Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Adad, Arvid S. Kapelrud, Astarte, Baal, Baal, gudenes konge i Ugarit, Baal-syklusen, Babylonsk mytologi, Dagan, Danil og Aqhat, El (guddom), Fruktbarhetsreligion, Gresk mytologi, Hades, Hettittisk mytologi, Jens Braarvig, Kronos, Motu, Rolf Furuli, Sumerisk mytologi, Syria, Ugarit, Verdens Hellige Skrifter, Yammu, Zevs, 12. århundre f.Kr., 14. århundre f.Kr..
Adad
Assyriske soldater frakter en statue av Adad. Adad var en værgud i mesopotamisk mytologi.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Adad · Se mer »
Arvid S. Kapelrud
Arvid Schou Kapelrud (født 14. mai 1912 på Lillehammer, død 23. oktober 1994 i Oslo) var en norsk teolog.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Arvid S. Kapelrud · Se mer »
Astarte
Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Astarte · Se mer »
Baal
Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Baal · Se mer »
Baal, gudenes konge i Ugarit
14.-12. århundre f.Kr..Skulpturen er i Louvre Baal, gudenes konge i Ugarit er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2008.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Baal, gudenes konge i Ugarit · Se mer »
Baal-syklusen
besøksdato.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Baal-syklusen · Se mer »
Babylonsk mytologi
Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Babylonsk mytologi · Se mer »
Dagan
Dagan Dagan (eller Dagon) var en fruktbarhetsgud som er kjent fra flere steder i Midtøsten i oldtiden.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Dagan · Se mer »
Danil og Aqhat
Leirtavle med deler av teksten. Louvre. Danil og Aqhat er en tekst fra Ugarit, som skildrer barnløshet og tørketider.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Danil og Aqhat · Se mer »
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og El (guddom) · Se mer »
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Fruktbarhetsreligion · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Hades · Se mer »
Hettittisk mytologi
det sen-hettittiske rike, 13. århundre f.Kr. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Hettittisk mytologi · Se mer »
Jens Braarvig
Jens Erland Braarvig (født 17. januar 1948) er en professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Jens Braarvig · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Kronos · Se mer »
Motu
Motu (skrevet mt) er en dødsrikegud i ugarittisk mytologi.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Motu · Se mer »
Rolf Furuli
Rolf Johan Furuli (født 19. desember 1942) er en tidligere konsulent for semittiske språk ved Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap, Universitetsbiblioteket i Oslo og lektor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo inntil han gikk av med pensjon i 2011.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Rolf Furuli · Se mer »
Sumerisk mytologi
En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Sumerisk mytologi · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Syria · Se mer »
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Ugarit · Se mer »
Verdens Hellige Skrifter
Noen religioner, representert ved deres religiøse symboler, med klokken: jødedom (davidstjerne), islam (Allahs navn), buddhisme (dhammahjulet), hinduisme (om), taoisme (yin og yang), kristendom (kors) Verdens Hellige Skrifter er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Verdens Hellige Skrifter · Se mer »
Yammu
Yammu (kanaanittisk Yam) er en hav- og elvegud i ugarittisk mytologi, også kjent under navnet Naharu.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Yammu · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og Zevs · Se mer »
12. århundre f.Kr.
1159-1141.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og 12. århundre f.Kr. · Se mer »
14. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ugarittisk mytologi og 14. århundre f.Kr. · Se mer »
