Innholdsfortegnelse
36 relasjoner: Aberrasjon (astronomi), Akselerasjon, Albert Einstein, Astronomi, Atomfysikk, Bølgelengde, Coriolis-kraft, Den spesielle relativitetsteorien, Dopplereffekt, Elektron, Fiktiv kraft, Finstruktur, Foton, Frekvens, Hastighet, Hydrogenatom, Indreprodukt, Kartesisk koordinatsystem, Langsgående akse, Lydbølge, Lysets hastighet, Newtons bevegelseslover, Origo, Rødforskyvning, Referansesystem, Relativistisk Doppler-effekt, Relativitetsprinsipp, Relativitetsteori, Roterende referansesystem, Sentrifugalkraft, Spinn, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, Tyngdekraft, Vinkelfrekvens, Vinkelrett.
Aberrasjon (astronomi)
For å se en stjerne loddrett over seg må observatøren vri teleskopet en liten vinkel ''α'' mot den tilsynelatende posisjonen. Aberrasjon av lys er i astronomien er en tilsynelatende egenbevegelse av en stjerne eller et annet himmellegeme.
Se Addisjon av hastigheter og Aberrasjon (astronomi)
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Se Addisjon av hastigheter og Akselerasjon
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Addisjon av hastigheter og Albert Einstein
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Addisjon av hastigheter og Astronomi
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Se Addisjon av hastigheter og Atomfysikk
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Se Addisjon av hastigheter og Bølgelengde
Coriolis-kraft
I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten.
Se Addisjon av hastigheter og Coriolis-kraft
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Addisjon av hastigheter og Den spesielle relativitetsteorien
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Se Addisjon av hastigheter og Dopplereffekt
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Addisjon av hastigheter og Elektron
Fiktiv kraft
Fiktiv kraft er en kraft som tilsynelatende oppstår i newtonsk mekanikk når en bevegelse beskrives i et koordinatsystem som ikke er et inertialsystem.
Se Addisjon av hastigheter og Fiktiv kraft
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Se Addisjon av hastigheter og Finstruktur
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Addisjon av hastigheter og Foton
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Se Addisjon av hastigheter og Frekvens
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Se Addisjon av hastigheter og Hastighet
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Se Addisjon av hastigheter og Hydrogenatom
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Se Addisjon av hastigheter og Indreprodukt
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Addisjon av hastigheter og Kartesisk koordinatsystem
Langsgående akse
Rulling skjer rundt den langsgående aksen til et fartøy. Den langsgående akse, også kalt longitudinal akse eller longitudinell akse, er aksen til et legeme som tilsvarer retningen av dets største utstrekning.
Se Addisjon av hastigheter og Langsgående akse
Lydbølge
Lydbølger fra en sentral kilde i et medium skaper på hvert sted periodiske svingninger i mediets tetthet. Lydbølge er en bølge som beskriver utbredelse av lyd.
Se Addisjon av hastigheter og Lydbølge
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Addisjon av hastigheter og Lysets hastighet
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Addisjon av hastigheter og Newtons bevegelseslover
Origo
Origo i et todimensjonalt kartesisk koordinatsystem Origo er innen matematikk punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre.
Se Addisjon av hastigheter og Origo
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Se Addisjon av hastigheter og Rødforskyvning
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Se Addisjon av hastigheter og Referansesystem
Relativistisk Doppler-effekt
Fjerner lyskilden seg fra mottageren, oppstår det en '''rødforskyvning'''. Motsatt oppstår det en '''blåforskyvning''' når lyskilden nærmer seg mottageren. Relativistisk Doppler-effekt beskriver hvordan frekvensen eller bølgelengden for lys eller annen elektromagnetisk stråling forandres ved at lyskilden eller mottageren beveger seg relativt til hverandre.
Se Addisjon av hastigheter og Relativistisk Doppler-effekt
Relativitetsprinsipp
kartesiske koordinater beveger seg med hastighet '''v''' relativt til hverandre. Relativitetsprinsippet i sier at alle lover i fysikken er de samme i alle referansesystem uavhengig av dets bevegelse.
Se Addisjon av hastigheter og Relativitetsprinsipp
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Se Addisjon av hastigheter og Relativitetsteori
Roterende referansesystem
Et roterende referansesystem er et referansesystem som roterer relativt til et treghetssystem.
Se Addisjon av hastigheter og Roterende referansesystem
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Se Addisjon av hastigheter og Sentrifugalkraft
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Se Addisjon av hastigheter og Spinn
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Se Addisjon av hastigheter og Tidsdilatasjon
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Se Addisjon av hastigheter og Treghetssystem
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Se Addisjon av hastigheter og Tyngdekraft
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Se Addisjon av hastigheter og Vinkelfrekvens
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Se Addisjon av hastigheter og Vinkelrett