Innholdsfortegnelse
46 relasjoner: Albert Einstein, Alfred Landé, Arnold Sommerfeld, Atomkjerne, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bose-Einstein statistikk, Boson, Den spesielle relativitetsteorien, Dirac-ligning, Egenvektor, Elektrisk ladning, Elektron, Elementærpartikkel, Fermion, Finstruktur, Foton, George Uhlenbeck, Heltall, Hydrogenatom, Karakteristisk røntgenstråling, Kjemisk binding, Kommutativ lov, Kvantemekanikk, Kvantetall, Kvantisert dreieimpuls, Kvark, Landés g-faktor, Lysets hastighet, Magnetisk moment, Magnetisme, Matrise, Nøytron, Niels Bohr, Pauli-matrise, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Plancks konstant, Proton, Samuel Abraham Goudsmit, Schrödinger-ligning, Tübingen, Teoretisk fysikk, Vektor (matematikk), Vektorprodukt, Werner Heisenberg, Wolfgang Pauli.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Alfred Landé
Alfred Landé (født 13. desember 1888 i Elberfeld i Rheinland, død 30. oktober 1976 i Columbus, Ohio) var en tysk-amerikansk fysiker.
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Se Spinn og Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Bose-Einstein statistikk
Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand.
Se Spinn og Bose-Einstein statistikk
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Spinn og Den spesielle relativitetsteorien
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Egenvektor
I matematikk er en egenvektor til en lineær transformasjon T: V → V et element i vektorrommet V som ikke endrer retning når den avbildes av transformasjonen.
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Spinn og Elementærpartikkel
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
George Uhlenbeck
George Eugene Uhlenbeck (født 6. desember 1900 i Batavia, Nederlandsk Øst-India, død 31. oktober 1988 i Boulder, Colorado) var en nederlandsk-amerikansk teoretisk fysiker.
Heltall
Et heltall er et tall i mengden.
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Karakteristisk røntgenstråling
Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.
Se Spinn og Karakteristisk røntgenstråling
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Kommutativ lov
Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Kvantisert dreieimpuls
Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.
Se Spinn og Kvantisert dreieimpuls
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Landés g-faktor
Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Pauli-matrise
Hver egenvektor for spinn-1/2 tilsvarer et punkt på en kuleflate eller Bloch-sfære. Pauli-matriser er tre 2 × 2 matriser som ble innført av Wolfgang Pauli for å beskrive ikke-relativistiske partikler med spinn-1/2.
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Se Spinn og Paulis eksklusjonsprinsipp
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Samuel Abraham Goudsmit
George Uhlenbeck, Hendrik Kramers og Samuel Goudsmit omkring 1928 i Ann Arbor. Samuel Abraham Goudsmit (født 11. juli 1902 i Haag i Nederland, død 4. desember 1978 i Reno i Nevada i USA) var en nederlandsk-amerikansk fysiker.
Se Spinn og Samuel Abraham Goudsmit
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Spinn og Schrödinger-ligning
Tübingen
Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland.
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Spinn og Vektor (matematikk)
Vektorprodukt
Et parallellogram med sidekanter definert ved vektorene '''a''' og '''b''' har et areal som er gitt ved størrelsen til vektorproduktet '''a''' × '''b'''.
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.