Innholdsfortegnelse
24 relasjoner: Arnold Sommerfeld, Atomfysikk, Bohrs atommodell, Den spesielle relativitetsteorien, Dirac-ligning, Drivmoment, Elektron, Ellipse, Finstrukturkonstant, Fraunhofer-linje, Hydrogen, Hydrogenatom, Johann Balmer, Kvanteelektrodynamikk, Kvantisert dreieimpuls, Lysets hastighet, Natrium, Newtons bevegelseslover, Pauli-ligning, Paulis eksklusjonsprinsipp, Presesjon, Schrödinger-ligning, Spektrallinje, Spinn.
- Atomfysikk
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Se Finstruktur og Arnold Sommerfeld
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Se Finstruktur og Bohrs atommodell
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Finstruktur og Den spesielle relativitetsteorien
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Se Finstruktur og Dirac-ligning
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Se Finstruktur og Finstrukturkonstant
Fraunhofer-linje
Fraunhofer-linjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalaen er i ångstrøm. Fraunhofer-linjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum.
Se Finstruktur og Fraunhofer-linje
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Se Finstruktur og Hydrogenatom
Johann Balmer
Johann Balmer (født 1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.
Se Finstruktur og Johann Balmer
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Finstruktur og Kvanteelektrodynamikk
Kvantisert dreieimpuls
Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.
Se Finstruktur og Kvantisert dreieimpuls
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Finstruktur og Lysets hastighet
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Finstruktur og Newtons bevegelseslover
Pauli-ligning
Wolfgang Pauli på den tiden han utviklet teorien for partikler med spinn-1/2. Pauli-ligningen ble stilt opp av Wolfgang Pauli i 1927 og er en utvidelse av Schrödinger-ligningen.
Se Finstruktur og Pauli-ligning
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Se Finstruktur og Paulis eksklusjonsprinsipp
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Finstruktur og Schrödinger-ligning
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Se Finstruktur og Spektrallinje
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Se også
Atomfysikk
- Atomfysikk
- Atomteori
- Augereffekt
- Autoionisering
- Bohr-Sommerfeld-kvantisering
- Bohrradius
- Bohrs atommodell
- Boson
- Bremsestråling
- Compton-spredning
- Edison-Richardson-effekt
- Elektronaffinitet
- Elektronkonfigurasjon
- Elektronskall
- Elektrontetthet
- Emisjonsspekter
- Finstruktur
- Fraunhofer-linje
- H-alfa
- Hulkatodelampe
- Hyperfinstruktur
- Ionisering
- Ioniseringsenergi
- Klassisk elektronradius
- Landés g-faktor
- Larmors formel
- Moseleys lov
- Orbital
- Penning-felle
- Røntgenfluorescens
- Rydbergs formel
- Sfærisk harmonisk funksjon
- Spredning
- Spredningstverrsnitt
- Thomson-spredning