Raskere tilgang enn browser!
260 relasjoner: Afghanistan, Aleksander I av Russland, Aleksander II av Russland, Aleksander III av Russland, Aleksandr Nevskij, Aleksandr Pusjkin, Aleksej Leonov, Anna av Russland, Anna Karenina, Boris Godunov, Boris Jeltsin, Den afghansk-sovjetiske krig, Den andre Tsjetsjenia-krigen, Den første Tsjetsjenia-krigen, Den kalde krigen, Den polsk-russiske krig (1654–1667), Den russisk-ortodokse kirke, Den russiske borgerkrigen, Den store urotiden, Dmitrij Donskoj, Dmitrij Medvedev, Elisabeth av Russland, Europa, Falske Dmitrij I av Russland, Første verdenskrig, Fjodor I av Russland, Fjodor II av Russland, Fjodor III av Russland, Frankrike, Gotere, Ivan I av Russland, Ivan III av Russland, Ivan IV av Russland, Ivan Turgenev, Ivan VI av Russland, Japan, Jaroslav I av Kyiv, Josef Stalin, Jurij Andropov, Jurij Gagarin, Katarina I av Russland, Katarina II av Russland, Kievriket, Konstantin Tsjernenko, Konstantinopel, Kreml (Moskva), Krig og fred, Krigen i Donbas, Krigen i Sør-Ossetia 2008, Krigen i Ukraina, ..., Krim, Krim-khanatet, Kronstadt, Kyiv, Leonid Bresjnev, Lev Tolstoj, Liste over Russlands monarker, Luna 2, Mikhail av Russland, Mikhail Gorbatsjov, Moldova, Mongolenes invasjon av Kievriket, Mongolriket, Moskva, Napoléon Bonaparte, Nikita Khrusjtsjov, Nikolaj Gogol, Nikolaj I av Russland, Nikolaj II av Russland, Novgorod, Oleg av Novgorod, Patriark, Paul I av Russland, Peter I av Russland, Peter II av Russland, Peter III av Russland, Polen, President, Preussen, Pskov, Riga, Romanov, Rurik, Russland, Russlands anneksjon av Krim i 2014, Russlands invasjon av Ukraina 2022, SALT-avtalene, Skandinavia, Slaget ved Kulikovo, Slaget ved Narva, Slaget ved Warszawa, Sotsji, Sovjetunionens kommunistiske parti, Sovjetunionens romstasjoner, Sputnik 1, St. Petersburg, St. Sofia-katedralen (Kyiv), St. Sofia-katedralen (Novgorod), Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Storbritannia, Storfyrstedømmet Moskva, Sverige, Taras Bulba, Tsar, Tsjekkoslovakia, Tsjernobyl-ulykken, Tsjetsjenia, Tyrkia, Tyskland, Vasilij III av Russland, Væring, Viking, Vinter-OL 2014, Vladimir, Vladimir I, Vladimir Ivasjko, Vladimir Lenin, Vladimir Monomakh, Vladimir Putin, VM i fotball 2018, Vostok 1, Wien, 1015, 1019, 1037, 1043, 1050, 1054, 1093, 1113, 1125, 1169, 1223, 1237, 1249, 1252, 1263, 1303, 1325, 1327, 1328, 1340, 1353, 1359, 1367, 1380, 1389, 1425, 1462, 1477, 1505, 1510, 1533, 1547, 1571, 1584, 1589, 1598, 1605, 1607, 1610, 1612, 1613, 1619, 1645, 1652, 1654, 1655, 1658, 1665, 1667, 1669, 1676, 1682, 1689, 1697, 1700, 1709, 1712, 1725, 1727, 1730, 1735, 1739, 1740, 1741, 1756, 1761, 1762, 1763, 1769, 1783, 1796, 1801, 1810, 1812, 1814, 1815, 1825, 1833, 1834, 1853, 1854, 1855, 1862, 1866, 1869, 1877, 1881, 1888, 1894, 1904, 1905, 1905-revolusjonen, 1906, 1913, 1914, 1917, 1918, 1920, 1921, 1922, 1924, 1939, 1941, 1947, 1953, 1957, 1959, 1961, 1964, 1965, 1968, 1970, 1971, 1972, 1979, 1982, 1983, 1985, 1986, 1989, 1991, 1997, 1999, 2004, 2008, 362, 830, 860, 862, 879, 882, 912, 945, 964, 972, 973, 977, 980. Utvid indeks (210 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Afghanistan · Se mer »
Aleksander I av Russland
Aleksander I av Russland (russisk: Александр I Павлович; født i St. Petersburg, død i Taganrog) var tsar av Det russiske keiserriket 1801-1825, kjent fra Napoleonskrigene og som skaperen av Den hellige alliansen.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksander I av Russland · Se mer »
Aleksander II av Russland
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич; født i Kreml,Moskva i Russland, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksander II av Russland · Se mer »
Aleksander III av Russland
Aleksander III (russisk: Александр III Александрович; født i St. Petersburg, død i Livadija på Krim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksander III av Russland · Se mer »
Aleksandr Nevskij
Sankt Aleksander Nevskij (Алекса́ндр Яросла́вич Не́вский på russisk; transkripsjon: Aleksandr Jaroslavitsj Nevskij) (født 30. mai 1220, død 14. november 1263) var storfyrste av Novgorod og Vladimir gjennom noen av de tøffeste tidene av russisk historie.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksandr Nevskij · Se mer »
Aleksandr Pusjkin
Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin (russisk: Александр Сергеевич Пушкин; født i Moskva, død i St. Petersburg) var en russisk forfatter, av mange regnet som Russlands største dikter og grunnlegger av den moderne russiske litteratur.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksandr Pusjkin · Se mer »
Aleksej Leonov
Aleksej Arkhipovitsj Leonov (russisk: Алексе́й Архи́пович Лео́нов; født 30. mai 1934 i Listvjanka i Sovjetunionen, død 11. oktober 2019 i Moskva) var en sovjetrussisk offiser og kosmonaut som 18.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Aleksej Leonov · Se mer »
Anna av Russland
Anna I av Russland (russisk Анна Ивановна, Anna Ivanovna) (født, død) var regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Anna av Russland · Se mer »
Anna Karenina
Anna Karenina malt av Henrich Manizer (1847-1925). Romanens åpningssetning er kjent: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte». Anna Karenina (russisk Анна Каренина) er en roman av den russiske forfatteren Lev Tolstoj, først publisert i tidsskriftet Russkiy Vestnik i årene 1873–1877, og deretter i bokform i 1878.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Anna Karenina · Se mer »
Boris Godunov
Boris Fjodorovitsj Godunov (russisk Бори́с Фёдорович Годуно́в; født 1552, død 13. april 1605) var Russlands regent fra 1598 til 1605.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Boris Godunov · Se mer »
Boris Jeltsin
Boris Nikolajevitsj Jeltsin (1931–2007) var en russisk ingeniør og politiker som var Russlands president fra 1991 til 1999.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Boris Jeltsin · Se mer »
Den afghansk-sovjetiske krig
Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–1989, var en væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan og Sovjetunionen på den ene siden, og islamistiske opprørere fra «mujahedin» på den andre.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den afghansk-sovjetiske krig · Se mer »
Den andre Tsjetsjenia-krigen
Den andre Tsjetsjenia-krigen (russisk: Втора́я чече́нская война́; Vtoraja tsjetsjenskaja vojna), offisielt kalt Kontraterroristoperasjonen (контртеррористической операцией; kontrterroristntsjeskoj operatsijej; КТО) og i de senere fasene bedre kjent som Krigen i Nord-Kaukasus, var en konflikt mellom Den russiske føderasjon og tsjetsjenske og andre nordkaukasiske separatister støttet av muslimske frivillige mujahedin.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den andre Tsjetsjenia-krigen · Se mer »
Den første Tsjetsjenia-krigen
Den første Tsjetsjenia-krigen (russisk: Пе́рвая чече́нская война́; Pervaja tsjetsjenskaja vojna; tsjetsjensk: Дуьххьара нохчи-оьрсийн тIом; Duuxẋara noxçi-örsii thom; den første tsjetsjensk-russiske krig), også kjent som krigen i Tsjetsjenia, var en konflikt mellom Den russiske føderasjon og den tsjetsjenske republikken Itsjkeria som ble utkjempet mellom desember 1994 og august 1996.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den første Tsjetsjenia-krigen · Se mer »
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den kalde krigen · Se mer »
Den polsk-russiske krig (1654–1667)
Den polsk-russiske krig (1654–1667) er også kalt krigen for Ukraina og det var den siste store krigen mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den polsk-russiske krig (1654–1667) · Se mer »
Den russisk-ortodokse kirke
Den russisk-ortodokse kirke (Русская православная церковь) eller Moskva-patriarkatet (Московский патриархат) er i dag den største av de ortodokse kirker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den russisk-ortodokse kirke · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Den store urotiden
Den store urotiden (russisk Смутное время, Smutnoje vremja) er betegnelse på en periode i Russlands historie, fra 1598 til 1613 og som kjennetegnes ved en stor politisk, sosial og økonomisk krise som førte til en midlertidig kollaps for den russiske staten.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Den store urotiden · Se mer »
Dmitrij Donskoj
Forsvaret av Moskva mot Tokhtamysj i 1382 Dmitrij Ivanovitsj Donskoj (russisk: Дми́трий Донско́й, oversatt: Dimitrij av Don; født 12. oktober 1350 i Moskva, død 19. mai 1389 samme sted) var sønn av Ivan II av Moskva, og fyrste av Moskva fra 1359 og storfyrste av Vladimir fra 1363 til sin død.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Dmitrij Donskoj · Se mer »
Dmitrij Medvedev
Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev (russisk: Дмитрий Анатольевич Медведев; født 14. september 1965 i Leningrad) er en russisk politiker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Dmitrij Medvedev · Se mer »
Elisabeth av Russland
Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Elisabeth av Russland · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Europa · Se mer »
Falske Dmitrij I av Russland
Falske Dmitrij I (født 1581, død) var tsar i Russland fra 21.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Falske Dmitrij I av Russland · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Første verdenskrig · Se mer »
Fjodor I av Russland
Fjodor I av Russland (russisk: Фёдор I Иоаннович) (født 31. mai 1557, død) var den siste tsar fra Rurikdynastiet, sønn av Ivan IV (den grusomme) og Anastasia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Fjodor I av Russland · Se mer »
Fjodor II av Russland
Tsar Boris Godunov observerer sin sønns studier, maleri av N. Nekrasov fra det 19. århundre Fjodor II av Russland (russisk Фёдор II Борисович) (født 1589, død 20. juni 1605) var tsar av Russland fra 13.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Fjodor II av Russland · Se mer »
Fjodor III av Russland
Fjodor III (russisk: Фёдор III Алексеевич) (født, død), sønn av Aleksej Mikhajlovitsj (1629–1676) og Maria Ilinisjna Miloslavskaja (1626–1669), tsar fra 8. februar 1676 til sin død.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Fjodor III av Russland · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Frankrike · Se mer »
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Gotere · Se mer »
Ivan I av Russland
Ivan Danilovitsj Kalita (russisk: Ива́н I Дани́лович Калита́, født 1288, død 31. mars 1340, kalt «Ivan pengesekken») var fyrste av Moskva (fra 1325), storfyrste av Vladimir (fra 1328) og sønn av Daniil Aleksandrovitsj.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Ivan I av Russland · Se mer »
Ivan III av Russland
Ivan III Vasiljevitsj (1440–1505), også kjent som Ivan den store, var storfyrste av Storfyrstedømmet Moskva, og brukte også den mer storslåtte tittelen «storfyrste av hele Russland» (i vestlig litteratur ofte feilaktig oversatt som «alle Russland»).
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Ivan III av Russland · Se mer »
Ivan IV av Russland
Ivan IV (født 25. august 1530, død) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Ivan IV av Russland · Se mer »
Ivan Turgenev
Turgenev på jakt. Maleri av Nikolai Dmitriev-Orenburgsky, 1879. Gjennombruddsromanen ''En jegers dagbok'' (1852) handler ikke egentlig om jakt, jaktturen er en rammefortelling rundt fortellerens vandringer og samtaler med jegeren Jermolaj, hvori respekten for de livegne bøndene øker. Romanen huskes også for gripende landskapsskildringer.Snorre Evensberget. ''Litterært leksikon''. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8 Turgenjevs grav. «Han speiler ikke det evige menneske, som Tolstoj og Dostojevskij gjør det, men sin tidsalder speiler han mer troverdig enn noen av dem.» Ivan Sergejevitsj Turgenev (født, død) var en russisk romanforfatter og dramatiker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Ivan Turgenev · Se mer »
Ivan VI av Russland
Ivan VI av Russland (russisk: Иван VI; Иван Антонович, Ivan Antonovisj; født 23. august 1740, død 16. juli 1764) ble utropt som keiser av det russiske keiserdømmet fra oktober til 1740 til desember 1741 mens han var et nyfødt barn, men kom aldri til faktisk å regjere.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Ivan VI av Russland · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Japan · Se mer »
Jaroslav I av Kyiv
Jaroslav I (ukrainsk: Ярослав, russisk: Ярослав, kristennavn: Georg, norrønt: Jarizleifr, kalt Jaroslav den vise; født 978, død 20. februar 1054) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Jaroslav I av Kyiv · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Josef Stalin · Se mer »
Jurij Andropov
Jurij Vladimirovitsj Andropov (russisk: Юрий Владимирович Андропов; født i Nagutskaja, død 9. februar 1984 i Moskva) var en sovjetisk politiker som var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) fra 12.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Jurij Andropov · Se mer »
Jurij Gagarin
Jurij Aleksejevitsj Gagarin (russisk: Юрий Алексеевич Гагарин; født 9. mars 1934, død 27. mars 1968) var en sovjetisk kosmonaut som ble det første menneske i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Jurij Gagarin · Se mer »
Katarina I av Russland
Katarina I av Russland (russisk: Екатерина I Алексеевна, Jekaterina I Aleksejevna) (født, død) var gift med Peter I av Russland og keiserinne av Russland fra 1725 til sin død.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Katarina I av Russland · Se mer »
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Katarina II av Russland · Se mer »
Kievriket
Kievriket (også kjent som Kyiv-Rus, Kiev-Russland eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – Kyjivs’ka Rus’; russisk: Киевская Русь – Kijevskaja Rus’, kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – Kyjev’ska Rus’) var en stat som eksisterte fra ca.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Kievriket · Se mer »
Konstantin Tsjernenko
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Konstantin Tsjernenko · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Konstantinopel · Se mer »
Kreml (Moskva)
Kreml i Moskva (russisk: Московский Кремль) er et historisk festningsverk midt i Russlands hovedstad Moskva, med utsikt til Moskvaelva i sør, Vasilijkatedralen (som ofte feilaktig anses som en del av eller hele Kreml), Den røde plass i øst og Alexander-hagen i vest.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Kreml (Moskva) · Se mer »
Krig og fred
Russlandsfelttoget som var begynnelsen på slutten for keiser Napoleons makt i Europamaleri av Adolph Northen Krig og fred (russisk: Война и мир) er en historisk roman av Lev Tolstoj, utgitt i 1869.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krig og fred · Se mer »
Krigen i Donbas
Ruiner av Donetsk internasjonale lufthavn 24. desember 2014 Krigen i Donbas, også kjent som Krigen i Øst-Ukraina, er en pågående konflikt i regionen Donbas øst i Ukraina.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krigen i Donbas · Se mer »
Krigen i Sør-Ossetia 2008
Krigen i Sør-Ossetia var forårsaket av at republikken Sør-Ossetia – med støtte av Russland – krevde selvstendighet fra Georgia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krigen i Sør-Ossetia 2008 · Se mer »
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina, også kjent som den russisk-ukrainske krigen, er en langvarig væpnet konflikt mellom Russland og Ukraina.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krigen i Ukraina · Se mer »
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krim · Se mer »
Krim-khanatet
Krim-khanatet var en tatar-stat som eksisterte fra 1441 til 1783.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Krim-khanatet · Se mer »
Kronstadt
Kronstadt (russisk: Кронштадт, tysk: Kronstadt – «kroneby») er en by i Russland på øya Kotlin i Finskebukta (forbundet med en veidemning til fastlandet) i nærheten av St. Petersburg.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Kronstadt · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Kyiv · Se mer »
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Leonid Bresjnev · Se mer »
Lev Tolstoj
Lev Nikolajevitsj Tolstoj (russisk: Лев Николаевич Толстой,; født i Tula, død i Astapovo i det nåværende Lipetsk oblast) var en russisk forfatter av romaner og essayer, dramatiker og filosof.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Lev Tolstoj · Se mer »
Liste over Russlands monarker
Liste over Russlands monarker er en oversikt over herskende monarker av Vladimir-Suzdal, Moskva og Russland.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Liste over Russlands monarker · Se mer »
Luna 2
Luna 2 var en sovjetisk romsonde som krasjlandet på månens overflate 13. september 1959, like øst for Mare Serenitatis.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Luna 2 · Se mer »
Mikhail av Russland
Mikhail Fjodorovitsj Romanov (russisk: Михаил Фёдорович Романов) (født 12. juli 1596, død 13. juli, 1645), var sønn av Fjodor Nikititsj Romanov («Filaret») og Xenia Ivanova Tsjestova («Marfa»).
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Mikhail av Russland · Se mer »
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Mikhail Gorbatsjov · Se mer »
Moldova
Moldova, offisielt Republikken Moldova, er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Moldova · Se mer »
Mongolenes invasjon av Kievriket
Mongolenes invasjon av Russland på 1200-tallet førte til Kievrikets endelige fall og begynnelsen på flere hundre år med tatarsk styre i Russland.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Mongolenes invasjon av Kievriket · Se mer »
Mongolriket
Det mongolske riket (mongolsk: Mongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrillisk: Монголын эзэнт гүрэн), som eksisterte mellom det 13.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Mongolriket · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Moskva · Se mer »
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Napoléon Bonaparte · Se mer »
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Nikita Khrusjtsjov · Se mer »
Nikolaj Gogol
Nikolaj Vasiljevitsj Gogol (russisk Николай Васильевич Гоголь, ukrainsk Микола Васильович Гоголь – Mykola Vasiljovytsj Hohol, født i Velikije Sorotsjinsky nær Poltava, død i Moskva) var en russisk forfatter og dramatiker av ukrainsk herkomst.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Nikolaj Gogol · Se mer »
Nikolaj I av Russland
Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Nikolaj I av Russland · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Novgorod
Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Novgorod · Se mer »
Oleg av Novgorod
''Oleg blir sørget over av krigerne sine'' (1899). Oleg av Novgorod (eller Oleg av Kyiv) var konge eller en væring-høvding som flyttet rusernes hovedstad fra Novgorod til Kyiv og grunnla Kyivriket som ble mektigere enn det Novgorodske.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Oleg av Novgorod · Se mer »
Patriark
En patriark er en biskop med særskilt høy status.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Patriark · Se mer »
Paul I av Russland
right Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич; født i St. Petersburg, død samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Paul I av Russland · Se mer »
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Peter I av Russland · Se mer »
Peter II av Russland
Peter II av Russland (russisk: Пётр II Алексеевич, Pjotr II Aleksejevitsj) (født i St. Petersburg, død i Moskva) var russisk keiser fra 1727 til sin død i 1730.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Peter II av Russland · Se mer »
Peter III av Russland
Peter III (russisk: Пётр III Федорович eller Pjotr III Fjodorovitsj født 21. februar 1728 på Kiel slott i hertugdømmet Holstein som Karl Peter Ulrich, død i Ropsja-palasset ved St. Petersburg) var tsar av Russland i seks måneder i 1762.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Peter III av Russland · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Polen · Se mer »
President
President er egentlig en leder for et presidium, et styre.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og President · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Preussen · Se mer »
Pskov
''Stefan Batorys beleiring av Pskov'', av Karl Brullov Dusinvis av gamle kirker finnes over hele Pskov. Pskov fra byens kreml Pskov (russisk: Псков) er en gammel by i Pskov oblast i Russland.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Pskov · Se mer »
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Riga · Se mer »
Romanov
Nikolai II - Den siste Tsar Romanov (Romanow) var det russiske dynastiet som hersket over Russland fra 1613 til 1730, da det døde ut på sverdsiden med Peter II av Russland.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Romanov · Se mer »
Rurik
Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av Apollinarij Vasnetsov. Rurik (født ca. 830, død ca. 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, og bygget Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Rurik · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Russland · Se mer »
Russlands anneksjon av Krim i 2014
Russlands anneksjon av Krim i 2014, også kjent som Krimkrisen 2014, og Krim-konflikten i 2014, fant sted etter at Russland invaderte halvøya Krim mot slutten av februar 2014.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Russlands anneksjon av Krim i 2014 · Se mer »
Russlands invasjon av Ukraina 2022
Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Russlands invasjon av Ukraina 2022 · Se mer »
SALT-avtalene
USAs president Gerald Ford og Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev. SALT-avtalene (Strategic Arms Limitation Talks) var to omganger av nedrustningsforhandlinger og -avtaler mellom Sovjetunionen og USA.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og SALT-avtalene · Se mer »
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Skandinavia · Se mer »
Slaget ved Kulikovo
Slaget ved Kulikovo, fremstilling fra 1890-tallet Slaget ved Kulikovo den 8. september 1380 stod mellom en russisk og en tartar-mongolsk hær.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Slaget ved Kulikovo · Se mer »
Slaget ved Narva
Slaget ved Narva i den store nordiske krig fant sted og er en av de største seirene i den svenske militærhistorien.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Slaget ved Narva · Se mer »
Slaget ved Warszawa
Slaget ved Warszawa var et slag under den polsk-sovjetiske krig.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Slaget ved Warszawa · Se mer »
Sotsji
Sotsji sett fra Svartehavet Kart som viser Sotsjis plassering i Russland. Sotsji (russisk: Сочи) er en russisk kurby ved Svartehavet ved foten av Kaukasusfjellene.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Sotsji · Se mer »
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »
Sovjetunionens romstasjoner
Romstasjonen Mir (1998) Sovjetunionen, senere Russland, har skutt opp følgende romstasjoner.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Sovjetunionens romstasjoner · Se mer »
Sputnik 1
Sputnik 1 (russisk: «Спутник 1», «Følgesvenn») var den første satellitten i bane rundt Jorden.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Sputnik 1 · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og St. Petersburg · Se mer »
St. Sofia-katedralen (Kyiv)
St.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og St. Sofia-katedralen (Kyiv) · Se mer »
St. Sofia-katedralen (Novgorod)
St. Sofia-katedralen sett fra sørvest St.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og St. Sofia-katedralen (Novgorod) · Se mer »
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Storbritannia · Se mer »
Storfyrstedømmet Moskva
Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Storfyrstedømmet Moskva · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Sverige · Se mer »
Taras Bulba
Taras Bulba (originaltittel: Тарас Бульба) er en russisk stumfilm fra 1909 regissert av Aleksandr Drankov.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Taras Bulba · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tsar · Se mer »
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tsjekkoslovakia · Se mer »
Tsjernobyl-ulykken
Jason Minshull, før 2005 Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tsjernobyl-ulykken · Se mer »
Tsjetsjenia
Kart over Tsjetsjenia Republikken Tsjetsjenia (tsjetsjensk: Нохчийн Республика; russisk: Чече́нская Респу́блика) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tsjetsjenia · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tyrkia · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Tyskland · Se mer »
Vasilij III av Russland
Vasilij III Ivanovitsj (russisk: Василий III Иванович; født 25. mars 1479, død 3. desember 1533) var storfyrste av Moskva fra 1505 til 1533.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vasilij III av Russland · Se mer »
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Væring · Se mer »
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden. Vikingene, av norrønt víkingr, var sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Viking · Se mer »
Vinter-OL 2014
Vinter-OL 2014 var de 22.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vinter-OL 2014 · Se mer »
Vladimir
Demetrius-katedralen fra 1194-97. Vladimir (kyrillisk: Влади́мир) er en by i Russland, omtrent 200 kilometer fra Moskva.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir · Se mer »
Vladimir I
Vladimir I Vladimir I Svjatoslavitsj (ukrainsk: Володимир, Volodymyr; russisk: Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kyiv.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir I · Se mer »
Vladimir Ivasjko
Vladimir Antonovitsj Ivasjko (Влади́мир Анто́нович Ивашко́; født 28. oktober 1932 i Poltava i Ukraina, død 13. november 1994) var en sovjetisk og ukrainsk politiker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir Ivasjko · Se mer »
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir Lenin · Se mer »
Vladimir Monomakh
Monomakh hviler etter jakt (maleri av Viktor Vasnetsov, c. 1900). Vladimir II Monomakh (russisk: Владимир Мономах, ukrainsk: Володимир Мономах, døpenavn: Vasilij eller Basileios) (født 1053, død 19. mai 1125) var en berømt Velikij Knjaz (Storfyrste) av Kievriket.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir Monomakh · Se mer »
Vladimir Putin
Vladimir Vladimirovitsj Putin (født 7. oktober 1952) er en russisk politiker som er Russlands president siden 2012.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vladimir Putin · Se mer »
VM i fotball 2018
VM i fotball 2018 var det 21.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og VM i fotball 2018 · Se mer »
Vostok 1
Vostok 1 var verdens første bemannede romfartøy.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Vostok 1 · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og Wien · Se mer »
1015
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1015 · Se mer »
1019
Kategori:1019.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1019 · Se mer »
1037
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1037 · Se mer »
1043
Magnus den gode brente ned Jomsborg.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1043 · Se mer »
1050
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1050 · Se mer »
1054
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1054 · Se mer »
1093
Kategori:1093.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1093 · Se mer »
1113
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1113 · Se mer »
1125
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1125 · Se mer »
1169
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1169 · Se mer »
1223
Kategori:1223.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1223 · Se mer »
1237
Kategori:1237.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1237 · Se mer »
1249
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1249 · Se mer »
1252
Kategori:1252.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1252 · Se mer »
1263
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1263 · Se mer »
1303
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1303 · Se mer »
1325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1325 · Se mer »
1327
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1327 · Se mer »
1328
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1328 · Se mer »
1340
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1340 · Se mer »
1353
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1353 · Se mer »
1359
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1359 · Se mer »
1367
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1367 · Se mer »
1380
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1380 · Se mer »
1389
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1389 · Se mer »
1425
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1425 · Se mer »
1462
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1462 · Se mer »
1477
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1477 · Se mer »
1505
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1505 · Se mer »
1510
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1510 · Se mer »
1533
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1533 · Se mer »
1547
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1547 · Se mer »
1571
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1571 · Se mer »
1584
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1584 · Se mer »
1589
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1589 · Se mer »
1598
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1598 · Se mer »
1605
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1605 · Se mer »
1607
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1607 · Se mer »
1610
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1610 · Se mer »
1612
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1612 · Se mer »
1613
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1613 · Se mer »
1619
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1619 · Se mer »
1645
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1645 · Se mer »
1652
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1652 · Se mer »
1654
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1654 · Se mer »
1655
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1655 · Se mer »
1658
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1658 · Se mer »
1665
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1665 · Se mer »
1667
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1667 · Se mer »
1669
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1669 · Se mer »
1676
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1676 · Se mer »
1682
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1682 · Se mer »
1689
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1689 · Se mer »
1697
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1697 · Se mer »
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1700 · Se mer »
1709
1709 (MDCCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1709 · Se mer »
1712
1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1712 · Se mer »
1725
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1725 · Se mer »
1727
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1727 · Se mer »
1730
1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1730 · Se mer »
1735
1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1735 · Se mer »
1739
1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1739 · Se mer »
1740
1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1740 · Se mer »
1741
1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1741 · Se mer »
1756
1756 (MDCCLVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1756 · Se mer »
1761
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1761 · Se mer »
1762
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1762 · Se mer »
1763
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1763 · Se mer »
1769
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1769 · Se mer »
1783
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1783 · Se mer »
1796
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1796 · Se mer »
1801
1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1801 · Se mer »
1810
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1810 · Se mer »
1812
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1812 · Se mer »
1814
1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1814 · Se mer »
1815
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1815 · Se mer »
1825
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1825 · Se mer »
1833
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1833 · Se mer »
1834
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1834 · Se mer »
1853
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1853 · Se mer »
1854
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1854 · Se mer »
1855
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1855 · Se mer »
1862
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1862 · Se mer »
1866
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1866 · Se mer »
1869
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1869 · Se mer »
1877
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1877 · Se mer »
1881
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1881 · Se mer »
1888
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1888 · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1894 · Se mer »
1904
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1904 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1905 · Se mer »
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1905-revolusjonen · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1906 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1914 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1918 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1921 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1922 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1924 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1939 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1941 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1947 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1953 · Se mer »
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1957 · Se mer »
1959
1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1959 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1961 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1964 · Se mer »
1965
1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1965 · Se mer »
1968
1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1968 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1970 · Se mer »
1971
1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1971 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1972 · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1979 · Se mer »
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1982 · Se mer »
1983
1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1983 · Se mer »
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1985 · Se mer »
1986
1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1986 · Se mer »
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1989 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1991 · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1997 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 1999 · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 2004 · Se mer »
2008
2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 2008 · Se mer »
362
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 362 · Se mer »
830
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 830 · Se mer »
860
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 860 · Se mer »
862
Kategori:862.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 862 · Se mer »
879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 879 · Se mer »
882
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 882 · Se mer »
912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 912 · Se mer »
945
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 945 · Se mer »
964
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 964 · Se mer »
972
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 972 · Se mer »
973
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 973 · Se mer »
977
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 977 · Se mer »
980
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tidslinje over Russlands historie og 980 · Se mer »
