Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Antikkens Hellas, Ares, Athene, Charun, Coup de grâce, Culsu, Dødsriket, Demon, Den trojanske krig, Etruskisk mytologi, Frankrike, Gorgonene, Gresk mytologi, Hades, Haruspex, Hermes, Hesiod, Hjelm, Homer, Hybrid, Italia, Kyklop, Olympen, Orvieto, Persefone, Persevs, Persipnei, Pluton (gud), Romersk mytologi, Slanger, Tarquinia, Titaner, Vanth.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Aita og Antikkens Hellas · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Aita og Ares · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Aita og Athene · Se mer »
Charun
calyx-kratér. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også Charu eller Karun) var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita.
Ny!!: Aita og Charun · Se mer »
Coup de grâce
Coup de grâce, eller noen ganger coup de grace, betyr slag av nåde/nådestøt på fransk.
Ny!!: Aita og Coup de grâce · Se mer »
Culsu
Culsus attributt var fakkelen. Culsu er i etruskisk mytologi en kvinnelig guddom, en daimone, som vokter inngangen til underverden, sammen med Charun og Tukhulkha.
Ny!!: Aita og Culsu · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Aita og Dødsriket · Se mer »
Demon
Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen. folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt ''demonic imps''. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt. Demon (på gresk daimon, det vil si «guddom» «ånd», skrevet daemon på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro.
Ny!!: Aita og Demon · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Aita og Den trojanske krig · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Aita og Etruskisk mytologi · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Aita og Frankrike · Se mer »
Gorgonene
''Medusa,'' etter 1590, av Caravaggio Gorgonene var tre heslige kvinnevesener i gresk mytologi.
Ny!!: Aita og Gorgonene · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Aita og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Aita og Hades · Se mer »
Haruspex
Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner. Haruspex (flertall harispices) var en etruskisk prestetype som også hadde stor betydning på den romerske statskult lenge etter at den etruskiske sivilisasjon og kultur var forsvunnet.
Ny!!: Aita og Haruspex · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Aita og Hermes · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Aita og Hesiod · Se mer »
Hjelm
Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles ''sallet'' på engelsk og ''schaller'' på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall.
Ny!!: Aita og Hjelm · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Aita og Homer · Se mer »
Hybrid
Equus''. Muldyr kan ikke reprodusere. Hybrid er innen biologi et begrep som har ulike betydninger, men alle henspiller på avkom fra kjønnet formering.
Ny!!: Aita og Hybrid · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Aita og Italia · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Aita og Kyklop · Se mer »
Olympen
Olympen kan referere til.
Ny!!: Aita og Olympen · Se mer »
Orvieto
Utsikt mot Orvieto Orvieto er en by i provinsen Terni i regionen Umbria, sentralt i Italia.
Ny!!: Aita og Orvieto · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Aita og Persefone · Se mer »
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Ny!!: Aita og Persevs · Se mer »
Persipnei
Persipnei eller Phersipnai (senere Ferspnai) er i henhold til etruskisk mytologi en gudinne og dronning av underverden.
Ny!!: Aita og Persipnei · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Aita og Pluton (gud) · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Aita og Romersk mytologi · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Aita og Slanger · Se mer »
Tarquinia
Tarquinia er en by og kommune i provinsen Viterbo i regionen Lazio i Italia.
Ny!!: Aita og Tarquinia · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Aita og Titaner · Se mer »
Vanth
Vanth er i etruskisk mytologi en kvinnelig demon som tjente som psykopomp som veiledet sjelene i den etruskiske underverden, og en av de hyppigst avbildete ktoniske guder i etruskisk begravelseskunst, selv om navnet hennes bare er funnet i syv inskripsjoner.
Ny!!: Aita og Vanth · Se mer »
