lysippos. Finnes i Louvre. Sofistiske gjendrivelser (gresk: Περὶ σοφιστικῶν ἐλέγχων, latin: De sophisticis elenchis) er den sjette boka i Aristoteles' standardverk om logikk med samlenavnet Organon.
Se Tankefeil og Sofistiske gjendrivelser
Stråmann
En stråmann En stråmann er en menneskeformet dukke laget av strå stappet inn i klær eller noe annet passende.
William av Ockham
William av Ockham (også stavet Occam) (født ca. 1285 i Surrey i England, død 10. april 1347 i München) var en engelsk fransiskaner, skolastisk filosof og teolog.
Se Tankefeil og William av Ockham
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se også
Filosofisk logikk
- Aristoteles
- Definisjon
- Enquête
- Filosofisk logikk
- Fornuft
- Modallogikk
- Naturlig språk
- Navn
- Paradoks
- Referanseverk
- Retorikk
- Sannhet
- Tankefeil
Informasjon
- Informasjon
- Informasjonsforvaltning
- Informasjonssamfunn
- Informasjonsvitenskap
- Innsidehandel
- Kalkulasjon
- Mental modell
- Primærdata
- Statistikk
- Tankefeil
Også kjent som Argumentasjonsfeil, Logisk feilslutning.