Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Aleksander den store, Alexandria, Antikken, Augustus, Cæsarion, Det andre triumvirat, Det ptolemeiske kongedømme, Dio Cassius, Eufrat, Grekere, Gresk, Indus, Julius Cæsar, Kleopatra, Kleopatra Selene II, Marcus Antonius, Medere, Octavia den yngre, Oldtidens Egypt, Oldtidens kongedømme Armenia, Oldtidens Makedonia, Partia, Plutark, Ptolemaios Filadelfos, Ptolemeerdynastiet, Roma, Roman, Rome (TV-serie), Romerriket, Slaget ved Actium, Sveton, Titus Livius, Tvillinger, USA, 25. desember, 31 f.Kr., 40 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Aleksander Helios og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Aleksander Helios og Alexandria · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Aleksander Helios og Antikken · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Aleksander Helios og Augustus · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Aleksander Helios og Cæsarion · Se mer »
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Ny!!: Aleksander Helios og Det andre triumvirat · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Aleksander Helios og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Aleksander Helios og Dio Cassius · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Aleksander Helios og Eufrat · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Aleksander Helios og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Aleksander Helios og Gresk · Se mer »
Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia.
Ny!!: Aleksander Helios og Indus · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Aleksander Helios og Julius Cæsar · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Aleksander Helios og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Selene II
Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.
Ny!!: Aleksander Helios og Kleopatra Selene II · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Aleksander Helios og Marcus Antonius · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Aleksander Helios og Medere · Se mer »
Octavia den yngre
Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.
Ny!!: Aleksander Helios og Octavia den yngre · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Aleksander Helios og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Aleksander Helios og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Aleksander Helios og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Aleksander Helios og Partia · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Aleksander Helios og Plutark · Se mer »
Ptolemaios Filadelfos
Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.
Ny!!: Aleksander Helios og Ptolemaios Filadelfos · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Aleksander Helios og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Aleksander Helios og Roma · Se mer »
Roman
type.
Ny!!: Aleksander Helios og Roman · Se mer »
Rome (TV-serie)
Rome er en britisk-italiensk-amerikansk historisk dramaserie som gikk på HBO, BBC og RAI fra 2005 til 2007.
Ny!!: Aleksander Helios og Rome (TV-serie) · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Aleksander Helios og Romerriket · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Aleksander Helios og Slaget ved Actium · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Aleksander Helios og Sveton · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Aleksander Helios og Titus Livius · Se mer »
Tvillinger
Tvillinger er to søsken som har blitt til som en følge av samme svangerskap og har vært sammen i livmoren.
Ny!!: Aleksander Helios og Tvillinger · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Aleksander Helios og USA · Se mer »
25. desember
25.
Ny!!: Aleksander Helios og 25. desember · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aleksander Helios og 31 f.Kr. · Se mer »
40 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aleksander Helios og 40 f.Kr. · Se mer »
